Finnmarksvri i Kuusamo

Bilde

Sist helg overvar om lag 70 finnmarkinger kulturdagene i den finske kommunen Kuusamo i Norra Österbotten. Den norske delegasjonen besto av medlemmer fra norsk-finsk foreninger hjemmehørende i Porsanger, Tana, Nesseby, Sør-Varanger og Vadsø.

Bjørn Hildonen

Det var under det tradisjonelle treffet for norskfinner i Ivalo i oktober i fjor at rektor ved folkehøgskolen i Kuusamo - og kulturarbeider - Jouni Alavuotunki inviterte nordmenn til den finske Kommunen ved russegrensen, og responsen var udelt positiv.

Dro nordover
Kuusamo, kanskje mest kjent her i landet som vertskommunen for den årlige åpningen av Wold cup i nordiske skigrener, er en kommune med vel 16.000 innbyggere. Også den kommunen opplever, som så mange andre distriktskommuner, fraflytting og relativ stor arbeidsledighet, ikke minst blant de unge.

Nå er ikke fraflytting noe nytt for Kuusamo kommune, sett i et historisk perspektiv. For i perioden 1860 - 1880, da det var uår i Finland, spesielt i nord der vintrene var spåesielt harde og avlingene slo feil, ble redningen for tusenvis av innbyggerne å dra nordover, til kysten av Kvitsjøen og Ishavet. Og etterkommerne finner vi i dag i et stort antall i bygder og byer i Finnmark der de som ikke dro videre til Amerika, slo seg ned og utmerket seg som blant annet dyktige og driftige fiskerbønder.

Seminarer
Under årets kulturdagene i Kuusamo, der det ble avviklet flere seminarer, var utvandringen tema. Fra norsk side var det foredrag av Alf Salangi fra Bugøynes og leder for Norsk-finsk forbund, Nils Petter Pedersen. Mens Salangi fortalte om den finske innvandringen til Bugøynes tok Pedersen for seg fiskeriene betydning i Finnmark. Han kunne også presentere en mastergradfilm, produsert av student Anne Katriina Pedersen fra Vestre Jakobselv, der hun har fulgt sin onkel Oddvar, en yrkesfisker med finske etterkommer, sitt liv som sjarkfisker på Varangerfjorden, og hans nøysomelige og tidkrevende egenproduksjon av tørrfisk, en tradisjon få av dagens unge fiskere ser seg tid til.

Fra finsk side fikk den norske delegasjonen også et innblikk i Kuusamos historie og kultur. I dag er det skogsdrift og turisme den desidert største næringen.

Ingen samer
Det var samene som første bosatte seg i grensekommunen helt nordøst i Finland på 1500-1600-tallet. De bodde i tre landsbyer og drev med rein. Den første etniske finnen bosatte seg i området i 1667. Siden kom flere finner til området. I dag er det ingen i Kuusamo som definerer seg som samer, selv om det i kommunen anslagsvis er 11.000 rein.

- De som er av samisk opprinnelse erklærer seg i dag som ikke-samer. Alle ønsker å framstå som etniske finner. Vi har i dag et sted mellom 50 og 100 reineiere, men det er ingen som har reindrift som hovednæring. Reineierne er organisert som aksjeselskap og deler på utgiftene og inntektene. For øvrig er det ikke reinflytting med årstidene. Reinen beiter på sine nærmest stasjonære områder og blir også fóret. De største reindriftslagene har opp til 300 dyr, kunne kommunepolitiker Timo Majava fortelle en noe overrasket norsk delegasjon.

Noe for FeFo
For øvrig fikk delegasjon, som ble velsignet med det fineste sommerværet, en rundtur i regionen. Her sto både skisenteret Ruka, med sin ruvende hoppbakke og 18 skitrekk, og en utflukt i nasjonalparken Oulanka i Juuma-distriktet på programmet. I nasjonalparken er det tilrettelagt for turgåere, med velpreparerte turløyper og raste- og grillplasser. Noe kanskje også FeFo (Finnmarkseiendommen) kunne lære av?

Både lørdag og søndag sto besøk i bygdemuseet på programmet. Her ble det blant annet demonstrert tidligere tiders håndverk, byggeteknikker, og utover tunet lød spellmannsmusikk ledsaget av tradisjonelle danser fra Kuusamo-regionen.

GRILL: Ett av høydepunktene under utflukten var stoppen ved grillplassen ved den populære reftingelva Oulanka.

Foto: Bjørn Hildonen

 

TRADISJON: Her demonstreres karing og spinning på bygdemuseet.

Foto: Bjørn Hildonen

 

SEMINAR: I forbindelse med kulturdagene ble det arrangert flere temaseminar der den norske delegasjonen ble kjent med Kuusamos historie.

Foto: Bjørn Hildonen

 

MINNERIKT: Fra norsk sørget Maija (t.v.) og Olavi Hoikka fra Porsanger for at deltakerne fikk et minnerikt opphold i Kuusamo. I midten Maija Alavuotunki.

Foto: Bjørn Hildonen

 

INNLEDER: De to norske innlederne var Alf Salangi (t.v.) og Nils Petter Pedersen. Her samme med Jouni Alavuotunki.

Foto: Bjørn Hildonen

 

RUVER: Den store hoppbakken ruver over Ruka-landsskapet.

Foto: Bjørn Hildonen

 

Fakta

Kussamo kommune

Areal: 5809 kvadratkilometer

801 kvadratmeter er innsjøer

166 store innsjøer

Beliggenhet: Norra Österbotten i Oulu len

Grenser blant annet til Russland

Grunnlagt i 1868

By i 2000

16. 778 innbyggere

Finlands største vinterturiststed

Om lag 41.000 sengeplasser

14.000 restaurantplasser

Om lag 1 million turistbesøk årlig

 

 

 

 


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse