Forbundet får støtte fra Europarådets ekspertkomite.

Forbundets skyggerapporter har fått gjennomslag på sitt krav siden 2008 om finsk språk i Norge. Ekspertkomitèen oppfordrer norske myndigheter til å fortsette sin dialog med representanter for språkbrukerne med sikte på å oppnå størst mulig støtte for innføring av standardiserte kvensk samt å bygge tillit til fortsatt vern og fremme av finsk i Norge. En parallell støtte til både kvensk og finsk kan være nødvendig for å ivareta begge språk.

CHAPTER 1 – BACKGROUND INFORMATION
11 Ekspertkomiteen mener at innføring av standardiserte skriftlig form av kvensk bør gjøres på en måte som har en positiv innvirkning på vern og fremme av kvensk. De oppfordrer derfor norske myndigheter til å fortsette sin dialog med representanter for språkbrukerne med sikte på å oppnå størst mulig støtte for innføring av standardiserte kvensk samt å bygge tillit til fortsatt vern og fremme av finsk i Norge. En parallell støtte til både kvensk og finsk kan være nødvendig for å ivareta begge språk.
1.4 Particular issues arising from the evaluation of the report
1.4.1 Finnish

12. Det synes å være en tradisjonell tilstedeværelse av finsk i noen kommuner i Nord-Øst-Norge. Finsk har også tradisjonelt blitt brukt av kvener i Norge i skriftlige og formelle domener, særlig som undervisningsspråk i skolen, aviser (siden slutten av 18-tallet), litteratur, offisielle stedsnavn samt for- og familienavn, og i religiøse liv. Denne tradisjonen er reflektert av dagens praksis og regelverk. For eksempel ved at norske myndigheter samler inn og registrere stedsnavn på både finsk og i dag også i kvensk. De støtter også månedsmagasinet "Ruijan Kaiku" publisert på kvensk, finsk og norsk så vel som et radioprogram kringkasting på finsk. Videre i henhold til norsk lov, grunn- skoleelever i Troms og Finnmark har rett til å få opplæring i finsk dersom tilstrekkelige ressurser undervisning er tilgjengelig, og minst tre elever med kvensk-finsk bakgrunn/identitet forespørsel det.

13. Inntil nylig ble de muntlige kvenske varianter ansett som finske dialekter. I 2005 anerkjente Norge det som et språk i seg selv (kvensk). Denne beslutningen gjelder kvensktalende som kaller sitt språk kvensk og er gunstig for innføringen av den nye standardiserte skriftlig form. Andre spåkbrukere vil fortsette å bruke finsk.

14. Norge uttalte på tidspunktet for ratifikasjon av pakten og etterpå at "kvensk / finsk språk regnes som et minoritetsspråk i Norge". Avgjørelsen av 2005 å anerkjenne kvensk som et språk i seg selv har ikke resultert i utelukkelse av finsk fra virkeområdet til charteret. Ekspertkomiteen oppfordrer derfor norske myndigheter til å avklare hvordan både kvensk og finsk kan fremmes under charteret.
1.4.2 Reliable data on language use

15. I den femte evalueringsrapporten, oppfordret ekspertkomiteen norske myndigheter til å fortsette sitt arbeid for å produsere mer pålitelige data om språkbruk, spesielt angående kvensk, i samarbeid med språkbrukerne. Norske myndigheter oppgir i den sjette periodiske rapport at det er metodisk vanskelig å registrere data om språkbruk. I tillegg har den berørte befolkningen fortsatt en skeptisk holdning til slik datainnsamling. Dette ble bekreftet av representanter for minoritetsspråklige under vårt besøk (Tromsø). Likevel er ekspertkomiteen oppmerksom på en rekke vitenskapelige studier som har produsert estimater om størrelsen på språkgrupper. Komiteen ber myndighetene til å bruke disse resultatene for å produsere mer pålitelige tall. (Eks. Kari Storås ?)

CHAPTER 2 – CONCLUSIONS OF THE COMMITTEE OF EXPERTS ON HOW THE STATE AUTHORITIES HAVE REACTED TO THE RECOMMENDATIONS OF THE COMMITTEE OF MINISTERS (RECCHL(2012)8
Recommendation No. 2:
«Bearbeide en helhetlig strukturert politikk for kvensk, kombinert med en handlingsplan, i samarbeid med språkbrukerne". Det finnes verken en helhetlig politikk for å fremme kvensk, og heller ikke en handlingsplan. Det er uklart hvor mange elever som lærer kvensk i grunnskolen og videregående opplæring. Kvensk verken brukes i førskoleutdanning, og heller ikke i etermediene.

CHAPTER 3 – THE COMMITTEE OF EXPERTS’ EVALUATION IN RESPECT OF PARTS II AND III OF THE CHARTER

33. Ekspertkomiteen anser at det juridiske rammeverket for bruk av samisk, kvensk og finsk stedsnavn er beste praksis i Europa. Med dette i tankene, og med tanke på informasjon mottatt fra kvensktalende om underskudd i gjennomføringen, oppfordrer Ekspertkomiteen norske myndigheter til å også sikre bruk av vedtatte minoritetsspråket ved stedsnavn i praksis.

70. Den sjette periodiske rapporten fastslår at Universitetet i Tromsø har konsultert representanter for de kvensktalende om denne saken. Men slikt antall interesserte studenter er, er det etter universitetets syn for få til å tilby kvenske kurs på permanent basis og slike kurs kun bli tilbudt mer tilfeldig. Ekspertkomiteen mener derimot at kurs som kombinerer kvensk og finsk kunne være av interesse for et tilstrekkelig antall studenter og kunne dermed skape grunnlag for en permanent tilbud. Ifølge mottatt informasjon, er undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø avviklet, noe som ville gjøre undervisning og forskning på kvensk og finsk stadig vanskeligere.

71. Ekspertkomiteen oppfordrer norske myndigheter til å ta pragmatiske grep og tilrettelegge et permanent tilbud om kvensk kurs og for å gi informasjon om mulighetene for å studere og forske på kvensk og finsk ved Universitetet i Tromsø.

CHAPTER 4 – FINDINGS AND PROPOSALS FOR RECOMMENDATIONS ON THE BASIS OF THE RESULTS OF THE SIXTH MONITORING CYCLE
E. Det synes å være en tradisjonell tilstedeværelse av finsk i noen kommuner i Nord-Øst-Norge, som må avklares av myndighetene. Som en konsekvens, kan en parallell støtte til både kvensk og finsk være nødvendig for å ivareta begge språk.

APPENDIX II: COMMENTS FROM THE NORWEGIAN AUTHORITIES
On the status of Finnish under the Charter (Executive summary para. 1, para. 12-14):
I et brev til Norsk-finsk forbund (2013), konkluderte departementet med at finsk ikke er ansett som et minoritetsspråk under charteret. Brevet er referert til i Norge sjette rapport side 13-14 (Presentasjon av regions- eller minoritetsspråk situasjon i Norge -. En oppdatering) Den norske regjeringen har ikke revurdert sin posisjon.


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse