Grønlandshundene som ble siberian huskies

Mye har vært sagt om det finnes huskyblod i årene til noen av våre grønlandshunder. Men en ting er sikkert; det finnes grønlandshundblod i noen siberian huskies!

Slik gikk det til;

Pykern spannet 1965: Dean, Win, Nigger og Nero.

I august 1951 ankom den engelske fraktebåten D/S Truro til Norge med fjorten grønlandshunder i lasten. Hundene hadde etter en endt britisk ekspedisjon vært utstilt om sommeren på den arktiske avdelingen på Festival of Britain, og da utstillingen var over hadde ingen lenger bruk for dyrene. Den engelske dyrebeskyttelsen tok kontakt med sine samarbeidspartnere i Norge i håp om at disse kunne klare å finne nye hjem til hundene. Det ble så bestemt at hundene skulle gis i gave til Norsk Trekkhundklubb for å benyttes i ambulansetjenesten. Hundene ble fulgt på båten den todagers lange turen over Nordsjøen av en representant fra den engelske dyrebeskyttelsen, og de ankom Oslo i midten av august. Av de fjorten hundene totalt var det elleve voksne, derav to femåringer og ni unghunder på halvannet år. Med på lasset var også tre hannvalper født 15 mai, avkom etter tispa N 56/2882 Win og en ukjent hann fra Vestgrønland.

Spannet til Christian Pyk tatt i Nordmarka, 1956. Forran sees siberian huskyen (?) Ch. Dean og bak ham siberian husky-tispen (?) Win. Bak dem igjen sees Nigger og Nero.

Da hundene skulle oppnå rett til stambok, ble de utstilt på dep.nr for typegodkjenning, men det var kun de sorte og hvite hundene som ble godkjent som grønlandshunder. De som var gule eller grå ble registrert som siberian huskies, og det til tross for at de var født i Thule på Grønland! Den lille, smale tispen Win ble ikke godkjent som grønlandshund, men det ble derimot hennes avkom. Wins tre sønner var N 1890Ø Raude, en rødbrun hann som tilhørte Notodden Trekkhundklubb, N 53/887 Kaifas, en rødgul hann som Trekkhundklubben hadde selv og den siste het N 53/888 Brumbas, en grå hann som også havnet på Notodden, men i privat eie. Brumbas er den eneste av brødrene som gikk videre i avl.

Den mest kjente av de grønlandske importene fra 1951 var hannen N 1881Ø Dean, som til og med fikk utstillingschampionat som siberian husky. Dean deltok i raseparaden på Norsk Kennel Klubs internasjonal utstilling i Oslo i 1956 som representant for rasen siberian husky, og på toppen av det hele vant han gruppen samme dag for den velkjente dommeren Olaf A. Roig. Jeg vet ikke hvordan det gikk med Dean i Best in Show finalen, men BIS vinneren ble i hvertfall en boxer og den ble belønnet for sin seier med en æresrunde i paddocken, leiet rundt av selveste Frøken Oslo. Hva hunden syntes om denne type premiering forteller historien ingen ting om, men skal jeg dømme ut i fra ansiktsuttrykket ville nok en hundekjeks gjort større lykke.
(Opplysning til brått utstillingsinteresserte karer; NKK har nå gått over til premier av type sløyfer og pokaler)

Nuch Dean ble også "filmstjerne", og var med i det franske drama "Mannen som betrakter sin fortid" fra 1957. Finse ble omgjort til kanadisk villmark og Dean var lederhunden i et spann kjørt av "kanadiske pelsjegere" fra Norsk Trekkhundklubb.

I juni 1956 fikk grønlandshundtispa Win valper med grønlandshundhannen Dean. Avkommene ble registerte som siberian husky og disse ligger bak som stamforeldre til flere huskier i dag.

Marianne Lund

Kilde: Norsk Trekkhundklubbs arkiv.

 Den siden du er på nå ble sist oppdatert 2/1-2008

Gå til hovedsiden for siste nytt

 Del denne siden på Facebook: