Historisk ordbok

- Hevonen on hest, Pappi on prest, Suola on salt, Kylmä on kaldt. Den regla kjenner kanskje noen av dere, og det er på den her måten mange av oss har lært oss noen finske ord. Og ikke til forkleinelse for regla, men jeg er veldig stolt over at vi i dag kan lansere en ny ordbok som er spesielt laget til norske skoleelever som lærer finsk som andrespråk.

Bjørn Hildonen

Slik innledet seniorrådgiver ved oppvekst- og utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i Finnmark, Katharine Jakola da hun presenterte den nye og historiske norsk-finsk-norsk ordboka på vel 150 sider med 2000 ord.

Første i sitt slag
I forkant hadde leder for Hovedutvalg for kultur, utdanning og oppvekst i Vadsø kommune, Hermann Westlie ønsket velkommen til en historisk ordboklansering og det i historiske omgivelser, nemlig i den norskfinske fredede Bietilæ-gården. Han uttrykt også tilfredshet med at fylkesmannen har støttet det viktige bokprosjektet.
Det er lærer Kirsi Saaristo som står bak ordboka, som primært er beregnet for elever i mellomtrinnet. For øvrig har ordboka også illustrert fotografier.
- Nå er det slik at ordboka utmerket godt kan benyttes av andre som nå ønsker å lære finsk. Og så langt jeg kjenner til, er dette den første norsk-finsk-norsk-ordbok som er rettet mot de som ønsker å lære finske. Det finnes ordlister i norsk-finske lærebøker, men de er lenket til den enkelte lærebok, sier Saaristo som legger til at hennes mann, Jukka Vanhala har vært til uvurderlig hjelp og støtte under arbeider med ordboka. Han har blant annet påtatt seg det meste av skrivearbeidet.
- Uten hans bistand hadde jeg ikke klart å produsere ordboka i løpet av seks måneder, samtidig som jeg har stått i lærerjobb, sier hun og legger til at en av de store utfordringene i forbindelse med arbeidet var å prioritere hva slags ord som skulle med i boka.

Har ikke kompetanse
Produksjon av lærebøker for norske elever som ønsker finsk som andrespråk. Inntil for tre år siden fantes ikke bøker som var tilpasser elever i grunnskolen.
- Fylkesmannen har ansvar for å se til at det blir laget lærebøker og ordbøker til elever som har finsk som andrespråk i skolen. Vi har ikke kompetanse eller ressurser til å lage bøker sjøl, men vi kan gi penger til noen som ønsker å lage lærebøker i faget. I løpet av de siste tre årene har det faktisk blitt laget lærebøker for elevene i skolen. 5.-7 trinn fikk for et par år siden ta i bruk læreboka Oma kirja, skrevet av lærer ved skolen i Kjøllefjord, Elisa Viitamaa. Nå venter vi også på at en tilsvarende bok for ungdomsskolen skal komme. I tillegg lages det nå en kvensk lærebok for elever på 4. trinn, sa Katharine Jakola.

Avhengig av ildsjeler
På vegne av fylkesmannen takket Katharine Jakola Vadsø kommune, Sentrum skole og kulturskole og spesielt lærer Kirsi Saaristo som så behovet for en ordbok, og gikk i gang og ikke minst har kommet i mål med produksjon av noe så viktig som en finsk/norsk/finsk ordbok tilpasset skoleelever i Norge.
- Fylkesmannen er glad for at det fins så kompetente folk ute i skolen i dag! Uten sånne ildsjeler og så flinke bidragsytere hadde vi ikke kommet langt med produksjon av lærebøker i finsk som andrespråk, sa Jakola.
For øvrig har fylkesmannen finansiert ordbokprosjektet med 160.000 kroner.

Finsk blir viktig
En som også var glad for at det endelig er kommet en norsk-finsk-norsk ordbok er den finske honorære konsulenten i Vadsø, næringslivslederen Per Ivar Harila. Under lanseringen sa han at ordboka nok ville være et viktig bidrag til å stimulere flere unge til å lære seg finsk, ikke minst fordi finsk i framtiden vil framstå som et svært viktig språk. Han ser spesielt for seg verdien av å  kunne språket i det stadig viktigere nærings- og handelssamarbeidet som er i ferd med å utvikle seg på Nordkalotten, og den viljen det er til en større og stadig viktigere nordområdesatsing.
- Selv er jeg opptatt å tilegne meg det finske språket. Har savnet en ordbok. Nå er den heldigvis kommet, sa Per Ivar Harila.

FORFATTER: Katharine Jakola (t.v.) roste arbeidet til ordbokforfatter Kirsi Saaristo. Til høyre forfatteren mann, JukkaVanhala som har vært en viktig bidragsyter for Kirsi i arbeidet og ordboka.

Foto: Bjørn Hildonen

TEGNERE: Det er skoleelevene Sofie Sørensen (t.v.) og Rebekka Bohinen som har tegnet ordbokens omslag. Her sammen med forfatteren.

Foto: Bjørn Hildonen

SANG: Under ordboklanseringen bidro finskelever ved Fossen skole med finske sanger.

Foto: Bjørn Hildonen

VIKTIG: Den finske honorære konsulen Per Ivar Harila understreket viktigheten av å kunne finsk. Her sammen med Kirsi Saaristo og hans datter Sofie (12) som har finsk som fremmedspråk ved skolen i Vestre Jakobselv.

Foto: Bjørn Hildonen

 

Fakta
Finsk som andrespråk startet som prøveordning med 51 elever ved tre skoler i 1990, før det ble finsk tilbudt som valgfag på noen skoler.
Faget kom for alvor inn i skolen i 1997, da det også ble laget en egen læreplan for faget. I 1998 ble retten til finsk som andrespråk i Troms og Finnmark lovfestet (Opplæringsloven av 1998).
Elevtallet har variert en del siden 1997, og tendensen er synkende. Inneværende skoleår er det 600 elever i Finnmark og Troms som har finsk som andrespråk. For ti år siden var det over tusen. Det er mange grunner til at elevtallet har gått ned. Blant annet har elevtallet generelt gått ned i Troms og Finnmark og det har ikke gode nok lærebøker.


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse