Landsmøtet 2018 v/forbundsleder Nils Petter Pedersen

Bilde

Introduksjon: Finsk i Norge, om språk, fornorskning og integrering, erfaringer.

1 Hvem er vi som organisasjon ?

  1. a) Hva sier Vedtektenes 5: NFF/NSL er en landsomfattende organisasjon som skal fremme interessene og ivareta rettighetene til norskfinner som nasjonal minoritet og finlendere bosatt i Norge. Forbundet skal:

- fremme og ivareta finsk språk, norskfinsk og finsk kultur

- utvikle og bistå aktivitetene til sine medlemmer

- ta opp aktuelle saker, samt drive informasjonsarbeid innenfor formålsoppgavene

Forbundet vil ivareta disse oppgavene gjennom å være et samarbeidsorgan for norskfinsk foreninger, finskforeninger samt andre organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner.

NFF/NSL skal spesielt ivareta samkvemmet mellom den norskfinsk minoritet og finlendere i Norge.

NFF/NSL skal være en religiøs og partipolitisk nøytral organisasjon

 

  1. b) Hvem mener KMD vi er ?

Departementets vurdering av Norsk-finsk forbunds søknad. Departementet viser til forskrift om driftsstøtte til nasjonale minoriteters organisasjoner, paragraf 1, hvor det framgår at personer som har flyttet til Norge i nyere tid, og deres etterkommere, som hovedregel ikke regnes som å tilhøre en nasjonal minoritet. 

 

De viser også til forskriftens paragraf 4 hvor det står: Dersom en organisasjon åpenbart har en betydelig andel medlemmer som ikke hører til den nasjonale minoriteten, kan departementet skjønnsmessig fastsette et lavere antall tellende medlemmer for organisasjonen.

En stor andel av forbundets medlemmer er nyinnvandrede finner, som ikke regnes som en nasjonal minoritet i Norge. 

 

Aktiviteten i Norsk-finsk forbund og i lokallagene gjenspeiler i stor grad den finske tilhørigheten til medlemmene. Eksempler er finske kulturdager, markering av finske merkedager, treff i Finland og samarbeid med finske kulturinstitusjoner og finske myndigheter. 

 

Departementet har videre forstått søknaden slik at forbundet, som tidligere år, er en organisasjon der lokallagene er medlemmer, og at det store flertallet av enkeltmedlemmene er medlemmer gjennom de lokale foreningene. Vi har videre forstått det slik at medlemsforeningene, som tidligere, betaler en relativt lav kontingent til forbundet sentralt, og at lokallagene beholder det meste av kontingentinntekten lokalt.

 

Departementet har på denne bakgrunnen besluttet at Norsk-finsk forbund fortsatt vil motta støtte som paraplyorganisasjon og få driftsstøtten fastsatt skjønnsmessig på et lavere nivå, i samsvar med bestemmelsen i paragraf 7 andre ledd i forskriften: For paraplyorganisasjoner fastsetter departementet driftstilskuddet skjønnsmessig på et lavere nivå enn for øvrige organisasjoner.

 

2 Finsk språk som kulturbærer

Forbundet går inn for finsk språk i hele Norge – flytting internt i Norge og fra Finland begrunner dette. Myndighetene strever med våre språk både sentralt og regionalt.

 

Medlemsforeningenes rapporterte aktiviteter viser foreningenes uvurderlige betydning for å ivareta norsk-finsk kultur sammen med bibliotek, musèer, kulturinstitutt ol. Det samme gjelder ikke minst å opprettholde to-språkligheten i samarbeid med offentlige og private skoler som gir opplæring i finsk. Tilstedeværelsen med tilhørende sosiale aktiviteter i lokalsamfunnene er avgjørende for å ivareta finsk som vårt minoritetsspråk i hele landet. Sist og ikke minst er det lærekrefter fra Finland sammen med utstrakt kontakt med Finland, som i hovedsak bidrar til at kommunene oppfyller retten i Opplæringsloven i finsk som andrespråk i Finnmark og Troms. Denne lokale forankringen av forbundets virksomhet bidrar til å oppfylle av forbundets formål og arbeide overfor lokale, regionale, nasjonale og internasjonale instanser.

  1. a) Sentralt: Stortingets - Sannhetskommisjon om fornorskningen der vi som forbund mener:

-          Urfolket samer og minoriteten kvener/norskfinner har ikke felles skjebne: Dette perspektivet er etter forbundets oppfatning negativt og underbygger «offerrollen» som vi tar avstand fra for vår del. Forbundet er ikke enig i at disse to gruppene har hatt en felles skjebne, til det er historien for forskjellig. Det er etter forbundets mening derfor misvisende å likestille minoriteten kvener/norskfinner med urfolket samene. Sametinget og samenes organisasjoner finner sikkert fram til gode forslag på å handtere representantforslaget videre for samenes del.

-          Behov for grunnlovsvern:  Norsk finsk forbund mener at det ikke er behov for grunnlovsvern eller beklagelser. Med de finske områdene som vårt opprinnelsesland og våre dype finske røtter, er vi stolt over hvem vi er. Vårt bidrag til vedlikehold av den kvensk/norskfinske kulturen og til utviklingen av det norske velferdssamfunnet er respektabel. Vi er for at både de samiske og finske språkene skal blomstre i Norge, at folk skal leve side om side med respekt, og toleranse for hverandres historie og meninger. Som aktive deltakere i det norske demokrati iallfall gjennom de siste 90 år må vi som nordmenn flest ta medansvar for myndighetenes politikk.

-          Ikke uønsket fornorskning: Om fornorskningen vil forbundet poengtere at finsk er og har vært vårt språk i Norge - både muntlig og skriftlig gjennom snart 400 år. Det er kunnskapen om det finske skriftspråket som opp gjennom århundrene har holdt liv i talemålet også for de som foretrekker å kalle sitt språk kvenfinsk eller kvensk. Retten til opplæring i finsk som andrespråk ble hjemlet i Opplæringsloven på 1990-tallet. Riktignok bare i Finnmark og Troms. Det muntlige overlevde som arbeidsspråk i fiskeriene og i jordbruket helt fram til 1970-tallet. Kunnskapssamfunnets inntreden på 1960-70 tallet endret på dette. Vårt finske språk er opprettholdt ved vår kontakt med Finland og innvandringen fra Finland helt opp til våre dager. Vår tid har ingen grunn til å moralisere over at våre formødre og -fedre valgte å lære seg norsk. De kom frivillig til Norge for å bosette seg og sikre seg et trygt økonomisk utkomme. De tilpasset seg det norske samfunnet, men holdt sitt språk og sin kulturarv fra Finland i hevd. De ble samfunnsbyggere, ofte i fremste rekke.

-          Sats på det finske språket: Forbundet erkjenner at fornorskingspolitikken dels var begrunnet i nasjonsbyggingens navn. For myndighetene dreide det seg om integrering – som det heter i dag. Forbundet ser åpenbare paralleller til dagens debatt om språkopplæringen i en vellykket integrering. Vi vil understreke at den offentlige innsatsen for urfolket samene og minoriteten kvener/norskfinnet må være fremtidsrettet og ikke bli tilbakeskuende.  Sentralt i et slikt arbeid for kvener/norskfinner vil være tiltak for å fremme det finske språket i Norge. I dag brukes mye ressurser på å utvikle et kvensk skriftspråk basert på det finske skriftspråket. Forbundet mener at ressursene heller burde settes inn på tilrettelegging av læremidler for finsk som andrespråk i den norske skolen. Det er urovekkende at antall elever som tar finsk har vært sterkt synkende, og er det fortsatt. Få elever ønsker vektlegging av det kvenske i opplæringen. Barn kan ikke forledes til å lære kvensk, et språk de ikke kan nytte ut over en snever krets.

-          Grunnlag for en sannhetskommisjon: Vi har hevdet at Representantforslaget gir ikke grunnlag for en sannhetskommisjon for vår del. Offerrollen var for framtredende. Men en debatt om forsoning mellom kvener og norskfinner om språkutviklingen tar vi gjerne. En urett rettes ikke opp ved å etablere en ny urett.

 

Vi har likevel gått inn i Stortingets arbeide og møtt de andre organisasjonene i møte med Presidentskapet. Formålet var kommisjonens mandat og tidsplan, der vi har lagt fram forbundets syn slik det ble vedtatt da vi møttes i Vadsø i sommer. Tidsplanen er at de skal ha mandatet klart i vår og at det hele skal utredes og vedtas i denne St.periode dvs. våren 2021.

 

Regionalt. Også regionalt skjer det noe. Finnmark fylkeskommune skal utvikle sine; Strategier for kvenske/norskfinske forhold i Finnmark. Har vi noen meninger her ? (Espen R)

For det første er vårt forslag: Troms og Finnmark Fylke/Tromssan ja Finnmarkun lääni.

Man bør beholde egennavnene på fylket og oversette det som vil være den korrekte etterfølgelse i forhold til språket finsk.  Vi understreker at den offisielle felles betegnelse kvener/norskfinner på hele minoriteten, må brukes konsekvent i saksdokumentet. Det samme gjelder for finsk språk som har vært hele minoritetens egen betegnelse på sitt språk i flere hundreår. At kvensk språk ble anerkjent som eget språk for ikke så mange år siden, endrer ikke på dette faktum.

 

3 Veien videre ?

 

Hva mener vi om fornorskningen og konsekvenser for framtida ? Erfaringene med integrering noe av det viktigste vi kan bidra med. Dagens debatt om integrering viser med all tydelighet «hjertespråkets» betydning for at folk skal slå rot i et nytt land. Det gjelder i dag for finlendere som kommer til Norge for arbeid eller studier. Og det gjaldt da mine formødre og

- fedre kom til Norge for 170 år siden. Det er galt å moralisere i dag over de valg som de gjorde for å lære seg norsk. De beholdt finsk som hverdagsspråk på tross av en i dag foreldet pedagogikk om at man ikke kunne lære seg et nytt språk uten å forkaste sitt opprinnelige.

 

Jeg håper at dette Landsmøte trekker opp noen linjer for hvordan forbundet skal forholdet seg til Departementets meninger om hvem vi er som organisasjon. Jeg skal som avtroppende forbundsleder ikke si noe om mine meninger, men ser fram drøftingene i dag.

 

Uansett er det viktig å bygge gode allianser og jeg vil nevne noe som betyr mye for oss. Finlands ambassade, Finsk-Norsk Kulturinstitutt, den finsk Innvandrerpresten, Suomi-Seura Helsinki og de andre nasjonale minoritetsorganisasjonene.  Kanskje også Europakommisjonen for minoritetsorg., sentrale og regionale myndigheter. Sist og ikke minst Foreningen Norden som forbundet er medlem av og som stiller opp med sitt bidrag her i dag. Velkommen til Rune Carlsson fra Foreningen Norden som vårt forbund er medlem i – ordet er ditt !

 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse