Hilsen fra leder til Finlands nasjonaldag.

Bilde

6. desember 2011 Vadsø ungdomsskole.
Forbundsleder Nils Petter Pedersen:

Vår egen nasjonaldag - Grunnlovsdagen 17. mai - feirer vi med masse flagg, tog, taler og fest. Det er lyst hele døgnet og midnattsola her i Vadsø kommer natt til 18. mai.

I dag 6. desember feirer vi den finske nasjonaldagen - den 94. selvstendighetsdagen- sola er borte, vi er midt i mørketida og først om 2 uker snur sola mot lysere tider. I dag heises flaggene i Finland og klokken seks på kvelden tenner man to lys i vinduene. Dette er en skikk som går langt tilbake i tiden og symbolisere den finske identiteten knyttet til dagen.

Selvstendighetsdagen i Finland er som sagt ingen folkefest på gater og veier. Vintertiden innbyr ikke direkte til festligheter utenomhus.

Det er altså stor forskjell på hvordan vi feirer våre nasjonaldager. Men vi - Finland og Norge - har veldig mange felles trekk for hvorfor vi feirer våre nasjonaldager. For 200 år siden var vi begge "brikker" i spillet mellom Danmark, Sverige og Russland - de daværende stormakter blant våre naboland.

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov - og ble fri fra Danmark etter 400 år. Fem år før, i 1809 fikk Finland sin egen grunnlov - og ble fri fra Sverige etter vel 200 år. Men ble vi selvstendige og frie ? Nei ! Vi i Norge ble "dytta" inn i en union med Sverige som varte i 90 år til 1905. Finland ble dytta inn som del av tsarens Russland som varte i 108 år til 1917 - etter den sovjetiske revolusjonen.

I perioden hvor vi ble "dytta" fram og tilbake mellom våre mektige naboland, brukte vi til noe viktig og nyttig. Både i Norge og Finland brukte vi tida til å bygge en felles plattform for hvem vi var som folk, hvem vi var som nasjon.

På musikkens område hadde Finland sin Sibelius og vi i Norge hadde vår Grieg. I litteraturen hadde Finland sin Runeberg og vi i Norge hadde vår Bjørnson. På språket hadde Finland sin Lønroth og vi vår Ivar Aasen. Og sånn var det på de fleste områder som var viktig for å bygge en felles nasjonal identitet - bygge sin selvstendighet.

Apropos - Bjørnson og Runeberg de var gode bekjente fra København som var møtestedet for datidens kunstnere og intellektuelle. Begge hadde lyst å skrive nye nasjonalsanger for sine fedreland. Bjørnsom strevde og skrev flittig til runeberg. Ja, vi elsker ... det virker da som et svar på noe - men hva ???

Runeberg var kommet lenger og hadde skrevet "Vårt land, vårt land". I et senere vers i det som skulle bli Finlands nasjonalsang synger vi:
Vårt land er fattigt, skall så bli för den som guld begjär;
en främling far oss stolt förbi; men dette landet älska vi
Bjørnsons svar: Ja (!) vi elsker dette landet.

Hvorfor markerer vi 6. des. her på ungdomsskolen i Vadsø??
Mange av oss har dype finske slektsrøtter - i nyere tid og etter innvandringen på 1800-tallet fra de forskjellige landskaper i det daværende russiske storhertugdømme og Tornedalen. Innvandrer-monumentet som står i Vadsø sentrum - ble reist for å markere betydningen av den finske innvandringen - monumentet er et symbol på det finske i Finnmark.

Symboler er ikke nok, de må fylles med noe konkret.Vadsø eller Vesisaari har fylkesbiblioteket med nasjonalt ansvar for finsk litteratur i Norge. Vadsø er vel den byen utenfor Finland som har flest gater og steder som har navn knyttet til byens finske innvandrere; Waraveien, Methiveien, Dallavara-veien og Poikila-bakken som forresten er kalt opp etter en av brødrene til min tippoldemor. I dag vet vi at slekta heter Poikela.

Innvandrer-monomentet som symbol kan også bidra til å fornye skrivemåten på gater og steder i kommunen. Tradisjonelt er jo skrivemåten blitt slik de hørtes ut i norske ører. For oss som kan litt finsk er det en pine å høre de finske navnene bli uttalt for eksempel i NRKs sportssendinger. Særlig de besværlige vokalene y-u-o. Det er pinlig å høre om Kusam(i)!

Tradisjoner er bra, men meninga kan forsvinne. Dette burde være en viktig utfordring for skolen her i sin alminnelighet, men også spesielt i skolens finskundervisning. Jeg er forbundsleder i Norsk-finsk forbund/Norjalais-suomalainen liitto. Vi har medlemmer fra Oslo i syd til Hammerfest i nord med Vadsø i øst som den eldste fra 6. des. 1963 - 48 år.

Finsk språk og kultur i Norge er forbundets hovedformål. Akkurat i disse dager får vi Stortingets tilslutning til regjeringens forslag om at vi skal kalles norskfinner. Det er vi glade for - Finland er vårt opprinnelsesland, og finsk er vårt språk - vi er ikke et eget folk med eget språk.

La meg avslutte med skikken å tenne 2 levende lys i alle vinduer på selvstendighetsdagen. Tradisjonen går tilbake til tiden før Finlands selvstendighet og når landet ble selvstendig for 94 år siden falt det helt naturlig å flytte tradisjonen til 6. des. - til i dag - til selvstendighetsdagen.


Hvorfor 2 lys ?

Finland har i motsetning til Norge, måttet betale dyrt for sin selvstendighet - med blodige borgerkrig og kriger opp gjennom historien i nyere tid. Skikken med å tenne lys for hjemmet og landet er også knyttet til historien om å vise hjemveien for soldatene som vente tilbake fra krig. På selvstendighetsdagen minnes man også de som falt i krigene og hedrer krigsveteranene.

Ved å tenne 2 lys - er det ene for hjemmet og det andre for landet. - Denne tyste eller stille tradisjonen som har gått i arv fra generasjon til generasjon, er den største folkebevegelsen i finland. Den har et budskap som alle kan skrive under på.

Derfor; tenn 2 lys i vinduene hjemme kl. 6 i ettermiddag. Tenk finsk, Finland, og på røttene i Finland! Still opp i fakkeltoget og apellen ved Innvandrermonmentet i kveld kl 18.30

 

 


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse