Strategi og handlingsplan 08-09

NORSKFINSK FORBUND I NORGE/NORJANSUOMALAINEN LIITTO NORJASSA
STRATEGIER OG HANDLINGSPLAN 2008 - 2009
 
1. STRATEGIER
Forbundets styre i 2006 og påfølgende årsmøte sluttet seg til en analyse som konkluderte med et presserende behov for å utvikle organisasjonen. Hovedgrunnene til dette var
-          Formaliteter knyttet til organisasjonens reelle formål og representativitet
-          Realiteter knyttet til organisasjonens prioriterte virksomhet
 
I sitt avslag på vår søknad om grunnstøtte i 2007, ble denne analysen ikke uventet, bekreftet av Same- og minoritetspolitisk avdeling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID):
”Vi konstaterer at deler av formålet til Finskforbundet, jf. vedtektene, kan tolkes slik at de faller inn under vilkårene for å få grunnstøtte. Vi er likevel i tvil om den delen av formålet som faller inn under vilkårene er stor nok til at Finskforbundet kan regnes som en organisasjon som har til formål å ”fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter”
Vi finner samtidig at Finskforbundet fram til i dag i liten grad har vært å anse som en organisasjon som arbeider for å ivareta minoritetspolitiske interesser i forhold til myndighetene, vurdert ut fra de aktivitetene som har vært gjennomført.”
Sammen med innvilget prosjektstøtte på tils. kr. 30.000,- fra AID, har dette gitt forbundsstyrets muligheter og utgangspunkt for å bruke 2007 til å arbeide med å
  • få oversikt over forbundets medlemsstruktur
  • revidere forbundets vedtekter
  • kartlegge eksisterende og potensielle samarbeidsparter for forbundets virksomhet
  • etablere egen hjemmeside og informasjonsbase
 
På dette grunnlag vil hovedstrategien for 2008 – 2009 være å sette i verk prioriterte tiltak i forbundets handlingsplan for denne periode.
 
1.1 ORGANISASJONSUTVIKLING
Også når det gjelder forbundet som organisasjon og tilhørende medlemssammensetning, ble vi utfordret av departementets avslag på grunnstøtte i 2007:
”Vi er innforstått med at en del av Finskforbundet medlemmer kan karakteriseres som ”finskætta” eller ”etterkommerer av finske innvandrere”, med langvarig tilknytning til Norge. Deler av organisasjonen kan dermed anses å ha en basis hos en nasjonal minoritet, i henhold til kriteriene for å være støtteberettiget.”
 
Norsk innvandrer- og minoritetspolitikk er basert på at personer født i utlandet defineres som innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn som ”… kan vise til ei over hunder år lang historie i Norge.” blir regna som minoritet. (St.meld. nr. 15, 2000-2001)
 
Innhentet medlemsoversikt fra våre aktive lokallag i Sør-Varanger, Vadsø, Tana, Porsanger, Hammerfest og Oslo viser at laga har til sammen 447 medlemmer fordelt på 244 kategorisert som minoritet og 233 kategorisert som innvandrere. I tillegg viser tidligere oversikter at våre ikke aktive lokallag i Alta, Mehamn og Bodø hadde til sammen 129 medlemmer.
 
 
 
I foreliggende arkiv er det ikke opplysninger om foreningene i Bergen, Trondheim, Rogaland, Tromsø og Nordreisa.Norsk-Finsk Forening, Oslo/Østlandet, som selvstendig forening, oppgir å ha 460 medlemmer. Med markedsføring av forbundets prioriterte formål og god medlemspleie bør potensialet være på mellom 1.500-2.000  medlemmer.  
 
Dette betyr at departementet ut fra en streng avgrensning, har rett i at bare deler av forbundets medlemsmasse har status som nasjonal minoritet – dvs. etterkommerne av de finskspråklige innvandrere på 1700- og 1800-tallet. Deler av medlemsmassen er pr. definisjon innvandrere – dvs. de av våre medlemmer som er kommet til alle deler av Norge på 1900-tallet, særlig de siste 50 årene. Med en slik sammensetning av medlemsmassen, må en likevel kunne hevde at forbundet er en organisasjon med basis i en nasjonal minoritet.
 
En sentral verdi i forbundet er nettopp den historiske kontinuitet og sammenheng mellom den norskfinske minoritet, innvandrere og finlendere bosatt i Norge. Derfor er det viktig å iaktta uttalelsen i St.meld.nr. 15 om Nasjonale minoriteter;
 ”Det er den nasjonale minoriteten som gruppe som skal dra nytte av tiltak for å halde oppe kultur og språk, men det er vanskelig å skilje ut nye innvandrarar frå den nasjonale minoriteten når ein utformar generelle tiltak retta mot individ som høyrer til en minoritet, til dømes språkopplæring. Det er etter Regjeringa sitt syn uheldig å skilje ut nyare innvandrarar frå ein nasjonal minoritet når det gjeld generelle individretta tiltak
 
1.2 NASJONAL MINORITET
Finske innvandrere som har lang tilknytning til Norge, er anerkjent som nasjonal minoritet. Dette gjelder skogfinner, norskfinner og kvener. Kvener er imidlertid definert som et samlebegrep også for norskfinner, d.v.s. personer som har omtalt seg som ”finskættet” eller ”etterkommere av finske innvandrere”
 
I St. meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg kap. 5.2.2, begrunnes dette slik:
”Styresmaktene har valt å nytte nemninga «kvener», sjølv om somme i denne gruppa i staden ønskjer å bli omtalte som «finskætta» eller «etterkomar etter finske innvandrarar». Det er lang tradisjon for å bruke nemninga «kvener» som den norskspråklege nemninga for heile gruppa, og det ville vere upraktisk å endre på dette. Styresmaktene har òg merka seg at Norske Kveners Forbund ønskjer at nemninga «kvener» skal brukast.”
AID uttaler i sitt brev til oss av 02.05.07:
Departementet har merket seg at Finskforbundet mener at ”norskfinske” bør betraktes som en egen nasjonal minoritet på linje med skogfinner og kvener. Vi finner imidlertid ikke grunn til å endre vår praksis med å betrakte ”kvener” og ”norskfinske” som alternative betegnelser på en og samme minoritetsgruppe.
 
Identiteten som norskfinske bygger på vår historie som finskspråklige innvandrere som i hovedsak kom til NordNorge fra 1700-tallet fram til idag. Dette kommer i fundamental motsetning til Norske Kveners Forbund oppfatning av seg selv som et eget folk, med et eget språk bygget på en oppfatning av en historisk kontinuitet mellom ”kvenen” og ”Kvenlandet” i Bottenviken på slutten av 800-tallet. Den realitet som ligger i at vi har to godkjente språk og forskjell i egenoppfatning, understreker forbundets krav at myndighetenes endrer sin praksis.   
 
For alle våre medlemmer uansett kategori, er begrepet ”kven” et utenfra begrep brukt dels av norske myndigheter og andre autoriteter, dels også som et utnavn.  
2. HANDLINGSPLAN for perioden 2008 – 2009.
 
Forbundets oppgaver er som religiøs og partipolitisk nøytral organisasjon å
  • fremme og ivareta finsk språk, norskfinsk og finsk kultur
  • utvikle og bistå aktivitetene til sine medlemmer
  • ta opp aktuelle saker, samt drive informasjonsarbeid innenfor de formålsoppgaver som følger av forbundets vedtekter og landsmøtets vedtak.
 
2.1 ORGANISATORISK
Etablere et sekretariat med gode og enkle rutiner for medlemskontakt, medlemsrapportering og håndtering av organisasjonens drift, herunder
  • utnytte internettbaserte tjenester for effektive administrative rutiner og informasjonsvirksomhet ved egen hjemmeside – www.finskforbundet.no
  • videreutvikle et godt samarbeid med medlemsforeningene og selvstendige norsk-finsk foreninger samt internasjonale søsterorganisasjoner
  • reaktivisere passive medlemsforeninger og rekruttere flere medlemmer
  • opprettholde en lav medlemskontingent til forbundet samtidig som organisasjonens økonomiske driftsfundament sikres
  • ta initiativ til kontorfellesskap ved Finnmark fylkesbibliotek med Norsk-finsk info- og språksenter og finsk bibliotektjeneste på nasjonalt plan og med Varanger museum IKS avd. Vadsø Museum-Ruija kvenmuseum.
 
2.2 INTERESSER OG RETTIGHETER
Fremme forbundets interesser og ivareta rettighetene ved å
  • videreutvikle retten til finsk som 2. språk i skoleverket
  • intensivere utviklingen av læremidler i finsk i barnehager og skole
  • få anerkjent bruken av norskfinner (kvener, norskfinner, skogfinner) som egen betegnelse for nasjonale minoriteter
  • få finsk språk – godkjent som minoritetsspråk i henhold til del II i Det europeiske språkcharter
  • følge opp Nordisk språkkonvensjon der nordiske borgere etter behov skal kunne bruke sitt eget språk ved kontakt med myndigheter og andre offentlige organer i et annet nordisk land. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er oppfølgingsmyndighet for språkkonvensjonen og den konkrete oppfølgingen ivaretas av Norsk-finsk info- og språksenter ved Finnmark fylkesbibliotek
2.3 KOMPETANSE OG SAMARBEID
Bygge opp kompetanse om forbundets behov og interesser og fungere som samarbeidspartner overfor myndighetene ved å
  • Videreutvikle forbundets finske Kulturdager annet hvert år og den årlige Ivalo-samlingen med en obligatorisk kompetansedel knyttet til norskfinske minoritets- og finske innvandrerforhold
  • Videreføre Ruijan Kalenteri, lokale kalendere etc. som kulturhistorisk dokumentasjon
  • Utfordre medlemsforeningene til å samarbeide med Den norske Kirken om kirkelige tjenester på finsk som lesing av tekster og sanger under gudstjenester, dåp, konfirmasjon, og begravelser
  • Utfordre medlemsforeningene til i samarbeide med kommunen å synliggjøre lokale forhold under Mangfoldighetsåret 2008
  • Samarbeide med Finnmark fylkeskommune, Fylkesbibliotekets Finsk bibliotektjeneste på nasjonalt plan, om formidling av litteratur og arrangering av litteraturseminarer etc.
  • Samarbeide med Norsk-Finsk info- og språksenter ved Finnmark fylkesbibliotek om tjenester for offentlige etater, bedrifter og privatpersoner med oversetting og tolking av norsk og finsk språk.
  • Samarbeide med Varanger museum IKS om Vadsø Museum/Ruija (Kven)museum til et nasjonalt kompetanse- og formidlingssenter for finsk innvandring og norskfinsk kultur.
  • Samarbeide med Utdanningsavdelingene hos Fylkesmennene og Fylkeskommunene om utvikling av læremidler i finsk språk og norskfinsk kultur i barnehager, grunnskole og videregående skole
  • Utvikle samarbeidet om finskbeslektede folk, språk og kultur i Norge, Sverige og Russland bl.a. ved støtte til videreutviklingen av www.finsk.no
  • Samarbeide med Norsk Rikskringkastning og være en pådriver for finskspråklige sendinger i NRKs utvikling og iverksetting av sitt nye mediakonsept
  • Støtte Finnmark fylkeskommunes forslag til prøveordning med finsk som sidemål
  • Støtte nordområdesatsingen ved å utvikle samarbeidskanaler mot finske myndigheter
  • Utvikle kontakten med Skogfinnene om kompetansetiltak
 
 
2.4 FINLENDERE BOSATT I NORGE
Av andre virksomheter og aktiviteter med spesiell interesse for nyinnvandrere og finlendere bosatt i Norge, vil forbundet ivareta kontakt og samarbeide med
  • Den finländska evl församlingen i Norge v/innvandrerpresten
  • Vennskapskommuner - kulturutveksling
  • Foreningen NORDEN – arrangement for barn og unge særlig for finskelever i Norge
  • Suomi-Seura ry – finlendere bosatt i Norge
  • Finsk-Norsk Kulturtinstitutt - kulturtiltak
  • Finske ambassade og konsulater – generell informasjonsutveksling
 Denne siden ble sist oppdatert 18/6-2008

 Del denne siden på Facebook: