KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITÈEN - HØRINGEN I STORTINGET

Bilde



Representantforslagets er at det ….skal være en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge. Vi har merket oss utsagn om at .. samene og kvenene har hatt en felles skjebne. Sårene fra fortida er dype og historia tung å bære for mange. Det handler om skam, om mangel på språk, om psykisk helse om usynliggjøring og om tabuer. Dette perspektivet er negativt og underbygger «offerrollen» som vi tar avstand fra for vår del. Vi vil likevel understreke at vi tar til etterretning at samene har status som et urfolk. Med sine organisasjoner og Sameting finner samene sikkert fram til gode forslag på å handtere denne saka videre.

Folket: Hvem er så vi? Jeg er som 5. generasjon norskfinne forbundsleder i Norsk-finsk forbund/Norjalais-suomalainen liitto. Forbundet er landsomfattende som 1 av 3 organisasjoner som organiserer den nasjonale minoritet med det offisielle fellesbegrepet kvener/norskfinner. Forslagstillerne overser dette fellesbegrepet. Vi er selvfølgelig folk som folk flest, men vi oppfatter oss ikke som et eget folk i Norge.

Uretten: Hvilken urett ? Er det mangelen på eget språk ? Selv om myndighetene bestemte at opplæringa skulle foregå på norsk har det til alle tider vært lærere og prester som gjorde sivil ulydighet. De brukte finsk i sitt arbeid trass i gjentatte påbud og innskjerpinger om å bruke norsk. Debatten i en kunnskapsbasert pedagogikk i språkopplæringen har – dessverre kan man si i dag – i sin tid også hatt innslag av at opplæring av to språk samtidig kunne være uheldig.
Finsk er og har vært vårt språk i Norge - både muntlig og skriftlig gjennom snart 400 år. Det er kunnskapen om det finske skriftspråket som opp gjennom århundrene har holdt liv i talemålet også for de som foretrekker å kalle sitt språk kvenfinsk eller kvensk. Retten til opplæring i finsk som andrespråk ble hjemlet i Opplæringsloven på 1990-tallet. Riktignok bare i Finnmark og Troms. Det muntlige overlevde som arbeidsspråk i fiskeriene og i jordbruket helt fram til 1970-tallet. Kunnskapssamfunnets inntreden på 60-70 tallet endret på dette. Finsk er opprettholdt ved vår kontakt med Finland og innvandringen fra Finland helt opp til våre dager. Vår tid har ingen grunn til å moralisere over at våre formødre og fedre valgte å lære oss norsk. Vi ser åpenbare paralleller til dagens debatt om språkopplæringen i en vellykket integrering

Fornorskingspolitikken:
Også vi ser at fornorskingspolitikken var begrunnet i nasjonsbyggingens navn. For myndighetene dreide det seg om integrering – som det heter i dag. Men var alt svart-hvitt, handler det om makt og avmakt, om overgriper og offer? Dreide det seg om lidelse og systematiske overgrep som førte til et folkemord, eller mer dempet til et kulturelt folkemord?
Vi har som kvener/norskfinner aldri fått noen offentlig unnskyldning eller beklagelse fra norske myndigheters side over fornorskingspolitikken. En unnskyldning det ikke er behov for. Som aktive deltakere i det norske demokrati iallfall gjennom de siste 90 år må vi som nordmenn flest ta medansvar for myndighetenes politikk.

Sannhetskommisjon: Med de finske områdene som vårt opprinnelsesland og våre dype finske røtter, er vi stolt over hvem vi er og den kvensk/norskfinske kulturen vi her bidratt til. Vi er for at både de samiske og finske språkene skal blomstre, at folk skal leve side om side med respekt, og toleranse for hverandres historie og meninger. Representantforslaget gir ikke grunnlag for en sannhetskommisjon. Men en debatt om forsoning mellom kvener/norskfinner om språkutviklingen tar vi gjerne. En urett rettes ikke opp ved å etablere en ny urett.

 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse