Frå Jesseim i gamle daar...

Olaug og Kåre gir oss enda en historie - denne gangen litt fra Jessheim :)

_______________

Frå Jessheim i gamle daar

Fra boken «Som sagt i Ullsaker» av Olaug Julseth Stokstad

Nerskrivi ta Kåre Bogstad

__________________________________________________

 

Tissperioden frå 1850 og fram tell århundreskifte bar preg ta nytenking og optimisme både her i bygda og i heile lande. Årsaken var vel at lande høllt på å rive seg laus frå union me Sverje og ble sjølstendi.

Oppgava var mange. Her i Ullsaker fanns det på den tia itte et einaste forsamlingshus eller lignenes lokkaler.

Den vanlie Ullsaker-bon’n gikk for å væra arm og væta lite, og jor og husdyrbruk vart drivin som naturalhushøld.

Ve sia ta gar’sdrifta dreiv bønnene me plankekjøring inn tell Krestjania. Denna virksomheta var dårli betalt. Jor’bruke lei under detta, men det var likevæl det bøndene tente litt peeng på . I 1851 starte bygginga ta jernba’an frå Krestjania tell Esvæl, lande’s fysste jernbane. Den veldi’e landstransporten etter denna vegen gjorde det nattui at den fysste jernba’an vart bygt her. Bøndene va rekti nok i mot ba’an. Dom var redde for å miste plankekjøringa som tross ælt hadde gitt dom litt inntekter.

Det gikk nå itte så gæli. Anlegge trakk tell seg store skarer me arbesfølk som levde under temmeli kommelie forhold. Det mangle husvære for dom. Dom måtte hølle tell i trånge og ureinslie hytter. Dei engelske insjinøra som lede bygginga gjønnom Ullsaker var losjert inn på Asper heile tia, og hadde full kost der.

Åpninga ta ba’an fant ste fysste setember i 1854, og denna dagen vart på mange måter innledninga tell ei ny ti for bygdene langs ba’an, itte minst her i Ullsaker.

 

Satssjon på Jesseim hette Trøgsta den gongen, og stassjonsbygningen som vart resst var et lafte tømmerhus i hælaan etasje i sveiserstil. Det reppresenterde en landsens hustype.

Denna stassjonsbygningen brant ner i 1904. Da vart det bygd opp att en ny og større bygning ta murstein. Det er den som står der nå.

 

Namne Trøgsta, som au var namne på poståpnerie, viste seg å skapa vansker. Det vart noon gonger forveksle me bygdenamne Trøgstad i Østfold.

I 1896 vetok postverke at namne sku væra Ullensaker, og det har truli vøri meninga at stassjon sku ha samma namne au, men slik vart’e itte.

Herrestyre foreslo at både stassjon og poståpnerie sku hette Gjessum slik som namne på omlande rundt Trøgsta stassjon var i middelaldern. Både poståpneri og jernbanestassjon fekk namne Jessum, men heller itte det sku dom få behølle lenge. Det viste seg at namne lett kunne missbrukes på en blasfemisk måte. Presta i bygda hadde tydli klaga over detta i et brev tell biskopen. Han tok opp saka i år 1900 i et brev tell herrestyre. Han foreslo namne Jessheim, og slik vart det.

Det vart stilt mange og store forventninger tell treine både ta myndigheta og følk flest. Men utviklinga gikk itte så veldi fort. Jernba’an førde tell et meir virksomt liv i bygda, og det att førde me seg meire samferssel og samkvem blant følk. Nå åpne det seg ei rå for jorbruke au, for det vart lettere å få sendt varer te Krestjania. Både slakt og levanes dyr kunne dom sende me tog på bestemte daer.

I 1890 åra starte fleire meierir opp virksomheta, og både Håvi, Ælgrim oh Jesseim meierir kunne nå sende den mjølka dom hadde tel overs met reine te Krestjania.

Plankekjørera kunne nå væra hime og drive garn bære og både jor-og husdyrbruk vart nå etter hårt mye bære. Naturhushølle i jorbruke gikk over te meir pengehushøll. Kønndyrkinga tok seg opp, men ofte skorte det på såkønn. For å bøte på detta vart det resst et kønnmaggasin, Ullsaker Bygdemaggasin. Det lag ve Trondhjemsvegen like ve der fotgjengerbrua ve messjonshuse på Jesseim er nå. Her vart det lagre kønn, og her kunne garbrukera få lånt såkønn og levere tebars att me renter om høsten. Ordninga fungerde visst itte sæli godt, men det vart forløpern tell Ullsaker Sparabank.

Tanken om å få istann n sparabank for Ullsaker kan føljes tebars te åre 1838, da det møte i Sogneselskape på Øvre Trøgsta, 5 juni, vart vedtien å opprette en sparabank.

Grunnfonde i banken sku ble ti’n frå salg ta Bygde- maggasine me kønnlagre og salg ta non eindeler som Sogneselskape åtte – ei rulleharv, en nybråttsplog, 3 bandstoler og så en sauebokk «dog saaledes at forverten, Iver h. Hovind forbeholder sig retten til dens høstull». Etter herrestyremøte på gar’n Trøgstad 19. april 1848, der plan for den påtenkte sparbanken vart vedtien, kunne banken ta tell me sett virke. Dom ansette Hans Olsen Brenni tell å betjene banken. Da han døe fortsette sønn hass, Thorvald Hansen og seinere sønn hass att, Hans Th. Brenni, som slutte omtrent 100 år etter bessfar hass hadde bynnt. Itte rart at banken vart kællt for «Brennibanken» eller «Kisa-banken» på følkemunne.

Bygdemaggasine vart fløtt te Garmon. Der har det sti heilt te det måtte fløttas for flyplass bygginga.

I den fysste tia høllt banken møta sinne på Trøgstad gar. Her vart både bankmøter og andremøter i kommun høllt helt te 1856. Da fekk kommun legd husrom hosn Hans O. Romsås på Døli, den gar’n Halvard Sundby har i dag.Her høllt så både banken og kommun tell i væl 20 år tel 1875. Da vart detta huse søllt te’n Sverre Andresen som starte forretningsdrift der.

Seinere vart Sverre Knutsen eier ta huse. Bygningen brant for non år sea. Det vart resst ny forretningsgar. Den bler nå driven ta Asbjørn Gundersen.

Like før hundreår-skifte bynte dom å legge planer for å bygge ett nytt kommunehus på Jesseim, et hus som sku brukes bare tell kommunehus. Kjøpmann Gotås ga kommun ei tomt på 3 mål på det fineste ste på Jesseim. Ullsaker Ålmenning ga ællt temmre te huse, i ællt 125 tylter stort temmer. Seinere ga Ålmenninga 25 tylter bord tell panneling ta huse og 500,- tell å gjøra arbe. Åre etter ga Ålmenninga au 10.000,- kr så huse kunne gjøras færi. Så kunne kommun ta i bruk det nyoppførte herreshuse.

Ullsaker Ålmenning bidrog au da kommun kjøft Gjestad gar i 1887 ta familien Gotås te pleieheim for bygda. Prisen var 32.000,- kr. Fysst ga Ålmenninga 6000,- kr og noe år etter betalte dom au resten ta kjøpesummen. Like før århundreskifte ku det settas opp nye hus på garn, hovedbygning, fjør og lyve. Ålmenninga ga ælle trematriala tell detta.

Da det nye store herreshuse sto færi i 1901, fløtte kommun inn me heile den administrative delen ta virksomheta. Sparabanken fløtte au inn. Huse var stortog ga rom for meire virksomhet. Akershus Amtskole høllt tell på Herreshuse vintern 1904 – 05 me Jon Sørnsen som styrer. Skooln hadde et omfattenes program som sette store krav tell undervisninga. Jon Søørensen gjorde en stor innsats. Det vart au laga tell åpne hyggemøter om kvæln, der kjente følk var me, Bjørnstjerne Bjørnson var der.

 

Håkon Løken har skrivi ner litt om denna skooln der han nemner to ta eleva; Ludvig Brusta’ frå Nansta, som bodde hos syster si, Anna Randby og Ka’l Bogsta på Ramby. Det er 8 km rå Ramby te Jesseim. Håkon Løken skreiv: «Ludvig Brusta, seinere orfører i Nansta og Ka’l Bogsta, seinere orfører i Ullsaker, dom gikk begge hår skoledag tell og frå skooln på Jesseim. Ingen hørde non gong at dom klaga over at det var lang veg».

Så vidt en kan se høllt denna Amtskooln tell på Herreshuse fram tell 1908- Den var forløper for Romerike Fylkesskole som høllt tell på Ullinsheim ve Kløfta i 15 år.

I 1940 fløtte denna skooln inn i fine lokkaler ve Norbytjenne, og vart da kællt Romerike Folkehøgskole.

Frå denna tia kan en heller itte la væra å nemne Middelskooln. Det var en uttabygding, cand. Teolog Jo’an Løken som såg behove og starte en privat middelskole på Jesseim i 1895. Tell å byne me høllt skooln tell i legde private rom. Det var fysst i 1903 at skooln kunne innvie eie hus ve Allergot. Skooln fekk etterhårt en betydeli vekst me ellever frå nabobygdene au.

Jesseim har støtt vøri sentrum i Ullsaker. Det ligger sentralt ve Trondhjemsvegen, jærnbaan og tverrvegen øst – vest. Etter at jærnbaan kom, var det vente en betydeli vekst rundt ste. Men det gikk itte så fort. Det var fysst i 1910 at Jesseim kom me blant tettstea i lande me over 200 innbyggar. Jesseim kom ganske snart tell å bli et senter for varehandel.

 

Ole Gotås kom tell Jesseim samtidi som jærnbaan, og bygde en stor buttikk som åpne i 1854. Ve sia ta buttikken dreiv’n skysstassjon.

 

En aan forretningsmann som byte på Jesseim ve dei tier var engelskmann Charles King. Buttikken hass var i huse Fredensbårr ve Trondhjemsvegen.

 

Nor’strøm Landhandel ve Jesseimkrysse, seinere Vegel, vart truli ygd like etter århundreskifte.

 

Omtrent like gammalt er huse på den andre sia ta krysse der a Margit Hølm høllt tell, seinere Bjønningsta. Der har det vøri konfeksjonsartikler, sæli dameklæer.

 

To andre klæs-buttikker var M. Furulund og Finn Ru.

 

Like ve Finn Ru-buttikken dreiv Ole Vilberg sykkelforretning. Han tarte au opp me biler og var nok den fysste ta det slage på Jesseim. Han søllte Ford biler.

 

Laaches Maskinforretning ve Trondhjemsvegen dreiv å omsette landbruksmaskiner og bygningsvarer.

 

  1. Furuseth starte opp slakteri og kjøttforetning, truli like før hundreårsskifte. Han kjøfte levanes dyr og dreiv etter den tia å væra stor slakteriomstening.

 

  1. Kværner starte opp sett slakteri og kjøttforretning no seinere.

 

Jesseim hotell vart bygd opp og starte i 1875 ta skysskaffer Julius Mørk. I 1901 søllte han tell Hans Vestengen. Han bynte å utbedre og utvie ste me en gong han hadde ti over. Ve sia ta hotellvirksomheta dreiv’n skysstassjon.

 

Fleire ta dei som hadde forrteninger på Jesseim denne tia dreiv skysstassjon ve  sia ta. En ta grunna tell det var vell at dei handlesreisene trengte skyss.

 

Ullsaker har vøri ei skyss og kjørebygd. Ve Li, 3 km nor for Jesseim er det resst en bautastein tell minne om skysskar’n som kjørde Georg Sverdrup gjønnom Ullsaker 16. februar 1814. Da skysskarn bæu favel me Sverdrup ve skysskifte på Li sier’n: «Hå De enn soer og gjør, så må De itte overgi Norje tell Sverje, og huss for æll del at Gud er attåt».

Romerike Ungdomsforbund resste dennabauta’n i 1925.

 

Etter hundreårsskifte bynte bila å gjøra sett inntog. Det ga store problem for hestekjørera, særli etter Gar’movegen. Det var sterk misnøye og det hadde vøri fleire stygge uløkker da hesta flaug ut etter møte me bila. Skysskara mente at bilkjøringa var heilt tell inte. En kjørde både bære og billire me hest – ja, ællt nytt må ha si overgangsti.

En kan merke seg at etter biltraffikken auke, var det fleire ta dei som dreiv buttikk på Jesseimsom skaffe seg bensinpumpe og søllte bensin.

 

Veibær var et sentralt ste på Jesseim. Grunnleggar’n her hette Hans Svendsen og kom frå Hakadal. Han bygde Veibær garn i 1888. I fysste etasje var det smie og hovslagervær’ste, og i aan etasje legde’n bort tell julmakar, salmakar og skreddær. Veibær smie og hjulmakervær’ste som det hette tell å byne me, vart en ta dei støsste arbesplassa i bygda. I fysste tasjen arbe det te tier opp tell 12 smeer. Sæli var det mye hesteskoing. Hit kom dom me hester som sku skos og resskap som sku vøles. Dom laga au ny resskap her og doninger. Hans Svendsen bodde ti det låge huse ve sia ta Veibær. I detta huse var det au at kjærringa tell Svendsen hadde ælle smea i kosten.

Det er visst ta dei eldste husa på Jesseim. I dag er det godt høllt ve like og er et fint innslag i gatebillede.

Denne smiua hadde au en poppulær kunde, sirkusdirektør Ka’l Norbeck. Han hadde mye hester. Vinterkvartere sett hadde han der nere som det nye helsesportssentere ligger nå. Norbeck gikk for å væra landes sterkeste mann Han gjore sterke ting i manesjen Han bøgde grovt jønn og rette ut hesteskon som ingen ting. En gong i Oslo løft’n laus et stort hestelass. Det eine bakhjule hadde kilt seg fastmellom trikkeskinna og brulegeme.

Ka’l Norbeck ga et stort pengebeløp te idretten på Jesseim. Det drog Ullsaker idrettslag nytte ta da dom sku bygge Idrettens hus i 1934. Ka’l Norbeck var en mann Jesseim kan væra bekjent ta, og han har fått si væl fortente statue nere ve stassjon.

I 1924 var det slutt me handtverks-virksomheta i Veibær-garn. Det vart ombygd tell kaffi og matservering i fysste tasje og utleie ta hybler ti andre. Thor Veibær dreiv denne virksomheta i fleire år. Attåt dreiv’n me drosjekjøring.

 

Non stor industri virksomhet kan en itte sia det har vøri på Jesseim. Men en hadde Ullsaker Dampsag og Høvleri, en solid bedrift som har gitt mange arbesplasser. I 1991 feire den 100 års jubileum.

 

Jesseim har au hatt et teglverk. Det vart starte på Døli ta’n Jo’an Norbeck. Det prodduserte murstein og takstein mest tell eie bruk i bygda. Teglverke vart drivi fram tell i 1916. Da vart det rivi ner.

 

Nere ve Langelandsfjelle var det au drivi et steinbrøtt. Det låg lettvint tell mens dom bygde jærnbaan, og var nok lett å ty tell for dom som trengte stein.

 

Ner i Kvennl’n vart det starte opp en ullvarefabbrikk. Det var hedmarkingen og husmannssønn Peder p Wætthen som fysst starte opp et fargeri i Gjestagropa og så i 1873 fløtte det over tell Kvenndal’n der han bygde opp et spnneri og veveri.

Drivkrafta var tell å byne me damp. Wætthen måtte væra en dykti og inisiativrik kar. Han fekk kjøft retten tell å reggulere Nordbytjenne og la en rørledning ner tell spinneri. Her innstallerte han en gennerator som utvikle 30 hk. Fabbrikken gikk brukbart i mange år, itte minst under krigstia 1940-45. Den måtte legge ner non år etter 2. ver’skrig. Da vart konkurransen for stor.

 

Den eineste avvisen som har starte opp på¨Jesseim er Romerikes Blad. Det skjedde i 1902 og man bak den var M. Jul Halvorsen. Han var en sentral politisk skikkelise i bygda. Han tellhørde Arbeiderparti og avisa hass var et talarør for arbeiderbevegelsen og arbeideras rettigheter.

 

Når en ser på arbeslivet og virksomheta på Jesseim i gamle daar, må en itte glømme traffikken frå det gamle grushølet. Så godt som ælt ta dei store grus-mengda som er kjørt ut derifrå er kjørt me hest. Vintersti var det en veldi traffikk her, ofte lange køer som vente på å komma tell å lesse. Arbesplassa her var itte ufali’e. To mann miste livet her etter ras i grusveggen.

 

Når en står ve «Kommun», det gamle herreshuse på Jesseim, og tenker bakover, kan en itte anne enn å bli immponert. Storgata ligger der me tedels nye og tedels oppattvøle lokkaler. Ælt er godt reggulert og bær høg stanndar. Vi aner noon ta dei gamle bygninga som har li der i fleirføldie årtier og er merker for historia om Jesseim. Rett ove’for «Kommun» ligger Sparabanken. Det er lenge sea den fløtte inn i ei’ne lokkaler ta murstein og bettong. Det skjedde i 1939.

Det er no trångere uttafor «Kommun» nå. Det var meir plass før da det hår vinter vart høllt unghest sku, remontering (krøttermarken?) og anne her.

 

«Kommun» har vøri bygdas storstue. Utalli’e er dei festa og større tellstellinga som er høllt her. Kunne dei gamle temmervegga tala kunne en nok få høre mye om store og viktie, men au m hissie og heite herrestyre debbatter. Gamlakara spara itte på krutte når dom vart skikkeli pollitisk uenie.

Hå vare et herrestyre- medlem skreiv i festtellegramme tell den argeste pollitiske motstandarn sin da’n fylte 50 år: «Grattulere med dagen, tross ælt».

 

Beliggenheta tell Jesseim har gjort at ste har trekt te seg arrangsjmang uttanfrå. Den store Rommeriksutstillingen vart høllt på Jesseim i 1927. Det var høgtidli åpning ta Kong Haakon i et svært tellt som var resst på plassen uttafor «Kommun». Rommeriks-revyn vart spellt fleire gonger. Fleire lokkale skuspellar frå Ullsaker var me. Eldre følk husser enda noon ta revyvisene.

 

I august 1920 vart Rommerike Historielag stifte på Jesseim og møtelokkale var «Kommun».

 

Ja, detta var et lite tellbakeblikk i Jesseims historie, gjort ta en ammatør. Mye meir sku sikkert vøri nemnt. Få kvinnfølk er nemt, men je er overbevit om at dessa kara som vi kan regne som grunnleggera ta Jesseim, dom var sterke og dristie forde det sto kvinnfølk bak dom.

 

 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse