Kjære venner fra Ruijanmaa
velkommen til Ivalo i Finland!
Her skal vi feire og minnes
Norsk-Finsk Forbunds 30 årsdag
her i landet vi har våre røtter,
i Kuusamo Salla og Kemijärvi
Pelkosenniemi, Rovaniemi,
Muonio, Pajala og Tornedalen,
Iijoki, Oulu og Pudasjärvi.
De kom fra Finland og Sverige,
ingen fra myten Kvenland.
"Päivää Pekka Puola Suomen suola
pytkyläinen piimäleili".
Slik sang en kvinne på Magerøy
Vil minnes de gamle som la i vei,
som vandret mot havet som aldri frøs
mot kysten og frodige daler:
Pykejä, Näätämö, Paatsjoki,
Annijoki, Kallijoki, Lemminjoki,
Tana, Kiiperi, og Salttijärvi,
Hammerfest og Kvalsund i vest.
Noen drog til Petsamo og Kola,
flere over dammen til USA
Våre slektsnavn er ikke glemt:
Kalliainen, Karinen og Karikoski,
Halonen, Hiltunen, Sundelin og Saksi,
Harila, Hasti, Huru og Hänninen,
Joki, Jumisko og Jaakkola,
Mäkelä, Mikkola, og Markki.
Vesisaari hovedstaden vår,
med veier og gater og ugriske navn:
Lærer Korbis gate, Prost Beronkas gate,
Sallinensgate og Seppäläsgate,
Vaaraveien og Russemattiveien,
Lomakkaveien og Poikkilabakken
-I Norge fins ikke maken.
Midt i byen et mektig monument,
et talende symbol for Ruijas finner,
meislet av mesteren Ensio Seppänen,
stilig avduket en vakker soldag,
neste dag snestorm vi sjelden har sett.
I juni syttisju det hendte.
Til stede var nordiske statsoverhoder:
Olav den 5 Norge, Carl 16 Gustaf Sverige,
Urho Kaleva Kekkonen Finland.
Monumentet erkjenner stor betydning
som innvandringen hadde for landet.
Fylkesmann Anders Aune sa dette:
Med hakke og spade ryddet de jord,
de mestret håndverk av mange slag,
dyktige fiskere de også var,
kvinnene flittige, flinke og renslige.
I helgene alle i sauna gikk,
god medisin for gamle og unge.
Samuli Paulaharjus bok i vår hylle,
med tittelen "Ruijansuomalaiset"
alt i tjueåtte kom den ut
behørig oversatt til svensk,
men aldri til norsk dessverre.
Riktignok fins et stykke på norsk,
oversatt av Olav den gamle fra Pasvik,
en levende skildring fra Tana:
Peski Heikki, Mullin Jouni, Maijan Pekka,
Minä Kaija, Josefiina Möksä, Barskin Anna.
Han kom til stedene Pekansaari, Lottijoki,
Väylämukka og Tappokenttä.
Vide åkrer på stranden han så,
grønne enger i Punakas og Polmak.
Olli Koskamo fra Kittilä stor predikant,
kom til Seita ble fergemann i Tana,
endte som bonde i Maskijoki
og slik prøvde alle å finne et sted
bygge seg hus for folk og fe.
Over 300 finner til Tana kom,
men hvor ble de av så mange?
Paulaharju møtte Pyssyjokis kvinner,
Sammelis døtre fra Tornedalen.
Så vakre drakter kunne de sy,
behandle fingernemt dyreskinn,
virke av dette hansker og sko.
Samiske gutter fra fjellet kom
fridde til Sammelis vakre døtre,
-med finske koner ble de velsignet.
Tidene kommer og tidene går,
noen skifter ham og døpes til kven.
En svensk professor tilrådet dette
uten kunnskap om språket det gjelder.
Ruijafinnene ble ikke spurt,
bare svermeriske kvenaktivister.
Alt finsk blir stemplet som kvensk:
folket , språket, salmer og sanger,
til og med alle våre bruksgjenstander.
En kynisk kvenisme råder i dag,
kulturimperialisme lag for lag.
Vær sterk Nils Petter som i spissen går!
Vi mannjevnt alle hos deg står,
vi treffes igjen neste år.
Denne artikkelen er over seks år gammel (8/11-12) og kan inneholde utdatert informasjon.
For nye artikler, se forsiden.
