Kjærringa i Trauet

Sagnet om kjærringa i trauet fra Rundhaugen i Nordkisa

Kjærringa i trauet.JPG 25/10-2020

SAGNET OM

KJÆRRINGA I TRAUET

 

Det finnes et sagn knyttet til Rundhaugen, som viser at folk opp gjennom tidene har ansett haugen som en gravhaug og at det var knyttet folketro til den – Sagnet om Kjærringa i Trauet:

 

En gong dreiv to lokale karer å grov i denna hauen. Det vart sagt at dom måtte grava på torsdagsnetter, og bare når det var fullmåne. Og uansett hå som hendte måtte dom itte prate ell si no. Detta sku nå vera grei skuring, og dom gikk i gang. Mens dom sto der og grov dundre det brått i hestehover, og tre karer til hest kom i full fart over toppen og rett forbi dom. Dom såg på nan, skjønte at dette var no skummelt, men sa ittno. Dom grov videre. Så plutselig kom det ei gammal kjærring over toppen. Hu akte i et stort trau, og padle med ei slei. Hu fôr samma veg som kara tel hest, og dom kunne høre at hu sa: «Je tar dom nok att, je tar dom nok att.» Kara såg på nan, men sa ittno.

 

Neste natt det bøy seg mulighet dro kara tel hauen og grov videre. Etter ei stønn hendte det samma en gong tel: Tre karer tel hest kom i full fart og vart borte. Etter kom kjærringa i trauet: «Je tar dom nok att, je tar dom nok att.» Kara holdt tett og grov videre. Men – Rundhauen er diger, så dom var itte ferdig den natta hell.

 

Trea natta sjansen bøy seg dro dom ut og grov videre. Dom hadde kommi et godt stykke ned i hauen, og hadde godt håp om å finne kostbarheter. Men som dom to gonga føre kom ryttera ferdanes over hauen, og etter kom kjærringa i tauet: «Je tar dom nok att, je tar dom nok att.» Da klarte itte den yngste å dy seg, og skreik etter kjærringa: «Nei, det gjør du nok itte!» Og med det samma orda var sagt, fôr jorda på plass att i hauen, og den lå som dom itte sku ha tii et spaetak. Da ga kara opp, gikk himmat og grov aldri meir i Rundhauen.

 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse