Ruijafinnene - Prolog i fri form av Olav Beddari, Ivalo 27. okt. 2012

Bilde

Kjære venner fra Ruijanmaa

velkommen til Ivalo i Finland!

Her skal vi feire og minnes

Norsk-Finsk Forbunds 30 årsdag

her i landet vi har våre røtter,

i Kuusamo Salla og Kemijärvi

Pelkosenniemi,  Rovaniemi,

Muonio, Pajala og Tornedalen,

Iijoki, Oulu og Pudasjärvi.

De kom fra Finland og Sverige,

ingen fra myten Kvenland.

"Päivää Pekka Puola  Suomen suola

pytkyläinen piimäleili".

Slik sang en kvinne på Magerøy

 

Vil minnes de gamle som la i vei,

som vandret mot havet som aldri frøs

mot kysten og frodige daler:

Pykejä,  Näätämö,  Paatsjoki,

Annijoki,  Kallijoki, Lemminjoki,

Tana, Kiiperi, og  Salttijärvi,

Hammerfest og Kvalsund i vest.

Noen drog til Petsamo og Kola,

 flere over dammen til USA

 

Våre slektsnavn er ikke glemt:

Kalliainen, Karinen og Karikoski,

Halonen, Hiltunen,  Sundelin og Saksi,

Harila, Hasti, Huru og Hänninen,

Joki, Jumisko og Jaakkola,

Mäkelä, Mikkola, og Markki.

 

Vesisaari  hovedstaden vår,

med veier og gater og ugriske navn:

Lærer Korbis gate, Prost Beronkas gate,

Sallinensgate og Seppäläsgate,

Vaaraveien og Russemattiveien,

Lomakkaveien og Poikkilabakken

­­­-I Norge fins ikke maken.

 

Midt i byen et mektig monument,

et talende symbol for Ruijas finner,

meislet av mesteren Ensio Seppänen,

stilig  avduket en vakker soldag,

neste dag snestorm vi sjelden har sett.

I juni syttisju det hendte.

Til stede var nordiske statsoverhoder:

Olav den 5 Norge, Carl 16 Gustaf Sverige,

Urho Kaleva Kekkonen Finland.

Monumentet erkjenner stor betydning

som innvandringen hadde for landet.

Fylkesmann Anders  Aune sa dette:

Med hakke og spade ryddet de jord,

de mestret håndverk av mange slag,

dyktige fiskere de også var,

kvinnene flittige, flinke og renslige.

I helgene alle i sauna gikk,

god medisin for gamle og unge.   

 

Samuli Paulaharjus bok i vår hylle,

med tittelen "Ruijansuomalaiset"

alt i tjueåtte kom den ut

behørig oversatt til svensk,

men aldri til norsk dessverre.

Riktignok fins et stykke på norsk,

oversatt av Olav den gamle fra Pasvik,  

en levende skildring fra Tana:

Peski Heikki, Mullin Jouni, Maijan Pekka,

Minä Kaija, Josefiina Möksä, Barskin Anna.

Han kom til stedene Pekansaari, Lottijoki,

Väylämukka og Tappokenttä.

Vide åkrer på stranden han så,

grønne enger i Punakas og Polmak.

Olli Koskamo fra Kittilä stor predikant,

kom til Seita  ble fergemann i Tana,

endte som bonde i Maskijoki

og slik prøvde alle å finne et sted

bygge seg hus for folk og fe.

Over 300 finner til Tana kom,

men hvor ble de av så mange?  

 

Paulaharju møtte Pyssyjokis kvinner,

Sammelis døtre fra Tornedalen.

Så vakre drakter kunne de sy,

behandle fingernemt dyreskinn,  

virke av dette hansker og sko.

Samiske gutter fra fjellet kom

fridde til Sammelis vakre døtre,

-med finske koner ble de velsignet.

 

Tidene kommer og tidene går,

noen  skifter ham og døpes til kven.

En svensk professor tilrådet dette

uten kunnskap om språket det gjelder.

Ruijafinnene ble ikke spurt,

bare svermeriske kvenaktivister.

Alt finsk blir stemplet som kvensk:

folket , språket, salmer og sanger,

til og med alle våre bruksgjenstander.

En kynisk kvenisme råder i dag,

kulturimperialisme lag for lag.

 

Vær sterk Nils Petter som i spissen går!

Vi mannjevnt  alle hos deg står,

vi treffes igjen neste år.  


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse