Når minst tre elever med kvensk/finsk bakgrunn ved grunnskolene i Troms og Finnmark ønsker opplæring i sitt morsmål, da plikter skolene å gi slik opplæring. Nå ønsker Utdanningsdirektoratet å forske på frafallet av elever som velger kvensk/finsk som andrespråket.
Bjørn Hildonen
Dette kom fram på Norsk-finsk forbund sitt landsmøte sist helg, der kommunikasjonsrådgiver/forsker i Utdanningsdirektoratet Peter Tryggestad var til stede for å orientere om forskningsprosjektet som Norut-Alta har fått i oppdrag å gjennomføre for en pris på 300.000 kroner.
Stort frafall
Det var i 1990 at finsk som andrespråk i
grunnskolen ble igangsatt som prøveprosjekt, men begrenset kun til fylkene Troms
og Finnmark. I 1997 fikk direktoratet utarbeidet en læreplan, og tilbudet ble
permanent fra 1998. Tilbudet gjelder for elever fra 1.-8. klasse.
- Det direktoratet nå ønsker, er å kartlegge årsaken til at frafallet er så stort.
Mens det i 2001/2002 var 1073 elever som valgte finsk som andrespråk, var tallet
nede i 594 elever i 2013. Nå ønsker vi en kartlegging av årsaken til det store
frafallet. At vi valgte Norut til å utføre oppdraget, innenfor en økonomisk
ramme på 300.000 kroner, har blant annet sammenheng med at institusjonen har
lang erfaring på forskning innenfor utdanning og opplæring, sa Tryggestad, som
selv er svært opptatt av å få kartlagt frafallsårsakene.
Læreplanen for kvensk/finsk vil også bli evaluert og revidert med bakgrunn i
forskningsresultatet til Norut. For øvrig skal representantene for
kvener/norskfinner, som fra 2011 ble det offisielle navnet på
minoritetsgruppen, møtes i Alta 28. april, nettopp for å få komme med innspill
og synspunkter overfor Norut-forskerne. Det planlegges også et nytt
undervisningsopplegg for elever i ungdomsskolen og videregående skole.
Utfordring
Leder for Norsk-finsk forbund, Nils
Petter Pedersen sier han er tilfreds med at Utdanningsdirektoratet nå forsker
på frafallet. Samtidig er han opptatt av at tilbudet om finsk som andrespråk
også skal gjøres gjeldende for samtlige av landets fylker, ikke minst der det i
dag er et stort antall nyinnflyttede finlendere, som eksempelvis i Oslo,
Rogaland, Bergen og Trondheim.
- Utfordringen er i dag at vi har for få lærere som kan undervise i
kvensk/finsk. Dette er noe jeg håper myndighetene vil ta på alvor, og at det
kommer stimuleringstiltak, blant annet gjennom stipender til lærere som ønsker
å undervise elever i kvensk/finsk, sier Pedersen.
I en uttalelse fra Norsk-finsk forbunds landsstyre blir det pekt på at
samarbeidet mellom Norge og Finland er inne i en aktiv periode og det
understrekes at aktiv bruk av finsk språk er en særlig viktig fordel. For å
fremme bruken av finsk i Norge blir det derfor foreslått at opplæringslovens
rett til finskopplæring gjøres gjeldende for hele landet og at finsk bør
anerkjennes som et minoritetsspråk, heter det blant annet i uttalelsen.
Bibliotek og
museum
Landsstyret kom også med en uttalelse
der det heter at fylkesbiblioteket i Vadsø, som også har ansvar finsk
litteratur i Norge, må styrkes gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet
2016. Det må videre legges til rette for ett bredt samarbeid med finske
bibliotek, forfatterbesøk fra Finland, samt for oversetting av litteratur
generelt og spesielt fra nord.
I en annen uttalelse, som omhandler nytt museumsbygg i Vadsø, heter det at
forbundet er kjent med arbeidet for å overta NRK-bygget som museum. Landsstyret
støtter fullt ut dette arbeidet for å skaffe et mer egnet bygg for å
dokumentere den finske innvandringen og tilpasningen i Norge. Samtidig ber
landsstyret om at navnet på museet vurderes på nytt, slik at det virker inkluderende
for hele den finskrelaterte befolkningen, og reflekterer et helhetlig bilde i
og med museets nasjonale oppgave. I 2011 vedtok Stortinget at den offisielle
betegnelsen for minoriteten er kvensk/norskfinner. Det må også reflekteres i
museets navn. Derfor må navnet bli nøytralt; Ruija museum. Navnendringen vil snarere styrke enn svekke
mulighetene for statlig medfinansiering av nybygget, heter det i vedtaket.
Gjester
For øvrig gjestet stortingsrepresentant
Jan-Henrik Fredriksen (FrP), ordfører Cecilie Hansen (Sp), internasjonal
rådgiver i Sør-Varanger kommune, Liza Stepanova og rådgiver Eila Rimpiläinen
fra Inari kommune landsmøtet.
Jan-Henrik Fredriksen tok i sin tale for seg regjeringens satsing på
nordområdet. Han vektla at det viktigste er å forbedre kommunikasjonen i nord,
og så for seg en realisering av en ny øst-vest-vei fra Kirkenes til Tromsø over
Kautokeino.
Ordfører Cecilie Hansen orientert om samarbeidet mellom Sør-Varanger kommune og
Inari kommune. Hun håpet at det en gang ble mulig å kjøre fra Sør-Varanger og
inn i Finland via Pasvik. Også Eila Rimpiläinen var opptatt av bedre
kommunikasjon over grensen, noe også næringslivet i Lappland er svært opptatt
av, og skulle hun prioritere, måtte en jernbane komme først, så vegforbindelse.
Landsstyret nedsatte også en arbeidsgruppe som skal se på tiltak for å
rekruttere flere medlemmer og etablering av nye norsk-finske foreninger rundt i
landet. Gruppa, som består av Maarit Garvo, Vadsø, Riikka Tronstad, Stavanger
og Sari Aikio, Sør-Varanger, skal utarbeid forslag til et utvidet
informasjonsopplegg blant annet gjennom bruken av sosiale medier. Arbeidsgruppa
skal overfor forbundsstyret avgi sin innstilling i løpet av september 2015.
LANDSSTYRET: I helga var landsstyret i Norsk-finsk forbund samlet i
Kirkenes. Her noe av deltakerne. Fra venstre Carita Jansson, Oslo, Thor
Robertsen, Vardø, internasjonal rådgiver Liza Stepanova, Hilja Mäläskä,
Sør-Varanger, forbundsleder Nils Petter Pedersen, Espen Robertsen, Trøndelag,
Bjørg Hedvig Pedersen, Porsanger, ordfører Cecilie Hansen, Håkon Bauna, Vadsø,
Jorund Ryeng, Tana, Odd Ragnar Olsen, Porsanger, rådgiver Eila Rimpiläinen,
Inari, Maarit Garvo, Vadsø, Riikka Tonstad, Stavanger og Raija Nakken,
Stavanger.
Foto: Bjørn Hildonen
FRAFALL: Peter Tryggestad fra Utdanningsdirektoratet håper
forskning kan avsløre årsaken til frafall av finskeelever i grunnskolen.
Foto: Bjørn Hildonen
Æresmedlem
På helgens landsstyremøte ble Carita Jansson, Oslo
utnevnt til nytt æresmedlem i Norsk-finsk forbund. Hun er nå blitt pensjonist
og flytter i løpet av neste måned tilbake til Finland.
Den 68-år gamle Jansson har i 26 år jobbet som finsk innvandrerprest i Norge,
og har i nærmest hele sin tid i Norge vært aktiv i forbundets styre.
Carita Jansson er opprinnelig fra Helsingfors og har her i landet vært prest i
Den finske evangelisk-lutherske forsamlingen, og har markert seg på mange
områder. Hun har bygd opp et omfattende sosialt nettverk og fremmet det finske
forsamlingslivet som en rekke finlendere i hele Norge har hatt glede av.
Som finsk prost har hun siden sin ankomst til Norge reist landet rundt og holdt
gudstjenester og andre kirkelige aktiviteter. Nærmest hvert år i desember har
hun besøkt Nord-Norge og holdt førjulsgudstjenester.
Gjennom sitt engasjement i Norsk-finsk forbund har hun også vært en av
redaktørene av den årlige utgivelsen av forbundets kalender.
Under forbundets festmiddag i forbindelse med landsstyremøtet i helga, fikk
Carita Jansson overrakt æresmedlemsdiplomen av forbundets leder, Nils Petter
Pedersen
(bildet).
Forbundets andre æresmedlem er Olavi Hoikka, Porsanger.
Tekst/foto: Bjørn Hildonen
Denne artikkelen er over fem år gammel (5/5-15) og kan inneholde utdatert informasjon.
For nye artikler, se forsiden.