Forts... Reint skærre væra...

Vi fortsetter med renhold og klesvask :)

_____________________________________________

Forts… Reint skærre væra….
Fra boken « Rakste og skrabbslått» til Olaug Julseth Stokstad
Av Kåre Bokstad

________________________________________________________________

 

 

  • Klesvask var et tungt storarbe før. Den gikk for seg utti strusse. Her hadde dom non store stamper eller avskjæringer, som mange saa. Dom var lagge og var gjort ta et hart treslag. Avskjæringa vart sætt opp på en bukk, så vaskekjærringa sku sleppe å stå alldeles tvekrokete. Hu brukte vaskebrett å hjølpe seg me når a sku gnu reint klea. Det var tungt arbe og sleit hardt på ryggen og arma. Noon steller hadde dom en slags vrimaskin som dom feste på kanten ta stampen, men dom fleste vrei vatne ut tur klea me næva.
  • Å få tørke kleer om vintarn var itte så grett. Ei snor over åmmen på kjøkkne var og å ty tel når dom måtte tørke et plagg i ei håndvending, men dom la te sies dei klea dom itte trengte så ofte, og vaske dom når vårn kom.
  • Arbeskleer, blåty og gangkleer måtte dom vaske tur oftere. Heile dagen gikk me når dom sku ha storvask. Heldi var den husmora som kunne sende bu på ei vaskekjærring te hjølp den dagen. Vatne var for’e meste reint, men om vintarn kunne det bli bront. Det kunne komma ta ureine rør eller sig frå jønnhøldi or. Da måtte dom kjøre vatten te klesvaska frå ei ile eller en bekk. Noon bråne au snø te litt finvask. Den gongen var snøøn her heilt hvit.

 

  • Såpa dom brukte var himkokt. Hu Anna Ramby frå hubygda hadde denna oppskrifta da a kokte såpe:
  • 12 liter vatten – 3 liter tran, eller hælvdelen tran og resten avfallsfett – ½ kg kaustikk soda – 1 flaske salmiakk. Kokes i to timer eller lengre.
  • Sjølve storvaska gikk for seg om vårn. Da var’e litt mildere i være, lengre daar og lettere å tørke ute. Mars måne vart au rene for å væra den måån da tye vart bleike best i sola. Om høsten var’e best bleikelys i settember men det kunne itte måle seg me mars-bleiken.
  • I mars-april tok dom fram ælle møkkaklea som var samle pp om vintarn og det vart liv og røre i strusse. Klea vart sorterde og lagt i bløtt i kallvatn over natta. Dom blande ti litt såpe og litt kjøpevaskepulver ti vatne. Dagen etter vart det fyrt opp under klesgryta eller bryggerpanna. Fysst vaske dom det hvite tye, gnudde det på brett og kokte det. Sea brukte dom oppat kokevatne te blåklea. Ullty fekk au en skvett ta det vare kokvatne, men det måtte kjøles så itte ulla tove seg og kraup.

         Skjulinga trengte dom mye vatn tel. Dom som var så heldie å bo nære ve ei elv eller et vatn, kunne samle i hop klea           og kjøre dom dit. Det var vanli å se kvinnfølk skjule kleer ve Leirelva, Rømua, Jøggåtjenne og andre vatten der det             var kringt å komma nerått. Hvitklea vart lagt ut på snøøn te bleiking.

         Når vårsola og vind hadde gjort sett, var det ti for å rulle. Den gamle steinrulla hadde plass enten nerri kjellarn eller             oppe på et lofsrom. Det var en rund kavle som dom rulle tye rundt. Så var denna tullen lagt unner ei trekasse me                 stein oppi som dom drog fram og tebars over kavvaln. Dessa rulla gjorde godt arbe. Steinrulla vart løyst av ta ei                   enklere ei. Den hadde to runne valser som hadde et fjørspenn dom kunne reggulere. Denne kunne’n veive. Men hu             gjorde nok itte så godt arbe den….

Last ned dokumentfil (175 kB) :

 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse