(Kl. 21.30)
Lørdag 25. november gikk sesongens tredje kretsstevne av stabelen på Leangen hurtigløpsbane, med Sportsklubben Falken som arrangør. 25 løpere stilte til start. Som på sesongens to tidligere stevner ble også dette velsignet med pent vær og nesten vindstille. På helgens stevne prøvde vi et nytt distanseoppsett. 2x100 meter for alle, og 1x500m for 11 år og eldre. For løperklassene 11 år og eldre var det 100m supersprint med en innledende runde (klassevis), og en etterfølgende finale der tidene på innledende runde bestemte hvem som skulle møtes i finalen uavhengig av klasse. Etter første 100m ble det en pause for å sette opp par-sammensetningen for finalen. Det ble et fartsfylt stevne der løperne ga alt, og det ble mange intense dueller i Supersprint-finalene. Siden det ikke er så ofte at samtlige løpere går 100m ble det også satt flere nye perser. Mange som var på Leangen under løpene lurte nok på hvorfor tidene på 100m (1) ikke kom opp på resultattavla i svingen, men det har sin forklaring. Les mer om dette, og livet i tidtakerbua denne stevnedagen, nedover i artikkelen. Resultater Protokoll 500m
Denne stevnedagen hadde vi en "førstereisgutt" i tidtakerbua, Øystein, som alltid har hatt oppgaver som funksjonær på isen. Jobben hans nå var å lese av de manuelle tidene fra stoppeklokkene, slik at Torill, som hadde sittet på denne posten mange ganger, kunne notere i protokollen og også regne ut tiden om bare 2 klokker ble "levert" eller en av tidtakerne ikke hadde fått klokket inn begge løperne i paret. Det er en spesiell utregningsmåte (som vi skal komme tilbake til ved en senere anledning), for man kan ikke bare "legge sammen og dele på to." Ole Johnny skulle for første gang styre el. tidtaking alene. Han hadde gjort dette en gang tidligere, men da med god hjelp av Odd, som har mange års erfaring, til hjelp om noe skulle "skjære seg". Marte satt ved stevne-PCen (som er koblet til el. tidtaking) med Kristine ved sin side, som var der for å lære til hun skal ha ansvar for PC-en på kommende helgs kretsstevne. Lars var der som backup om jentene lurte på noe. Nils Harald, som var speaker, hadde satt seg godt til rette foran mikrofonen. Klokken ble 12, og det var klart for stevnestart. Starteren ble bedt om et prøveskudd, for sjekk opp mot det elektriske tidtakeranlegget. Det er trådløs forbindelse fra senderen på startpistolen til mottakeren i bua. Men signalet slo ikke inn. I bua var det enighet om at det sikkert likevel ordnet seg med tidene når første par på 100-meteren gikk over målstreken, og cellene sendte signal inn i bua.
Første par gikk i mål, men det ble ingen reaksjon på el-tidtakinga.
Det vil si at det heller ikke kom noen tider inn på PC-en, ikke på speakerskjermen og heller ikke på tavla i svingen. Da er det viktigheten av manuell protokollføring kommer inn. Øystein leste klokker, og Torill noterte. Nå er det slik at tidtakerne leverer klokkene og får utdelt nye og er klar for neste par, mens sekretariatet leser og noterer tider. Og Øystein og Torill fikk virkelig "kjørt seg" for teknikken ville bare ikke, og på 100m går det unna for unna. Speaker måtte be "benken" om å senke tempoet litt mellom parene, for tider skulle ikke bare noteres, men også leveres videre til jentene på PC-en som manuelt måtte skrive disse inn i stevneprogrammet, og speaker som skulle formidle til løpere og lagledere over høyttaleranlegget. Slik gikk det, par for par, til alle hadde gått sin første 100m.
I pausen mens trekningen for 100m-supersprintfinalen foregikk, fikk Ole Johnny tid til å sjekke el. utstyret. Det var jo egentlig ikke noe feil, bortsett fra at batteriet på mottakeren ikke satt som det skulle. Han tok batteriet ut og satte det inn igjen, prøvde det opp mot startpistolen, og så var alt i box !! Alle i bua pustet lettet ut, etter det vi som var i bua kan kalle et kontrollert "kaos". Så var det klart for 100m-superfinale. Første par gikk i mål, men på PC-en fikk indre bane tiden til ytre, og omvendt. Hvorfor det, mon tro ? Ole Johnny stormet ut på isen for å sjekke cellene mens 2. par ble holdt igjen. Da han kom inn igjen og 2. par hadde gått i mål, viste systemet riktige tider, Hurraaa !
Hva var det så som hadde skjedd ? Jo, i utgangspunktet var cellene satt omvendt av det de skulle, men hvem kunne vel vite det ? Når Ole Johnny var ute på isen hadde han byttet om og satt dem på riktig plass, og nå fortsatte resten av stevnet aldeles feilfritt. Tidene kom opp på tavla, på PC-en og på speakerskjermen. Øystein og Torill i "det manuelle" sekretariatet kunne "lene seg litt tilbake", og bruke den tiden de trengte for å protokollføre fra klokkene til de solide og erfarne tidtakerne, Einar, Arnfinn og Edvin. Og om de var i tvil om hvem som kom først over mål løftet måldommer Per enten den hvite eller røde pinnen, og viste fingre om en av løperne var 1 eller 2 meter bak. Ved stevneslutt kommenterte "førstereisgutt" Øystein: "Æ visst itj at det va sånn i bua. Det vart til tider litt hæktisk, men du værden så lærerik deinn hærre stevnedagen va. Her burde flere ha prøvd sæ !" Så ble stevnet avsluttet med premieutdeling, og alle gikk fornøyde hjem. Neste gang de samme skal gjøre jobben i bua, er de godt forberedt etter denne Ildprøven.
Men en ting vi er helt sikre på, er at det nok ikke bare er på Leangen, men også ellers i SkøyteNorge, at ting skjer og ikke alltid går som planlagt !!
Denne artikkelen er over tre år gammel (29/11-17) og kan inneholde utdatert informasjon.
For nye artikler, se forsiden.