Fra valp til sledehund

Jeg vil her ta for meg treningen helt fra valpestadiet til og med sledehunden. Jeg vil for ordens skyld opplyse om at dette er et innlegg basert på egne erfaringer med egne hunder gjennom ca. 20 år som bruker av rasen grønlandshund bla til konkurransekjøring.

Stig Havnes

Trening av trekkhunder

Bilde

Når du sitter med en 8 uker gammel valp i fanget og kikker den inn i de troskyldige mørke øynene så er det kanskje lett å tenke at hvordan i all verden skal jeg kunne få til en trekkhund av dette? Eller du står på trappa nærmere midnatt i striregn, det er surt og kaldt og 10m foran deg står en 4 mnd. gammel valp og later som om han ikke hører at du roper deg nesten blå, før du tverrvender, får på deg gummistøvlene og løper ut i regnet for å hente rakkeren. Da stikker den og forstår naturligvis at leken har startet. Hvordan kan dette fandenivolske dyret noen gang lære høyre og venstre når den ikke engang forstår at det er natt !!!!!? Noen som kjenner seg igjen?

Lek er et av tre stikkord som jeg synes er viktig. De to andre er samarbeid og forståelse.

Det er naturlig å begynne med lek. Valpen vil leke, gjerne med andre hunder men ikke minst med deg som menneske. Lek med valpen men ikke la deg overmanne av "morsfølelse". "Vi har lett for å menneskelig-gjøre hunden" sa Finn Carling i et intervju en gang.

I leken legges veldig mye av grunnlaget for samarbeid og forståelse. Det er viktig å kunne tenke som en hund for å forstå hvordan og / eller hvorfor hunder reagerer og gjør som de gjør. Hvis du som hundekjører har godt samarbeid med og stor forståelse for din lederhunds valg og tenkemåter, aksepterer og forstår du lederhunden din bedre og på den måten unngås konflikter mellom dere.

Valpen

Valpen er mottagelig for inntrykk i et ganske tidlig stadium. Jeg skal ikke her redegjøre for de forskjellige stadier i hundens vekst og liv. Det jeg kan si er at det er veldig viktig at valpen får komme ut av hundegården for å springe løs så tidlig som mulig. Vær tilstede, snakk til den, klapp den men ikke bruk så veldig mye ord og stemme. Min erfaring er at valpen tidlig kan gå lei "maset" og er dermed over i sin egen verden.

Har du andre hunder så la valpen få ta kontakt med dem så tidlig som mulig etter at den har begynt å bevege seg på egen hånd. Dette er med å hindre at valpen, gjennom sitt nærvær med mennesker, utvikler en høyere rang enn den egentlig skal ha. Ikke bli nervøs eller hysterisk dersom valpen får seg en "karamell" av en voksen, dette er hundens måte å oppdra på.

I stedet for å bruke en halv time med lange foredrag om hvor valpens forfedre befinner seg, og hvor varmt det er der, så bruk heller en liten plastboks med noen få tørrforkuler i sammen med et enkelt plystresignal som innkalling. Når valpen kommer så vis at du setter pris på det ved å gi han tørrforkulene, gi ros med lav stemme, klapp den mens den spiser og putt deretter valpen i hundegården.

Hvis valpen er født på den årstiden da det stort sett er snø så la den springe løs i snøen så mye som mulig men begrenset i forhold til alder, kondisjon og snømengde. Min erfaring er at de valpene som opplever å springe mye i løs snø aldri har problemer med å akseptere løssnøen når de engang havner foran slede eller pulk.

Valper skal fores slik at de er litt for rund men ikke feit og ikke for tynn! Det er viktig at valpen har et lite lager å vokse på fordi veksten varierer fra den ene uka til den andre. Valpen må ikke fores slik at den blir matlei. Den må lære seg å forstå at mat ikke er en selvfølge. Hva du forer med spiller liten rolle så lenge foret har nødvendig kvalitet og gir de riktige mengder av proteiner, vitaminer og mineraler. Bruk fett samt grove bein av storfe, spesielt i tannfellinga. Del opp dagsrasjonen i 3 - 4 enheter.

Unghunden

Bilde
Slitne valper i snøen. Her på tur med mor.

Når valpen er ca. 6 mnd. gammel kaller jeg den for unghund. Nå er det på tide å begynne å presentere livets realiteter. Har du hundene stående oppstallet på kjetting er det viktig at hunden får begynne med dette nå. Jeg begynner med dette allerede i 4 måneders alder, men i de fleste tilfeller er dette tidsnok ved 6 mnd. alder. Dette er viktig lære også for de hundene som normalt går i innhegning. Før eller siden skal denne hunden på samling eller tur og da er det viktig at den har kjettingerfaring. Hunden får nå lære hvordan det er å være fastbundet. Dette er en viktig erfaring for hunden før den settes i drag eller line. De fleste har vel opplevd unghunder som oppfører seg som en storlaks første gang de settes i line.

Når det gjelder innkjøring i spann så begynn så smått mellom 6 og 7 måneders alder. Er dette eneste hunden du har så er det enklest å kjøre den inn i fast drag. Mange starter med snørekjøring men dette vil ikke jeg anbefale da en hund med 4 - 5m line får alt for frie tøyler og mister dermed en stor del av første kapittel i læreboka. Begynn med nesten tom pulk eller lett vogn, f.eks en hjulspark. Litt vekt i pulken hindrer at pulken danser hit og dit. Kjør korte strekninger, stopp, skryt, vis glede og husk ofte vanning hvis det er varmt.

Skal hunden gå i spann med andre så start ikke med sjokkbehandling. Selv om de andre hundene er hunder unghunden kjenner fra kennelen, så blir de fremmede i en kjøresituasjon. Det vil bli bråk og litt stress så jeg vil anbefale å sette unghunden sammen med en erfaren, eldre hund i spannet og at spannet ikke er for stort, for eksempel 3 - 6 hunder.

Ellers følges samme prosedyre som med enspann. Har du tenkt at unghunden skal bli din nye leder, så vent med det til senere en gang. I denne fasen kan den gå bakerst eller midt i spannet. Det er viktig å ikke bli for overivrig. Kjør korte strekninger og ikke flere dager etter hverandre. La hunden få rikelig med tid til hvile og spising. Det viktigste av alt er at det er lystbetont.

Å slippe hunden løs i løssnø er likeså viktig nå som da den var valp. Gå på ski eller truger sammen med unghunden. La den springe vilt omkring (foruten i saueterreng o.l.), men husk det er du som må regulere lengden på disse turene, spesielt i begynnelsen.

Når det gjelder foring av hunden i denne fasen så kan du dele dagsrasjonen i 1/3 + 2/3 der 1/3 gis om morgenen hvis du trener på kvelden og så får den hovedmåltidet etter trening. Nå er det viktig med riktig for i forhold til muskeloppbygging samtidig som det er viktig å huske at hunden fortsatt er i vekst. Et tørrfor av god kvalitet, gjerne et valpefor fordi dette er lettere opptagbart, sammen med litt fett gir som regel et bra resultat. Jeg bruker en blanding tilsvarende ca. 70 % tørrfor (30% prot. og 20% fett) + fett av kylling eller storfe i denne perioden. Riktig mengde protein sammen med riktig sammensatte vitaminer er veldig viktig nå. La hunden fortsatt være litt lubben slik at ikke den ekstra belastningen med trening begynner å tære på bla muskelkjøtt.

Sledehunden

Nå er hunden endelig kommet dit vi vil ha den. Den er innkjørt og den er trent til å brukes som kløv- og trekkhund til glede og nytte for deg som eier.

I Hundekjørerforbundets regler står det at en hund skal være minimum 18 mnd. for å starte i mellomdistanseløp dvs. under 100 km. Er distansen lengre, skal hunden være mininimum 24 mnd.(NB! Regelen er endret til 18 mnd siden artikkelen ble skrevet.) Hvis hunden har fått tilvenning fra 6 - 7 mnd.`s alder skal den kunne gå i et spann under normale forhold fra 11 - 12 mnd.`s alder. Her er det veldig viktig å ta hensyn til hundens kroppsbygning. Er den løs og hengslete, la den få noe mer tid til å "sette seg". Er dette din eneste hund så bruk noe tid på å tilvenne hunden last i pulken. Min erfaring er at tisper har en tendens til å bli tidligere voksne enn hannhunder.

En tursituasjon kan ikke direkte sammenlignes med en løpssituasjon. På tur har vi som regel god tid, vi tar pauser og slapper av innimellom. Er det noe polarhunden kan så er det å utnytte pausene, i hvert fall når de får noe erfaring.

Når vi starter treningen på høsten så avhenger det noe av hvilken aktivitet hunden har hatt om sommeren. De fleste bruker hundene sine på turer i skog og mark, gjerne med kløv. Husk at hunden skal være minst to år før du fullbelaster den med kløv. Tilvenning fra 12 - 14 mnd.`s alder.

Det lønner seg nå å "fore opp hunden" før treningen starter. Dvs. at du går over til et kraftig, proteinrikt for av god kvalitet. Bruk dette i ca.14 dg. før selve treningen starter slik at hundene får litt å gå på. La de ikke bli for fete, da får du en stor jobb med slanking samt at treningen vil bli en lidelse for hunden.

Start med korte turer, noen kjører bare 1,5 - 2 km, dette synes ikke jeg er nødvendig. 4 - 7 km i en startperiode på ca. 14 dg. Det er ikke vits å kjøre hundene lenge etter at de viser at de er slitne. Husk å ta pauser, gi vann men la ikke hundene venne seg til å gå å drikke i veigrøfta selv. Dette gir deg bare problemer videre. Foringen fortsetter på samme måte. Del gjerne opp i 1/3 + 2/3. Dette gjør at hunden utnytter foret bedre og føler seg mer tilpass hele døgnet.

Etter hvert kan distansen økes, gjerne opptil 12 - 15 km. Tyngden kan også økes. Trener du med vogn kan du nå begynne med noe vekt i tillegg til vognen. Trening med sykkel har jeg ikke noe særlig erfaring med. (Trynet på sykkel med fem grønlandshunder en gang på åttitallet. Da vart det slutt.)

Det som er viktig med sykkel eller lett vogn er å holde igjen slik at hunden får trekkfølelse. Husk at du trener en trekkhund som skal trekke et lass av en viss størrelse når vinteren kommer. Tren ikke på en slik måte at lasset blir et sjokk når vinteren kommer. Noen velger å trene foran bil. Dette krever en viss erfaring, men er en fin måte å regulere fart og belastning på. Det er viktig i denne fasen av treningen at tempo og tyngde varieres underveis. Dette for å sikre at alle muskler og muskelgrupper blir brukt. Lett og ensidig trening gir ingen muskler.

Etter hvert som det nærmer seg senhøst og vinter er det viktig å øke fettmengden i foret. Etter hvert som muskler er bygd opp skal hunden nå begynne å lagre fett til vinteren. Formengden kan økes noe. En gyllen regel for polarhund er en økning på ca.40 % formengde fra +20`C til - 20`C. Fett er drivstoffet til hundekroppen. Lettfordøyelige fettsyrer som for eksempel kylling er fint å bruke. Fettholdig slakteavfall som vom er også naturligvis bra men animalsk fett er tyngre å ta opp i systemet for hunden. Dette er kanskje mest uheldig på et sjekkpunkt i et distanseløp da det her er snakk om rask foring og ut igjen.

Hold oppsyn med hundens pels. Den er en god indikasjon på foringens kvalitet. Hvor fet hunden skal være er vanskelig å gi noe bestemt indikasjon på, men hvis du stryker hunden med hårene på siden, med litt krumme fingre på pelshunder, skal du kjenne konturene av sidebeina. "Hold en hånd på ryggen av hunden mens du forer" sa Kjell Smestad en gang.

Tilbake til treningen. Lange ekspedisjoner på høsten er unødvendig. Treningsøkter inntil 20 km er nok. Hvor mange dager i uken er opp til hver enkelts målsetting for sesongen. Tren ikke hver dag men gjerne 2 - 3 dager etterhverandre, 1 - 2 dager opphold nye 2 - 3 dager så kanskje et lengre opphold på f.eks 3 dager.

Å ha et mål med treningen kan være lurt. For eksempel en lengre tur (uke - 14 dg) P-løpet eller annet distanseløp er også meget gode målsettinger. Uansett ambisjonsnivå så trenger hundene god grunntrening på høsten og på tidligvinteren.

Når snøen er kommet og du kan kjøre med slede og pulk så skal høsttreningen ha vært så bra at nå kan du bare vedlikeholde og "kjøre på mil". Kjør så mye som mulig men prøv å variere lengde, tyngde og underlag. Tren ikke alltid der det gis størst fart og mest moro. La hunden få kjørt seg litt i løs snø uten spor. Dette gir god lederhundtrening, alle muskler er i bruk og både hunden og eieren lærer å ikke gi seg selv om det butter i mot.

Husk at når du kjører hunden på kommando skal du bruke lav stemme. Dette opprettholder hundens konsentrasjon mot deg samt at den ikke oppfatter kommandoen som kjefting. Det er mange som har ødelagt gode ledere med bruk av for høy stemme. I vanskelig terreng og løssnø er du helt avhengig av at hunden reagerer på dine kommandoer. Husk det jeg sa i begynnelsen om samarbeid og tillit. Det er veldig viktig å vise hunden tillit for å oppnå et godt samarbeid. La hunden få ta egne avgjørelser av og til. Den hører og føler bedre enn du gjør og kan i noen tilfeller berge liv ved å få bruke sine instinkter. Men da må den vises tillit gjennom trening og bruk på en slik måte at dens instinkter bevares. Mange ganger har jeg irritert meg grønn over lederhunder som plutselig har mistet både hørsel og evne men det har ofte vist seg å være meget kloke avgjørelser de har tatt.

Varier treningen, kjør korte turer av og til gjerne på hardt underlag slik at hundene får "rase ut" i vilter galopp men la ikke dette være basistreningen. Da blir du skuffet når det virkelig røyner på en gang. Kjør også bevisst ut i dårlig vær. Hundene skal være slik skapt at de tåler snøfokk midt i trynet uten å ta skade av det. Det er ikke det samme som at de liker det. Når du trener i motvind og fokk så gjør det i hovedsak på oppkjørte, kjente traseer. Da er det lettere for hunden å vite hva den skal og hvor den skal. Noen hunder, selv polarhunder, kan vegre seg mot fokksnø og vind. Selv om det å gå i all slags vær er en medfødt egenskap, kan det virke som en ubehagelig opplevelse de første gangene det oppleves. Men alt kan læres og tilvennes.

Skal du starte i løp så er "løpsnerver" et veldig kjent fenomen. Mange har mistet hodet med startnummer på brøstet pga. løpsnerver. Husk at hunden ikke har løpsnerver og har heller ingen forståelse hvorfor du har det. Hisser du deg opp under gjennomføring av løpet i situasjoner der du på trening eller tur tar slike situasjoner med knusende ro, endrer du din identitet overfor hunden. Dette kan føre til at hunden ikke kjenner deg igjen og blir usikker. Da er du garantert en lang og ubehagelig tur. Vær deg selv under alle situasjoner. Tenk klart. Ta om nødvendig en liten pause for å roe ned.

Jeg håper at dette innlegget kan gi svar på noen spørsmål i en oppstartingsfase med trekkhunder. Jeg kunne vel ha skrevet mye mer men det som er aller viktigst er at du som hundeeier og kjører har tro på dine hunder og ikke minst deg selv. Lag ikke falske hindringer i ditt eget hode. Ha troen på at det du gjør er riktig og ikke minst ha troen på dine egne hunder, det er de som skal utføre det du har lært dem. Men de kan ikke utføre det du ikke har lært bort. Husk tillit og forståelse. Det gjelder begge veier.

God tur!

Så ble valpen trekkhund til slutt;-)

tre på vidda

 Del denne siden på Facebook: