Forsker på språkfrafall

Bilde
Norsk finskforbunds landstyre Foto: Bjørn Hildonen

Når minst tre elever med kvensk/finsk bakgrunn ved grunnskolene i Troms og Finnmark ønsker opplæring i sitt morsmål, da plikter skolene å gi slik opplæring. Nå ønsker Utdanningsdirektoratet å forske på frafallet av elever som velger kvensk/finsk som andrespråket.

Bjørn Hildonen

Dette kom fram på Norsk-finsk forbund sitt landsmøte sist helg, der kommunikasjonsrådgiver/forsker i Utdanningsdirektoratet Peter Tryggestad var til stede for å orientere om forskningsprosjektet som Norut-Alta har fått i oppdrag å gjennomføre for en pris på 300.000 kroner.

Stort frafall
Det var i 1990 at finsk som andrespråk i grunnskolen ble igangsatt som prøveprosjekt, men begrenset kun til fylkene Troms og Finnmark. I 1997 fikk direktoratet utarbeidet en læreplan, og tilbudet ble permanent fra 1998. Tilbudet gjelder for elever fra 1.-8. klasse.
- Det direktoratet nå ønsker, er å kartlegge årsaken til at frafallet er så stort. Mens det i 2001/2002 var 1073 elever som valgte finsk som andrespråk, var tallet nede i 594 elever i 2013. Nå ønsker vi en kartlegging av årsaken til det store frafallet. At vi valgte Norut til å utføre oppdraget, innenfor en økonomisk ramme på 300.000 kroner, har blant annet sammenheng med at institusjonen har lang erfaring på forskning innenfor utdanning og opplæring, sa Tryggestad, som selv er svært opptatt av å få kartlagt frafallsårsakene.
Læreplanen for kvensk/finsk vil også bli evaluert og revidert med bakgrunn i forskningsresultatet til Norut. For øvrig skal representantene for kvener/norskfinner, som fra 2011 ble det offisielle navnet på minoritetsgruppen, møtes i Alta 28. april, nettopp for å få komme med innspill og synspunkter overfor Norut-forskerne. Det planlegges også et nytt undervisningsopplegg for elever i ungdomsskolen og videregående skole.

Utfordring
Leder for Norsk-finsk forbund, Nils Petter Pedersen sier han er tilfreds med at Utdanningsdirektoratet nå forsker på frafallet. Samtidig er han opptatt av at tilbudet om finsk som andrespråk også skal gjøres gjeldende for samtlige av landets fylker, ikke minst der det i dag er et stort antall nyinnflyttede finlendere, som eksempelvis i Oslo, Rogaland, Bergen og Trondheim.
- Utfordringen er i dag at vi har for få lærere som kan undervise i kvensk/finsk. Dette er noe jeg håper myndighetene vil ta på alvor, og at det kommer stimuleringstiltak, blant annet gjennom stipender til lærere som ønsker å undervise elever i kvensk/finsk, sier Pedersen.
I en uttalelse fra Norsk-finsk forbunds landsstyre blir det pekt på at samarbeidet mellom Norge og Finland er inne i en aktiv periode og det understrekes at aktiv bruk av finsk språk er en særlig viktig fordel. For å fremme bruken av finsk i Norge blir det derfor foreslått at opplæringslovens rett til finskopplæring gjøres gjeldende for hele landet og at finsk bør anerkjennes som et minoritetsspråk, heter det blant annet i uttalelsen.

Bibliotek og museum
Landsstyret kom også med en uttalelse der det heter at fylkesbiblioteket i Vadsø, som også har ansvar finsk litteratur i Norge, må styrkes gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet 2016. Det må videre legges til rette for ett bredt samarbeid med finske bibliotek, forfatterbesøk fra Finland, samt for oversetting av litteratur generelt og spesielt fra nord.
I en annen uttalelse, som omhandler nytt museumsbygg i Vadsø, heter det at forbundet er kjent med arbeidet for å overta NRK-bygget som museum. Landsstyret støtter fullt ut dette arbeidet for å skaffe et mer egnet bygg for å dokumentere den finske innvandringen og tilpasningen i Norge. Samtidig ber landsstyret om at navnet på museet vurderes på nytt, slik at det virker inkluderende for hele den finskrelaterte befolkningen, og reflekterer et helhetlig bilde i og med museets nasjonale oppgave. I 2011 vedtok Stortinget at den offisielle betegnelsen for minoriteten er kvensk/norskfinner. Det må også reflekteres i museets navn. Derfor må navnet bli nøytralt; Ruija museum. Navnendringen vil snarere styrke enn svekke mulighetene for statlig medfinansiering av nybygget, heter det i vedtaket.

Gjester
For øvrig gjestet stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen (FrP), ordfører Cecilie Hansen (Sp), internasjonal rådgiver i Sør-Varanger kommune, Liza Stepanova og rådgiver Eila Rimpiläinen fra Inari kommune landsmøtet.
Jan-Henrik Fredriksen tok i sin tale for seg regjeringens satsing på nordområdet. Han vektla at det viktigste er å forbedre kommunikasjonen i nord, og så for seg en realisering av en ny øst-vest-vei fra Kirkenes til Tromsø over Kautokeino.
Ordfører Cecilie Hansen orientert om samarbeidet mellom Sør-Varanger kommune og Inari kommune. Hun håpet at det en gang ble mulig å kjøre fra Sør-Varanger og inn i Finland via Pasvik. Også Eila Rimpiläinen var opptatt av bedre kommunikasjon over grensen, noe også næringslivet i Lappland er svært opptatt av, og skulle hun prioritere, måtte en jernbane komme først, så vegforbindelse.

Landsstyret nedsatte også en arbeidsgruppe som skal se på tiltak for å rekruttere flere medlemmer og etablering av nye norsk-finske foreninger rundt i landet. Gruppa, som består av Maarit Garvo, Vadsø, Riikka Tronstad, Stavanger og Sari Aikio, Sør-Varanger, skal utarbeid forslag til et utvidet informasjonsopplegg blant annet gjennom bruken av sosiale medier. Arbeidsgruppa skal overfor forbundsstyret avgi sin innstilling i løpet av september 2015.

LANDSSTYRET: I helga var landsstyret i Norsk-finsk forbund samlet i Kirkenes. Her noe av deltakerne. Fra venstre Carita Jansson, Oslo, Thor Robertsen, Vardø, internasjonal rådgiver Liza Stepanova, Hilja Mäläskä, Sør-Varanger, forbundsleder Nils Petter Pedersen, Espen Robertsen, Trøndelag, Bjørg Hedvig Pedersen, Porsanger, ordfører Cecilie Hansen, Håkon Bauna, Vadsø, Jorund Ryeng, Tana, Odd Ragnar Olsen, Porsanger, rådgiver Eila Rimpiläinen, Inari, Maarit Garvo, Vadsø, Riikka Tonstad, Stavanger og Raija Nakken, Stavanger.

Foto: Bjørn Hildonen

FRAFALL: Peter Tryggestad fra Utdanningsdirektoratet håper forskning kan avsløre årsaken til frafall av finskeelever i grunnskolen.

Foto: Bjørn Hildonen

 

Æresmedlem

På helgens landsstyremøte ble Carita Jansson, Oslo utnevnt til nytt æresmedlem i Norsk-finsk forbund. Hun er nå blitt pensjonist og flytter i løpet av neste måned tilbake til Finland.
Den 68-år gamle Jansson har i 26 år jobbet som finsk innvandrerprest i Norge, og har i nærmest hele sin tid i Norge vært aktiv i forbundets styre.
Carita Jansson er opprinnelig fra Helsingfors og har her i landet vært prest i Den finske evangelisk-lutherske forsamlingen, og har markert seg på mange områder. Hun har bygd opp et omfattende sosialt nettverk og fremmet det finske forsamlingslivet som en rekke finlendere i hele Norge har hatt glede av.
Som finsk prost har hun siden sin ankomst til Norge reist landet rundt og holdt gudstjenester og andre kirkelige aktiviteter. Nærmest hvert år i desember har hun besøkt Nord-Norge og holdt førjulsgudstjenester.
Gjennom sitt engasjement i Norsk-finsk forbund har hun også vært en av redaktørene av den årlige utgivelsen av forbundets kalender.
Under forbundets festmiddag i forbindelse med landsstyremøtet i helga, fikk Carita Jansson overrakt æresmedlemsdiplomen av forbundets leder, Nils Petter Pedersen

(bildet).
Forbundets andre æresmedlem er Olavi Hoikka, Porsanger.
Tekst/foto: Bjørn Hildonen

Se uttalelser fra landsstyremøte her


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse