uttalelser

Landsmøteuttalelser 2010

Finskopplæring i Norge

Landsmøtet 2010 i Norsk- finsk forbund har drøftet finskopplæringen i Norge og vil uttale:

Det er viktig å styrke finsk som andrespråk i skolen. Tilgjengelig statistikk viser at antall elever som tar finsk som andrespråk i grunnskolen har gått sterkt tilbake i Finnmark og Troms, fra 1030 for skoleåret 2004/2005 til 812 i 2009/2010, en tilbakegang på 21 %.  Av disse fikk vel 5 % av elevene undervisning i kvensk. På videregående nivå i disse to fylkene er det et fåtall elever som lærer finsk, noe som viser at her er viktig å ta nye grep.

Norsk- finsk forbund har god dialog med finsklærere og får stadig tilbakemeldinger om utviklingen innen dette fagområdet. Forbundet behandlet finskopplæringen på landsmøtet 2008 og i egne seminarer i Ivalo og Kirkenes senere. Landsmøtet konstaterer en klar forbedring i arbeidet med å utvikle læremateriell, etablere nettverk for finsklærere og gjennomføre felles fagsamlinger. Det er også utarbeidet ny informasjonsbrosjyre om retten til finsk som andrespråk i grunnskolen. Landsmøtet vil gi honnør til Utdanningsdirektørene hos fylkesmennene i Finnmark og Troms for deres engasjement for å utvikle tilpasset læremateriell og legge til rette for bedre finskopplæring.

Landsmøtet ber om at

  • det tilføres tilstrekkelig med statlige midler for videreutvikling av finskopplæringen i grunnskolen, til utvikling av læremidler, nettverkssamlinger og fagseminarer. Arbeid med å utvikle et forbedret læreverk for ungdomstrinnet må iverksettes snarest.
  • finskopplæringen på videregående nivå må forbedres. Det må foretas en systematisk gjennomgang av dette nivået for å lage nye opplegg og læremateriell. Det er viktig for å øke rekrutteringen. Samtidig bes de berørte fylkeskommuner opprette studiehjemler for lærere i finsk språk.
  • det må utvikles separate læreplaner for finsk og kvensk, da kvensk er anerkjent som eget språk. Dette for ikke å komplisere undervisningen og utviklingen innen det finske språkområdet. Utviklingen av læremidler bør holdes adskilt
  • det må klargjøres bedre at det er foreldre/foresattes valg som legges til grunn for valget av språk.
  • det bør iverksettes en større motivasjonskampanje både for elever og lærere i finskopplæringen. Utveksling, skoleturer og hospiteringer mellom Norge og Finland blir viktige for å stimulere til økt rekruttering. Kulturformidling vektlegges. Nødvendige midler må bevilges slik at dette ikke blir avhengig av kommunenes økonomi.
  • det må tilstrebes økt voksenopplæring i finsk. Landsmøtet viser til forbundsstyrets initiativ i så måte.
  • undervisning i finsk språk må igjen etableres ved Universitetet i Oslo, samt at Oslo kommune og kommunene i Akershus tilrettelegger for finskopplæring i grunnskolen.
  • finsk språk må godkjennes som minoritetsspråk i henhold til del II i Det europeiske språkcharter slik finsk og meänkieli er det i Sverige.

Landsmøtet poengterer at finskopplæringen må føre til at ungdom lærer et funksjonelt finsk, slik at de enkelt kan praktisere det i møte med det finske samfunn, kultur og næringsliv, samtidig som de bærer språktradisjonen videre i Norge.

Nordområdene er regjeringens viktigste utenrikspolitiske prioritering og landsmøtet konstaterer at det er god dialog med Finland.  Regjeringen må klarere synliggjøre det nære forhold som man i de nordligste fylker har til Finland, både ved at det finske språk prioriteres i skoleverket og at man aktivt stimulerer til samarbeid på det kulturelle området. Dette vil være vesentlige bidrag til å fremme et positivt næringssamarbeid.

 

Norsk finsk kultursatsing

Gjennom nye "Nye byggesteiner i nord" har regjeringen lagt opp en nasjonal politikk for Nordområdene i et samspill med bl.a. Finland. Kultur- og kirkedepartementet fremmet i 2009 en handlingsplan " Mulighetenes landsdel - handlingsplan for kultur i Nordområdene". Landsmøtet i Norsk- finsk forbund mener dette er positivt og fremtidsrettet. Forbundet er innstilt på en sterkere deltakelse i dette kulturarbeidet, spesielt i et samarbeid med Finland.

Landsmøtet mener at økt satsing på kultursamarbeid er av særlig betydning for å styrke arenaene for finskopplæring for barn og unge, og deres praktiske bruk av det finske språket. Særlig gjelder dette i Finnmark/Troms der elever har rett til opplæring i finsk som andrespråk, men der arenaene for praktisk bruk av språket må styrkes. Opplæringen i moderne finsk språk må videreutvikles i et tett samarbeid med det kulturelle området. Dette vil også styrke de språklige og kulturelle tradisjoner som eksisterer i Norge etter de finske innvandrerne. Vi må forholde oss til Finland av i dag og ikke for hundre år siden, samtidig som vi må være bevisst vår felles historie.   Kultursamarbeidet og finskundervisningen må være fremtidsrettet og ha som utgangspunkt at vår ungdom skal fungere i et moderne samfunn. Dette må bli prioritert av regjeringen i en systematisk satsing på kultur og språkopplæring.

Landsmøtet vil at

  • forbundsstyret fortsetter samarbeidet med Finsk- norsk kulturinstitutt for å videreutvikle kulturformidlingen og samarbeidet mellom våre to land innen litteratur, musikk, film og utstillinger. Det er viktig å øke virksomheten i nord og mot skoleverket for å stimulere til bedre finskopplæring. Finskavdelingen ved fylkesbiblioteket i Vadsø og fylkeskommunene bør involveres. Finsk-norsk kulturinstitutt utfører et viktig arbeid for å styrke kontakten mellom Finlands og Norges kultur-, samfunns- og næringsliv og å øke kunnskapen om Finland i Norge og omvendt. Siktemålet for en økt aktivitet må være å skape et positivt utviklingsmiljø for finsk språk og kultur med utgangspunkt i de moderne finske og norske samfunnene.
  • fylkesbiblioteket i Vadsø som er hovedansvarlig for finsk litteratur i Norge må styrkes ved at statstilskuddet økes, slik at stillingen ved finskavdelingen blir en heldagsstilling. Biblioteket har en viktig rolle som formidler av finsk litteratur og kultur til hele landet og bevilgningene til innkjøp av nyere finsk litteratur må heves. Det må legges til rette for ett bredt samarbeid med finske bibliotek og forfatterbesøk fra Finland, samt for oversetting av litteratur generelt og spesielt fra nord.
  • det planlagte museet i Vadsø som skal dokumentere den finske innvandringen og tilpassningen i Norge,

må sikres finansiering. Landsmøtet ønsker et levende og framtidsretta museum med folkelig deltakelse og vitenskapelig dokumentasjon som bærebjelker i sin virksomhet. Det bes om at navnet på museet vurderes på nytt slik at det blir inkluderende for hele den finskrelaterte delen av befolkningen og reflekterer et helhetlig bilde i og med museets nasjonale oppgaver. En navneendring vil snarere styrke enn svekke mulighetene for statlig medfinansiering av nybygget.

  • samarbeidet mellom norske og finske vennskapskommuner må økes. Forbundsstyret bes om å ta initiativ til et møte med de kommuner og fylkeskommuner som har slik vennskapsavtale, for å drøfte hvordan samarbeidet kan bedres.

Landsmøtet ber forbundsstyret fortsatt arbeide aktivt for å fremme et folkelig kulturengasjement og gir forbundsstyret honnør for utgivelsen av boken "Den finske arven". Arbeidet med utgivelse av boken på finsk bør følges opp.

 

NORSKFINNER SOM NASJONAL MINORITET

Norsk-finsk forbund har tatt til etterretning at også finske innvandrere som har lang tilknytning til Norge, er anerkjent som nasjonal minoritet. Det skjedde ved Norges tilslutning til Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter. (St.prp. nr. 80 (1997-98). Norsk tilslutning førte ikke til forpliktelser eller nye rettigheter i forhold til eksisterende norsk rett. Myndighetene har dessverre av praktiske grunner valgt kvener som et samlebegrep også for oss norskfinner. (St.meld. nr. 15 (2001-2002) Om nasjonale minoritetar i Noreg.) 

Landsmøtet endret forbundets vedtekter i 2007 der begrepene "gamle og nye generasjoner" ble erstattet med "norskfinner og finlendere". Bruken av disse begrepene på oss selv synliggjør dermed en viktig verdi i forbundet som viser sammenhengen i vår innvandringshistorie. Vår identitet som norskfinske bygger på vår lange historie som finskspråklige innvandrere til Norge. Mange føler oss ubekvem ved bruk av andre begreper på hvem vi er.

Det er en sterk meningsbrytning om begrepsbruken for denne minoriteten. På den ene side har vi organisasjoner som nærmest har monopolisert anerkjennelsen av kvener som nasjonal minoritet. På den andre side har vi de som arbeider for at gruppen av norskfinske ikke skal oppfattes som nasjonal minoritet.

Landsmøtet sier seg fornøyd med forbundsstyrets kontakt med myndighetene som nå har som mål

" at bruken av minoritetsbetegnelser i offisielle dokumenter skal speile synet til de som selv opplever tilhørighet til minoriteten. Departementet ønsker derfor i 2010 å ha dialog med aktuelle organisasjoner om det eventuelt er behov for å endre praksis og om hvilken eller hvilke betegnelser det i så fall er ønskelig å benytte".

Som nasjonal minoritet blir vi en del av minoritetsdebatten enten vi vil det eller ikke. Vi kan ikke overlate samhandlingen med myndighetene om politikkutforming på dette området fullstendig til de kvenske organisasjoner og fagmiljøer alene. Landsmøtet vil understreke at vi har to godkjente språk og klar forskjell i egenoppfatning. Landsmøtet ber om at myndighetene endrer sin praksis og tar i bruk norskfinner som et offisielt begrep på lik linje med skogfinner og kvener.  Myndighetene vil dermed i tråd med sine egne mål legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur.

Landsmøte ber myndighetene om rask avklaring i saka.

Årsmøteuttalelse 2008

NORSK-FINSK FORBUND / NORJALAIS-SUOMALINEN LIITTO

 

På landsmøtet til Norsk-Finsk Forbund i Lakselv den 24. og 25.februar 2008 ble Nils Petter Pedersen, Vadsø,  gjenvalgt som forbundsleder.  Landsmøtet som ble avviklet i Lakselv behandlet en rekke omfattende saker. Forbundet har nå fått nye vedtekter. Tilstede var også stortingsrepresentant Ann Kristin Engstad (AP) og statssekretær Raimo Valle i Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.

 

Statssekretær Valle innledet om Norges minoritetspolitikk og klargjorde de forpliktelser regjering og Storting har ovenfor de ulike gruppene. Norsk–Finsk Forbund har arbeidet aktivt for å komme inn under de  finaniseringordninger som gjelder disse gruppene.

Statsekretæren kom ikke tomhendt til møtet og fikk applaus for departementets endrede holdning til økonomisk støtte til Norsk-Finsk Forbund.  Med seg tilbake til Oslo fikk gjestene et krav om at begrepet norskfinne nå må innarbeides i myndighetenes språkbruk på samme måte som kven og skogfinn. Disse er likestilte, men av praktiske grunner har myndighetene valgt benevnelsen kven og skogfinn. Det er viktig å rette opp misforståelsen som har bredt seg om at kvenene alene utgjør den norskfinske minoriteten.

 

Det nye forbundsstyret består av:

            Nils Petter Pedersen, Vadsø, leder

Ritva Krogh, Vestre jakobselv, nestleder

Alf Salangi. Kirkenes

Wenche Mietinen, Lakselv

Anette Granlund Haukanes, Kirkenes

Thor Robertsen, Skallelv, Carita Janson, Oslo og Matti Sipinen , Tana, er varamedlemmer.

 

Olav Beddari, Pasvik, og Olavi Hoikka, Lakselv, ble utnevnt til æresmedlemmmer i Norsk-finsk forbundet.

  

Norsk-Finsk Forbund/Norjan-Suomalainen Liitto har på landsmøtet i Lakselv den 24. og 25.februar 2008 fattet følgende uttalelse:

 

Den norskfinske minoritet i Norge

 

Landsmøte i Norsk-Finsk Forbund  2008 har drøftet bruken av begrepet kven om de finske innvandrerne og deres etterkommere, samt myndighetenes politikk på området. Årsmøtet konstaterer:

 

  • Debatten om og bruk av begrepet kven er helt fraværende i Finland. I Norge er  Norske Kveners Forbund i ferd med å skape en avsporing i forhold til de utfordringer som den norskfinske befolkningen står ovenfor, først og fremst språkopplæringen og kulturformidlingen. Nyere finske og norske forskningsoppgaver viser at størstedelen av de finske etterkommerne ikke definerer seg som kven, men som norskfinsk. Norske myndigheter har derfor et klart ansvar for at det utviklingsarbeid de stimulerer gjennom økonomiske bevilgninger, må innrettes slik at den berørte del av befolkningen må kunne gjenkjenne seg og føle at dette gjøres for dem.

     

  • Norske Kveners Forbund proklamerer bl.a. i sin handlingsplan for 2006 – 2007 at

”kvenske rettigheter må utredes”. De skal ”arbeide for en politisk utredning (NOU) av kvenenes historie, kvenenes kulturelle, sosiale, juridiske og politiske rettigheter, ved å fortsette presset mot norske myndigheter og følge det videre opp i forhold til Europarådet.”  I dette arbeidet ønsker de bindende avtaler med regionale myndigheter og krever representasjon i styret for Finnmarkseidendommen.  De skal utvikle kvenske symboler som kvensk dag, logo og vimpel, les flagg.

 

I en avisartikkel i bladet Finnmarken den 18. februar 2008 har Kvenforbundets leder Helge Huru en artikkel om ”kvenene, rammekonvensjonen og språkpakten”. Her fremkommer at Staten må legge tilrette for at kvenene må få  ”videreutvikle og styrke” bl.a. ”sitt eget nærings- og samfunnsliv”. Avslutningsvis gjentas kravet om en utredning om kvenske rettigheter, bl.a. ”for å få vurdert om kvenene også bør omfattes av ILO-konvensjoen nr 169 om urfolk og stammefolk”.

 

Norsk-Finsk Forbund vil ta avstand fra denne politikken, fordi dette vil skade samenes sak og stille norskfinnene i et uheldig lys. Kvenforbundet legger opp til konkurrerende virksomhet med samene ved å plagiere samene mht til egen kvensk dag ala samefolkets dag, eget flagg, kvenske fiskekvoter og kvensk utviklingsfond.  Hva betyr kvenenes ”juridiske og politiske rettigheter”?  Av handlingsplanen og Kvenforbundets argumentasjon kan man nærmest forstå at de vil kreve kvenske rettigheter til land og vann.

 

De finske innvandrerne tilpasset seg det norske næringsliv og samfunnsliv, og ble på mange områder ledende i utviklingen av den nordlige landsdelen, innen næringsliv, politikk  og samfunnsliv forøvrig.  Man kan derfor ikke påberope seg  rskilt kvensk nærings- eller samfunnsliv slik Kvenforbundet gjør. Denne innvandrergruppen er fullstendig inegrert i det norske samfunn.  Samene er derimot i en særstilling gjennom reindrift, duodji og sjøsamisk fiske, altså både næringsmessig og kulturelt.

 

  • Norsk-Finsk Forbundet går inn for å skape større klarhet i forhold til samenes sak  og ikke drive med konkurerende virksomhet.  Videre er forbundets oppfatning at det er viktigst å prioritere finskopplæringen og utvikling av norsk læremateriell for denne undervisningen, og ikke utvikle et nytt kvensk språk. Dernest er det viktig å ivareta de finske tradisjoner og tilknyttede kulturaktiviteter.Vi er stolte over våre forfedres historie og deres innsats i det norske samfunn. Dette må dokumenteres bl.a. gjennom realisering av det planlagte Ruija Museum Vadsø. Dette vil også være viktige kvaliteter når Norge nå søker tettere samarbeid med Finland for å utvikle Nordområdene.

 

  • Landsmøtet vil be at myndighetene anerkjenne norskfinner på lik linje med kvener og skogfinner som egen betegnelse for nasjonale minoriteter.  Finske innvandrere som har lang tilknytning til Norge, er anerkjent som nasjonal minoritet. Dette gjelder skogfinner, norskfinner og kvener. Kvener er imidlertid definert som et samlebegrep også for norskfinner, d.v.s. personer som har omtalt seg som ”finskættet” eller ”etterkommere av finske innvandrere. Det har bredt seg en misforståelse at det er kvenene som utgjør den nasjonale minoriteten. Men  styresmaktene har innrømmet at de av praktiske grunner har valgt benevnelsen kvener som fellesbetegnelse for kvener og norskfinner. Dette må nå myndightene korrigere, slik at det skapes klarhet i statens praktisering av sin politikk ovenfor befolkningen i den nordlige landsdelen. En stor del av de norskfinske føler ordet kven som negativt ladet. Dette virker ikke inkluderende og skaper avstand til myndighetenes handertering av denne minoritetsgruppen.

 

  • Landsmøtet gir uttrykk for bekymring for den oppsplitting som skjer i befolkningen ved at stadig nye grupper krever eksplisitte juridiske og politiske rettigheter, slik Norske Kveners Forbund nå gjør. Dette skaper frustrasjon hos befolkningen og vil virke hemmende på utviklingen i nord.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Landsmøte i Norsk-Finsk Forbund/Norjan-Suomalainen Liitto hadde landsmøte i Lakselv den 24. og 25.februar 2008 og gjorde følgende uttalelse:

 

Ruija Museum Vadsø

 

Landssmøtet 2008 i Norsk-Finsk Forbund har drøftet den planlagte etableringen av et nytt museumsbygg i Vadsø og vil uttale:

 

·         Det påhviler et klart ansvar hos de nasjonale myndigheter å sikre finansieringen av det planlagte museumsbygget i Vadsø. Dette for at den finske innvandringen og deres innvirkning på det norske samfunnet kan dokumenteres på en systematisk og tidsmessig måte. Saken bør fremmes i statsbudsjettet som forelegges Stortinget høsten 2008.  Vadsø kommune og Finnmark fylkeskommune har klartgjort sin andel av finansieringen.

 

Byggverket er ferdig planlagt og ambisjonene justert til et mer realistisk nivå. Prosjektet er overmodent for realisering og vil styrke de eksisterende institusjoner i Vadsø som er relatert til Finland, Finnmark fylkesbibliotek med sitt nasjonale ansvar for finsk litteratur og tilknyttede finsk – norske tolkesenter.

 

·         Vadsø kommune anmodes om å endre museets navn til Ruija Museum Vadsø.  Den opphetede og langvarige avisdebatten før og etter jul 2007 viser med all tydelighet at Ruija kvenmuseum er et navn som vekker sterke negative assosiasjoner hos den overveiende del av etterkommerne etter de finske innvandrerne. Man vedkjenner seg ikke kvenbegrepet som føles negativt ladet, da det ble brukt nedsettende om deres forfedre, de finske innvandrerne. Det er viktig at et nytt museumsbygg gis et navn som ikke virker ekskluderende, men samlende, at det blir en institusjon som man får et positivt forhold til.

 

Regjeringen har prioritert Nordområdene som viktigste utenrikspolitiske satsing og gjennomfører tosidige dialoger med en rekke land ved siden av sitt engasjement i multilaterale organer. Regjeringen ønsker et særskilt samarbeid med våre nære naboer, Sverige og Finland. Dette kommer til uttrykk gjennom besøk av tunge næringsdelegasjoner bl.a. til Finnmark, og ledet av sentrale ministere. I april vil en slik finsk regjeringsdelegasjon besøke fylket. Det er viktig at regjeringen synliggjør det nære forhold som man i Finnmark og Troms har til Finland, både ved at det finske språk brukes i dagligtale mange steder og at den finske påvirkningen er sterk på det kulturelle området. Regjeringen må vise at man bevisst støtter en videre utvikling av dette, både innen skoleverket, gjennom kulturarbeid og ved bygging av et moderne museum i Vadsø. Ruija Museum Vadsø må derfor også betraktes som et ledd i regjeringens Nordområdesatsing.

 

 

Norsk-Finsk Forbund/Norjan-Suomalainen Liitto hadde årsmøte i Lakelv den 24. og 25.februar 2008 og vedtok følgende uttaelse:

 

Finskopplæring i Norge

 

Landsmøtet 2008 i Norsk-Finsk Forbund har drøftet finskopplæringen i Norge og vil uttale:

 

  • Landsmøtet slutter seg til uttalelsen ”Stopp utmattelsen ! Ta ansvar !” hva angår opplæring i finsk språk. Uttalelsen er fattet av finsklærere i Finnmark og Troms samlet til møte i Alta den 30. og 31.1.2008.

 

  • Det er viktig å styrke Finsk som andrespråk i skolen. Tilgjengelig statistikk viser at antall elever som tar finsk som andrespråk i grunnskolen har gått sterkt tilbake i Finnmark og Troms, fra 1064 i 2001/2002 til 836 i 2007/2008, en tilbakegang på 21 %. Statistikken viser et klart frafall etter 4.klasse som fortsetter i ungdomsskolen og i videregående skole.

 

  • For å endre dette forhold, så må det tilrettelegges undervisningsmateriell for finsk språkopplæring på norsk. Det finnes ikke lærebøker beregnet for Finsk som andrespråk Eneste lærebok på finsk for norsktalende elever er 26 år gammel. I dag brukes i stor grad svenske lærebøker, noe som gjør at elevene må forholde seg til to fremmedspråk. Dette er uakseptabelt. Landsmøtet er av den oppfatning at prioriteringen om å utvikle et kvensk skriftspråk vil hemme oppmerksomheten og innsatsen for å rette opp misforholdene i finskundervisningen.

 

  • Finsk språk må godkjennes som minoritetsspråk i Norge i henhold til del II i Det europeiske språkcharter slik finsk og meänkieli er det i Sverige.

 

  • Nordområdene er av regjeringen prioritert som viktigste utenrikspolitiske satsing. Det gjennomførers tosidige dialoger med en rekke land ved siden av engasjement i multilaterale organer. Regjeringen ønsker et særskilt samarbeid med våre nære naboer, Sverige og Finland. I april vil en finsk regjeringsdelegasjon besøke Finnmark. Det er viktig at regjeringen synliggjør det nære forhold som man i Finnmark og Troms har til Finland, både ved at det finske språk brukes i dagligtale mange steder og at den finske påvirkningen er sterk på det kulturelle området. Regjeringen må vise at man bevisst støtter en videre utvikling av dette. Derfor må regjeringen legge tilrette for læremiddelproduksjon slik at finskundervisningen kan skje på en moderne og tilfredsstillende måte. Dette må bli et prioritert tiltak i regjeringens Nordområdesatsing.

 

 

Last ned dokumentfil (10 kB) :
 Denne siden ble sist oppdatert 10/3-2010

 Del denne siden på Facebook: