Norsk salmebok 2013

Første søndag i advent foregående år var en stor dag for mange menigheter i Den norske kirke da Norsk salmebok 2013 ble tatt i bruk. Den nye salmeboken avløste Norsk salmebok fra 1985, som igjen avløste Landstads reviderte salmebok fra 1926. Det gikk omkring 60 år mellom Landstads reviderte og 1985-utgaven, mens det bare skulle gå 28 år mellom de to siste utgivelsene.

 

Noen har stilt spørsmål ved berettigelsen av en ny salmebok forholdsvis kort tid etter at den forrige kom. Til dette er det å svare et ubetinget ja – utgivelsen av ny salmebok er absolutt berettiget. Den nye salmeboken må sees i lys av norsk samfunnsutvikling de senere tiår. Fra å være et relativt homogent samfunn fram til 1970-årene, har vi sett en ganske rask utvikling i retning av dagens flerkulturelle samfunn. Takhøyden i Den norske kirke er blitt større, det har vært stor innvandring fra ulike kontinenter, vi har opplevd en økende bevissthet omkring holdninger til minoriteter, vi har sett en oppblomstring av nye kulturelle uttrykk i samfunnet vårt, vi har fått nye kommunika-sjonsformer osv., og forhold som dette reflekteres i den nye salmeboken. Begrepet salme har vanligvis vært betegnelsen på tradisjonelle metriske salmer som finnes i en salmebok, og på de 150 salmene i Bibelen. I den nye salmeboken er det salmer, religiøse viser og sanger på en rekke språk og fra mange ulike trossamfunn, og den inkluderer nye sanger som tidligere kanskje ikke ville bli betraktet som salmer. Vi kan finne tekster der det religiøse innholdet vil være gjenstand for diskusjon. Ikke minst gjelder dette ”Julekveldsvisa” av Alf Prøysen og ”Snehvit er natten” av Arnulf Øverland, som det har vært en del skriverier om i ulike media.

 

Det har vært en utvikling i antall salmer mellom de tre siste salmebokutgavene. Landstads reviderte inneholdt 886 salmer, 1985-utgaven hadde 881 salmer foruten 73 bibelske salmer, mens den nye salmeboken med sine 899 salmer, 76 bibelske salmer og 15 liturgiske ledd i flere versjoner er den største og mest innholdsrike av de tre salmebøkene. Kanskje har den siste norske utgivelsen nå nådd en optimal størrelse med hensyn til antall sanger. Finsk Virsikirja fra 1986 har til sammenligning 632 salmer.

 

Den nye salmebokens innhold spenner fra oldkirkelige ”Du sanne lys, Treeining sæl” og fram til tekster av i dag som Jon Fosses ”Det finst ei jord som opnar opp”. Bokmålstekster og nynorske tekster finnes i skjønn forening. Store danske diktere som Brorson, Grundtvig, Ingemann og Kingo har fremdeles fått sin rettmessige plass ved siden av våre norske dikterhøvdinger. Tekstene til Petter Dass, Magnus Brostrup Landstad og Elias Blix står seg godt også i moderne tid, mens tekstene av Svein Ellingsen, Edvard Hoem, Eyvind Skeie og mange andre viser at landet frem-deles fostrer flotte salmediktere.

 

Som i forrige salmebok, er Egil Hovland den komponist som har bidratt med flest melodier. ”Måne og sol” er populær og synges i mange land, men også andre av hans gode melodier tåler å bli sunget oftere. Her kan eksempelvis nevnes den inderlige nyttårssalmen ”Ingen tid så fylt av minner”. Gledelig er det også å registrere at Trygve Hoffs stemningsfulle ”Nordnorsk julesalme” er kommet med, for denne visen må være noe av det vakreste som er skrevet i senere tid. Folkekjære Bjørn Eidsvåg er representert med flere fine sanger. ”En tåre renner fra ikonet” og ”Som et barn ble du båret til meg” gjør seg godt som solosanger, men vil kanskje ikke fungere fullt så godt som fellessanger på grunn av de synkoperte rytmene.

 

Sanger fra minoritetskulturer har fått en naturlig plass i salmeboken. Den samiske befolkningen har bodd i landet vårt siden tidenes morgen, og 46 flotte salmer hentet fra nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk tradisjon er kommet med. Av disse kan nevnes ”Gullet buori sága/Høyr den gode tidend” med tekst av Magnus Vuolab og melodi av Ann Solveig Nystad, en stemningsfull og flott julesang som mange vil sette pris på.

 

Sett fra en finsk-kulturell synsvinkel er det gledelig å registrere at Sibelius sin vakre melodi til Topelius-teksten ”Giv mig ej glans, ej guld, ej prakt/Ei valtaa, kultaa, loistoa” i Arve Brunvolls gode norske oversettelse er kommet med i salmeboken. Denne fine julesangen har mange menigheter rundt om i landet for lengst tatt i bruk. Av andre finske tonekunstnere som er representert kan vi nevne Toivo Kuula med ”På nåden i Guds hjerte” og Ilkka Kuusisto med ”Grip du meg, Heilage Ande”.

 

Av kvenske salmer og sanger finnes det 15 i den nye salmeboken. Det kan stilles spørsmål ved referansebegrepet ”kvensk folketone” som oppgis ved noen av de kvenske melodiene, all den stund mange av disse er folketoner med finsk opphav. Dette gjelder blant annet sanger som ”Jeesuksen veljet ja sisaret”, ”Mieleheni muis-tuu koto ihana” og ”Herra Jeesus verelänsä”. Noen av de kvenske tekstene er datert så sent som i 2011, og man kan derfor undre seg på hvorfor de betegnes som kvenske, og ikke finske. Likeledes virker det merkelig at finske originaltitler ikke er tatt med i registeret for originaltitler, og at finske folketoner ikke oppgis i melodiregisteret bak i boken. Her burde man betegne de kvenske sangene med sitt rettmessige opphav. Dessuten er det enkelte unøyaktigheter i forfatter- og komponistregisteret. Men dette er detaljer som ikke skygger for det gledelige faktum at vi har fått en ny og flott salmebok.

I vårt moderne og digitale samfunn er det mange som ikke går til innkjøp av en salmebok, men er fornøyd med å finne salmene på nettet. Derfor kan man spørre seg om dette kanskje er den siste salmeboken som blir å finne i trykket versjon. Det vil fremtiden vise. Anbefalingen fra undertegnede er i alle fall å gå til innkjøp av den nye salmeboken, for her finnes mye god kultur i form av utsøkt poesi og flotte melodier som kan passe i mange ulike sammenhenger – kort og godt: en skattkiste for noen og enhver.

 

Reidar Bakke

Anmelderen er førsteamanuensis ved NTNU, Institutt for musikk


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse