STUDIER I FINSK VED UNIVERSITETET I TROMSØ

Bilde

Rektor Jarle Aarbakke, Universitetet i Tromsø

Dekan Petter Nafstad, UiT Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

9037 TROMSØ

Også Norsk-finsk forbund er gjort kjent med prosessene omkring avvikling av finsk mastergrad og videreføring av bachelorgraden i finsk ved Universitetet i Tromsø. Vi har bl.a. mottatt kopi av dekan Nafstads brev av 27.01.11 til Norske kveners forbund og uttalelse til saken fra Kainun institutti - Kvensk institutt, Børselv av samme dato.

Først vil vi gi uttrykk for at vi lenge har vært bekymret for utviklingen og situasjonen for finskopplæringen i Norge. Det same gjelder lærermiljøet for studier i finsk ved universiteter og høgskoler generelt i Norge og spesielt i Tromsø og Finnmark.

Finskopplæring som andrespråk i skoleverket har som kjent siden 1997 vært en rettighet i fylkene Troms og Finnmark for elever med kvensk-finsk bakgrunn. Vi har som norskfinner innenfor samme nasjonale minoritet tatt det standpunkt at finsk i realiteten er anerkjent som vårt minoritetsspråk. Senere er kvensk anerkjent som eget språk i 2005 og vi har dermed to språk og forholde oss til. Rekrutteringen av elever til finskopplæringen i Troms og Finnmark har en negativ utvikling. Skolemyndighetene i fylkene har bidratt positivt til å bedre forholdene ved mer regelmessige seminarier for finsklærerne og utvikling av læremateriell. Finsk som minoritetsspråk er ikke truet så lenge vi har tilgang til finsklærere fra Finland, det er bruken av finsk i Norge som er truet.

Dekanen viser bl.a. til at "...fakultetet anerkjenner de nasjonale forpliktelsene som vi har til å opprettholde et tilbud i et nasjonalt minoritetsspråk." Man tar etter vår vurdering ikke høyde for at vi har to likeverdige grupper med to språk innenfor samme nasjonale minoritet. Vi er derfor dypt uenige i dekanens uttalte mening om at det i motsetning til kvensk "... ikke foreligger en tilsvarende forpliktelse i forhold til finsk."  Vi er redd for at en slik holdning har preget lærermiljøet ved UiT og dermed kan ha bidratt til den svake studentrekrutteringen.

Det er pinlig at universiteter og høgskoler i Norge ikke prioriterer tilbud i finsk som et nordisk språk. Vi forstår og er enig i at dette også kan forklares med konflikten med det overførings-systemet som ligger til grunn for finansiering av virksomheten ved universitetene. Dette bør likevel underordnes universitetets investeringer i et funksjonelt finsk språk som ledd i sin nordområdestrategi. Vi finner det også underlig at man argumenterer om bruk av finske universiteter til studier på master-nivå.

Vi forstår det slik at UiTø står foran en naturlig avgang av det vitenskapelige personale knyttet til finskstudiene. Om dette er riktig har universitetet en mulighet til å rekruttere "nye koster" som kan gi ny giv til finskstudier både på bachelor- og masternivå. En entusiastisk og inspirerende vitenskapelig stab på dette området vil ha en avgjørende betydning for rekruttering av studenter og samtidig være en viktig vitenskapelig base for finsklærere. Dette betinger etter vår mening et forskningsmiljø som også gir studier på mastergrads nivå i finsk.

Til orientering legger vi uttalelsen om finskopplæring i Norge vedtatt av vårt landsmøte i 2010.  Vi håper UiTø også på dette området finner

"skjæringspunktet mellom nordområdenes særegne utfordringer og den grenseløse vitenskapen".

Med vennlig hilsen

Nils Petter Pedersen
forbundsleder

Kopi:

FAD

Norsk forskningsråd

Kulturdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Fylkesmannen i Troms

Fylkesmannen i Finnmark

Norske Kveners Forbund

Kainun institutti - Kvensk institutt

Finskopplæring i Norge

Landsmøtet 2010 i Norsk- finsk forbund har drøftet finskopplæringen i Norge og vil uttale:

Det er viktig å styrke finsk som andrespråk i skolen. Tilgjengelig statistikk viser at antall elever som tar finsk som andrespråk i grunnskolen har gått sterkt tilbake i Finnmark og Troms, fra 1030 for skoleåret 2004/2005 til 812 i 2009/2010, en tilbakegang på 21 %.  Av disse fikk vel 5 % av elevene undervisning i kvensk. På videregående nivå i disse to fylkene er det et fåtall elever som lærer finsk, noe som viser at her er viktig å ta nye grep.

Norsk- finsk forbund har god dialog med finsklærere og får stadig tilbakemeldinger om utviklingen innen dette fagområdet. Forbundet behandlet finskopplæringen på landsmøtet 2008 og i egne seminarer i Ivalo og Kirkenes senere. Landsmøtet konstaterer en klar forbedring i arbeidet med å utvikle læremateriell, etablere nettverk for finsklærere og gjennomføre felles fagsamlinger. Det er også utarbeidet ny informasjonsbrosjyre om retten til finsk som andrespråk i grunnskolen. Landsmøtet vil gi honnør til Utdanningsdirektørene hos fylkesmennene i Finnmark og Troms for deres engasjement for å utvikle tilpasset læremateriell og legge til rette for bedre finskopplæring.

Landsmøtet ber om at

  • det tilføres tilstrekkelig med statlige midler for videreutvikling av finskopplæringen i grunnskolen, til utvikling av læremidler, nettverkssamlinger og fagseminarer. Arbeid med å utvikle et forbedret læreverk for ungdomstrinnet må iverksettes snarest.
  • finskopplæringen på videregående nivå må forbedres. Det må foretas en systematisk gjennomgang av dette nivået for å lage nye opplegg og læremateriell. Det er viktig for å øke rekrutteringen. Samtidig bes de berørte fylkeskommuner opprette studiehjemler for lærere i finsk språk.
  • det må utvikles separate læreplaner for finsk og kvensk, da kvensk er anerkjent som eget språk. Dette for ikke å komplisere undervisningen og utviklingen innen det finske språkområdet. Utviklingen av læremidler bør holdes adskilt
  • det må klargjøres bedre at det er foreldre/foresattes valg som legges til grunn for valget av språk.
  • det bør iverksettes en større motivasjonskampanje både for elever og lærere i finskopplæringen. Utveksling, skoleturer og hospiteringer mellom Norge og Finland blir viktige for å stimulere til økt rekruttering. Kulturformidling vektlegges. Nødvendige midler må bevilges slik at dette ikke blir avhengig av kommunenes økonomi.
  • det må tilstrebes økt voksenopplæring i finsk. Landsmøtet viser til forbundsstyrets initiativ i så måte.
  • undervisning i finsk språk må igjen etableres ved Universitetet i Oslo, samt at Oslo kommune og kommunene i Akershus tilrettelegger for finskopplæring i grunnskolen.
  • finsk språk må godkjennes som minoritetsspråk i henhold til del II i Det europeiske språkcharter slik finsk og meänkieli er det i Sverige.

Landsmøtet poengterer at finskopplæringen må føre til at ungdom lærer et funksjonelt finsk, slik at de enkelt kan praktisere det i møte med det finske samfunn, kultur og næringsliv, samtidig som de bærer språktradisjonen videre i Norge.

Nordområdene er regjeringens viktigste utenrikspolitiske prioritering og landsmøtet konstaterer at det er god dialog med Finland.  Regjeringen må klarere synliggjøre det nære forhold som man i de nordligste fylker har til Finland, både ved at det finske språk prioriteres i skoleverket og at man aktivt stimulerer til samarbeid på det kulturelle området. Dette vil være vesentlige bidrag til å fremme et positivt næringssamarbeid.


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse