Uttalelse fra Landsstyret 17. juni

Bilde

Sannhetskommisjon for fornorskningen av samer og kvener

Norsk finsk forbund - Norjalais-suomalainen liitto, har på sitt landsmøte den 17. juni 2017 drøftet representantforslaget som er fremmet i Stortinget om opprettelse av en Sannhetskommisjon for fornorskningen av samer og kvener.

Urfolket samer og minoriteten kvener/norskfinner har ikke felles skjebne

Norsk finsk forbund er landsomfattende som 1 av 3 organisasjoner som organiserer den nasjonale minoritet med det offisielle fellesbegrepet kvener/norskfinner. Forslagstillerne overser dette fellesbegrepet. Vi er selvfølgelig folk som folk flest, men oppfatter oss ikke som et eget folk i Norge, slik enkelte innen minoriteten fremstiller det.

Forbundet har merket forslagstillernes fremstilling om at: ? samene og kvenene har hatt en felles skjebne. Sårene fra fortida er dype og historia tung å bære for mange. Det handler om skam, om mangel på språk, om psykisk helse, om usynliggjøring og om tabuer. Dette perspektivet er etter forbundets oppfatning negativt og underbygger «offerrollen» som vi tar avstand fra for vår del. Forbundet er ikke enig i at disse to gruppene har hatt en felles skjebne, til det er historien for forskjellig. Det er etter forbundets mening derfor misvisende å likestille minoriteten kvener/norskfinner med urfolket samene. Sametinget og samenes organisasjoner finner sikkert fram til gode forslag på å handtere representantforslaget videre for samenes del.

Kvener/norskfinner har ikke behov for grunnlovsvern

Forbundet tar til etterretning at samene har status som et urfolk med grunnlovsvern. Det er fra ledende hold i Norske Kveners Forbund uttalt at: Kvenene har ikke et vern i grunnloven, kvenene har ikke fått beklagelse fra Kongen og kirka har heller ikke beklaget fornorskinga av kvener. Norsk finsk forbund mener at det ikke er behov for grunnlovsvern eller beklagelser. Med de finske områdene som vårt opprinnelsesland og våre dype finske røtter, er vi stolt over hvem vi er. Vårt bidrag til vedlikehold av den kvensk/norskfinske kulturen og til utviklingen av det norske velferdssamfunnet er respektabel. Vi er for at både de samiske og finske språkene skal blomstre i Norge, at folk skal leve side om side med respekt, og toleranse for hverandres historie og meninger. Som aktive deltakere i det norske demokrati iallfall gjennom de siste 90 år må vi som nordmenn flest ta medansvar for myndighetenes politikk.

Ikke uønsket fornorskning

Om fornorskningen vil forbundet poengtere at finsk er og har vært vårt språk i Norge - både muntlig og skriftlig gjennom snart 400 år. Det er kunnskapen om det finske skriftspråket som opp gjennom århundrene har holdt liv i talemålet også for de som foretrekker å kalle sitt språk kvenfinsk eller kvensk. Retten til opplæring i finsk som andrespråk ble hjemlet i Opplæringsloven på 1990-tallet. Riktignok bare i Finnmark og Troms. Det muntlige overlevde som arbeidsspråk i fiskeriene og i jordbruket helt fram til 1970-tallet. Kunnskapssamfunnets inntreden på 1960-70 tallet endret på dette. Vårt finske språk er opprettholdt ved vår kontakt med Finland og innvandringen fra Finland helt opp til våre dager. Vår tid har ingen grunn til å moralisere over at våre formødre og -fedre valgte å lære seg norsk. De kom frivillig til Norge for å bosette seg og sikre seg et trygt økonomisk utkomme. De tilpasset seg det norske samfunnet, men holdt sitt språk og sin kulturarv fra Finland i hevd. De ble samfunnsbyggere, ofte i fremste rekke.

Sats på det finske språket

Forbundet erkjenner at fornorskingspolitikken dels var begrunnet i nasjonsbyggingens navn. For myndighetene dreide det seg om integrering ? som det heter i dag. Forbundet ser åpenbare paralleller til dagens debatt om språkopplæringen i en vellykket integrering. Norsk finsk forbund vil understreke at den offentlige innsatsen for urfolket samene og minoriteten kvener/norskfinnet må være fremtidsrettet og ikke bli tilbakeskuende.  Sentralt i et slikt arbeid for kvener/norskfinner vil være tiltak for å fremme det finske språket i Norge. I dag brukes mye ressurser på å utvikle et kvensk skriftspråk basert på det finske skriftspråket. Forbundet mener at ressursene heller burde settes inn på tilrettelegging av læremidler for finsk som andrespråk i den norske skolen. Det er urovekkende at antall elever som tar finsk har vært sterkt synkende, og er det fortsatt. Få elever ønsker vektlegging av det kvenske i opplæringen. Barn kan ikke forledes til å lære kvensk, et språk de ikke kan nytte ut over en snever krets.

Ikke grunnlag for en sannhetskommisjon

Representantforslaget gir ikke grunnlag for en sannhetskommisjon. Men en debatt om forsoning mellom kvener/norskfinner om språkutviklingen tar vi gjerne. En urett rettes ikke opp ved å etablere en ny urett.

 

 


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse