- Ønsker større fokus på finsk språk

Bilde

Naturlig nok sto bruken av det finske språket i Norge sentralt da Norsk-finsk forbund avviklet sitt landsmøte i Oslo sist helg. - Finsk språk er ikke truet, men det som er truet er bruken av språket blant norskfinner, sa gjenvalgt forbundsleder, Nils Petter Pedersen på fredagens bredt sammensatt faglige seminar i forkant av landsmøtet. 

Bjørn Hildonen 

Tittelen på fredagens seminar, som ble avholdt på Finsk-norsk kulturinstitutt, var ”Finsk språk i Norge”. Temaet var valgt for å fokusere på retten til opplæring i finsk språk i hele landet, noe som er høyt prioritert i Norsk-finsk forbunds virksomhet framover.

Siden 1997 har elever i grunnskolen i Troms og Finnmark hatt rett til å få undervisning i finsk som 2. språk dersom tre elever eller mer ved en skole ber om det. Men i praksis blir finsk nedprioritert av skoleledere. For øvrig er det i dag vel 650 elever i de to nordligste fylkene som får finskundervisning.

Retten til undervisning

Norsk-finsk forbund vil nå arbeide aktivt med at retten til undervisning i finsk som 2. språk i grunnskolen skal gjelde hele landet, og det henvises til gjeldende Språkkonvensjon.

- Framtiden for det finske språket i Norge ligger kanskje sør i landet, og spesielt i Oslo-regionen der det er en relativt stor innflytting av finlendere. Fra forbundets side vil vi derfor nå prioritere å etablere flere lokale finskforeninger sør i landet. I dag er situasjonen den at hovedtyngden av foreninger tilhørende forbundet er lokalisert til Finnmark. Og som et ledd i dette arbeidet har vi lagt årets landsmøte til nettopp Oslo, sa Nils Petter Pedersen.

”Finlands hus”

Blant innlederen på seminaret var den finske ambassadøren i Oslo, Maimo Henriksson. Hun understreket blant annet det nære samarbeidet som i dag er mellom Finland og Norge. Nå planlegges det også et ”Finlands hus” i Oslo, nettopp fordi relasjonene mellom de to landene er så sterk, og er sterkt voksende. Ambassadøren pekte også på det som skjer i nord, ikke minst innenfor mineral- og petroleumsvirksomhet, virksomheter som i årene som kommer vil knytte Finland og Norge enda tettere sammen. At også turiststrømmen fra Norge til Finland har økt mel 8,7 prosent det siste året, og at det i fjor var 173.000 norske overnattingsdøgn i Finland, viser at båndene bare blir sterkere, hevdet ambassadør Maimo Henriksson.

Samarbeid

Dosent Marjut Anttonen tok på seminaret for seg finsk i Norge i et historisk perspektiv, mens leder for Ruotsinsuomalaisten keskusliitto/Sverigefinska Riksförbund, Voitto Visuri tegnet et bilde av deres erfaringer og status med finsk som minoritetsspråk. Han kunne blant annet fortelle at de svenske statlige myndighetene stimulerer landets kommuner som har anerkjent finsk som minoritetsspråk med til dels store årlige bevilgninger. For øvrig gjelder det vel 40 av Sveriges 190 kommuner. Det er for øvrig om lag 250.000 mennesker i Sverige som i dag kan snakke finsk.

Visuri benyttet også anledningen til å komme med en invitasjon til et tettere samarbeid mellom Riksförbundet og Norsk-finsk forbund.

Vil vurdere finske navn

Også Kvenlandsforbundet, Språkrådet og Forbruker-, fornyings- og administrasjonsdepartementet var representert på seminaret.

Avdelingsdirektør i departementet, Kristin Ryan kunne opplyse at det arbeides med finsk som minoritetsspråk her i landet.

- Etter at begrepet norskfinne nå er anerkjent må vi ta en skikkelig vurdering om arbeidet videre. Det er tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet om andre deler av landet skal få samme mulighet til finsk som 2. språk som gjelder for Troms og Finnmark. Hva resultatet blir kan jeg selvsagt ikke forskuttere, sa Ryan.

Språkrådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen sa at ved avdelingskontoret i Alta vurderes bruken av kvenske stedsnavn. Han ønsker nå å vurdere hvordan stedsnavn fra andre minoriteter, blant annet finsk, kan anvendes. Han hadde merket seg ønsket fra Norsk-finsk forbund om bruken av finske stedsnavn.

Uttalelser

For øvrig vedtok landsmøtet, som hadde samlet vel 20 representanter fra store deler av landet, tre uttalelser. I den ene heter det blant annet at landsmøtet med stor tilfredshet har registrert at begrepet norskfinne nå er anerkjent. Nå håper Norsk-finsk forbund at departementet nå informerer sentrale myndigheter, institusjoner, fylkeskommunene og kommunene som anerkjennelsen.

Videre ble det uttalt fra landsmøtet at fylkesbiblioteket i Vadsø, som har hovedansvar for finsk litteratur i Norge, må styrkes gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet for 2013.

I en annen uttalelse blir det understreket at Språkloven om retten til finsk som 2. språk når minst tre elever krever det, blir gjennomført over hele landet, og at dette tilbudet får økte økonomiske ressurser, og flere finsklærere for å kunne gi et tilfredsstillende tilbud.

 

INNLEDERE: Fra venstre leder for Finsk-norsk kulturinstitutt Jan Førster, ambassadør Maimo Henriksson, forbundsleder Nils Petter Pedersen, direktør Arnfinn Muruvik Vonen, Riksförbundsleder Voitto Visuri, dosent Marjut Anttonen, leder Kvenlandsforbundet Bjørnar Seppola og avdelingsdirektør Kristin Ryan.

INNLEDERE: Fra venstre leder for Finsk-norsk kulturinstitutt Jan Førster, ambassadør Maimo Henriksson, forbundsleder Nils Petter Pedersen, direktør Arnfinn Muruvik Vonen, Riksförbundsleder Voitto Visuri, dosent Marjut Anttonen, leder Kvenlandsforbundet Bjørnar Seppola og avdelingsdirektør Kristin Ryan.

Foto: Bjørn Hildonen

 

 

KULTUR: Den meget dyktige fløtisten Pauliina Fred sto for det kulturelle innslaget før fagseminaret.

Foto: Bjørn Hildonen

 


MUMMIUTSTILLINGEN:
Konservatorstipendidat Mana Svanbäck inviterte landsmøtedeltakerne til å benytte anledningen til å oppleve den store og muntre Mummiutstillingen i Kulturinstituttets lokaler. Det er kunstneren Roger Gustafsson som har utstilt rundt 40 humoristiske mummier. Olaivi Hoikka, Porsanger, (t.v.) Venke Mietinen, Porsasnger/Vadsø og Espen Robertsen, Vardø/Børsa i Trøndelag lytter interessert til Svanbäcks introduksjon av utstillingen.

Foto: Bjørn Hildonen

Pedersen gjenvalgt
Et enstemmig landsmøte fulgte valgkomiteens innstilling til å gjenvelge Nils Petter Pedersen, Vadsø til Norsk-finsk forbunds leder for to nye år. 

Med seg i styret får vadsøværingen Pedersen Thor Robertsen, Vardø/Vadsø, Gerd Ryeng, Sør-Varanger, Saara Pakarinen, Oslo og Kollbjørn Losoa, Tana.

Som varamedlemmer til styret ble valgt Carita Jansson, Oslo, Aila Riihimäki, Sør-Varanger og Olavi Hoikka, Porsanger.

Alle valgene var enstemmige.

 

VALGTE: Fire av de valgte til å lede Norsk-finsk forbund. Fra venstre leder Nils Petter Pedersen, Gerd Ryeng, Carita Jansson og Olavi Hoikka.

Foto: Bjørn Hildonen

Unødvendig strid

Leder for den norske avdeling av Kvenlandsforbundet, Bjørnar Seppola, kunne opplyse at hans forbund ble etablert i 1999. Norske Kveners Forbund (NKF) var med på stiftelsen. I 2006 trakk NKF seg ut.
 Bjørn Hildonen 


I dag er Kvenlandsforbundet representert i Finland, Sverige og Norge og totalt knappe 1000 medlemmer. Hvert land har sin egen leder.

Seppola kunne opplyse at for 30 år siden var ca. 8000 språkbrukere som hadde lært finsk/kvensk hos sine foreldre. Denne gruppen er nå skrumpet inn til ca. 1000 personer, og den minsker for hvert år.

Seppola mente at kampen mellom kvensk og finsk som språk er bortkastet. Han hevdet at den striden kan føre til at alle blir tapere og er derfor helt unødvendig og kan på sikt bli ødeleggende.

- Kvenlandsforbundet og Norsk-finsk forbund har et felles mål om at finske skal anerkjennes som et minoritetsspråk. Fra vår side er det svært viktig at alle stimuleres til å bruke språket - og lytter til språket. Derfor avholder vi også alle møtene på finsk. Og er det noen som ikke kan finsk blir det tolket. I praktisk viser det seg at interessen for å lære finsk blir stimulert gjennom vår praksis. For øvrig avvikler vi årlige tre-fire studieturen sammen med medlemmer fra Sverige og Finland. På disse turene har vi alltid et faglig program som er med på å stimulere språkinteressen, ssier Bjørnar Seppola, og som kunne opplyse at den norske avdelingen av Kvenlandsforbundet i fjor hadde et budsjett på 270.000 kroner.


 

SKEPTISK: Leder for Kvenlandsforbundet er skeptisk til språkstriden.

Foto: Bjørn Hildonen

 


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse