AVKLARING - ENDELIG ! DIALOG MED DEPARTEMENTET OM Å TA I BRUK NORSKFINNER.

Bilde
Forbundsleder Nils Petter Pedersen

 


1. Bakgrunnen fr dialogmøtet.
Statssekretær Raimo Valle og avdelingsdirektør Bjørn Olav Megard i Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAK) inviterte til dialogmøte i Vadsø 30.august-10.
Bakgrunnen for møtet var bebudet dialog i statsbudsjettet for 2010:
" at bruken av minoritetsbetegnelser i offisielle dokumenter skal speile synet til de som selv opplever tilhørighet til minoriteten. Departementet ønsker derfor i 2010 å ha dialog med aktuelle organisasjoner om det eventuelt er behov for å endre praksis og om hvilken eller hvilke betegnelser det i så fall er ønskelig å benytte".

Forbundet har som kjent siden 2007 gjort krav om å ta i bruk betegnelsen norskfinner på de av våre medlemmer som er anerkjent som nasjonal minoritet. Sist ved uttalelse fra forbundets Landsmøte i mars i år som ble avsluttet slik:
Som nasjonal minoritet blir vi en del av minoritetsdebatten enten vi vil det eller ikke. Vi kan ikke overlate samhandlingen med myndighetene om politikkutforming på dette området fullstendig til de kvenske organisasjoner og fagmiljøer alene. Landsmøtet vil understreke at vi har to godkjente språk og klar forskjell i egenoppfatning. Landsmøtet ber om at myndighetene endrer sin praksis og tar i bruk norskfinner som et offisielt begrep på lik linje med skogfinner og kvener. Myndighetene vil dermed i tråd med sine egne mål legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur.
Landsmøtets uttalelse ble sendt FAK i brev av 10.mars-10 der vi understrekte Landsmøtets utålmodighet i å få formell avklaring i dette spørsmål.

Fra forbundets side møtte forbundsleder Nils Petter Pedersen og fra forbundsstyret May Torild Karikoski og Thor Robertsen. Representantene for FAK orienterte at de ville ha separate møter med Kvenforbundet, Kvenlandsforbundet, Norsk-finsk interesseorganisasjon og aktuelle institusjoner som Vadsø muséum-Ruija Kvenmuséum. Vi tok telefonkontakt før møtet klargjorde at ingen av organisasjonene hadde prinsipielle innvendinger mot forbundets krav om bruk av likestilte begrep. Fra muséets side ble det dog gitt uttrykk for at deres bruk av kven var det beste, men at de selvfølgelig ville bruke samme begrep som myndighetene.

2. Hva kom fram i dialogen ?
Departementets folk understrekte at de var ute etter å "lytte og lære". Vi var opptatt av å høre FAKs syn på eventuelle problem de ser som følge av myndighetens valg av betegnelse i forhold til prinsippet om selvidentifisering. De var tilbakeholdne med å presentere de forhold som var problematiske i forhold til eventuelt behov for å endre praksis og om hvilken eller hvilke betegnelser det i så fall er ønskelig å benytte. Statssekretæren mente at noe av poenget med dialog ble borte da de første og fremst var ute for å få et mer helhetlig syn på saken. Dialogen ble derfor noe "enveis" der vi etter beste evne prøvde å trekke fram de forhold vi anså som viktige i arbeidet videre.

Vi la vekt på at
- det er en sterk meningsbrytning om begrepsbruken for denne minoriteten. På den ene side har vi organisasjoner som nærmest har monopolisert anerkjennelsen av kvener som nasjonal minoritet. På den andre side har vi de som arbeider for at gruppen av norskfinske ikke skal oppfattes som nasjonal minoritet.
- utviklingen av forbundets syn bl.a. gjennom kontakten med departementene fra uttalelsen i 2008 der vi også var opptatt av andres syn, fram til uttalelsen i 2010 der vi la vekt på vår egen oppfatning.
- behovet for å unngå tidsbestemmelser og geografisk tilknytning for anerkjennelsen som nasjonal minoritet, er tilstede. Finsk i Norge påvirkes språklig og kulturelt ved kontinuerlig innvandring til hele landet helt opp til våre dager.
- vårt begrep norskfinner som vi har brukt offentlig siden 60-tallet, er også internasjonalt enklere da finske innvandrere til Norge er det eneste land der man har valgt et annet begrep enn for eksempel som amerika-finner, australia-finner osv.
- konsekvensene ved ikke å likestille betegnelsene er uheldige og skaper unødvendige indre splid i bygder og familier og fravær av legitimitet i målgruppen for offentlig politikk.
- vi ikke blir likebehandlet i FAKs behandling av driftsstøtten til organisasjonene.

Vi oppfattet det slik at både statssekretæren og avdelingsdirektøren var fornøyd med de sider som ble trukket fram i vår samtale og at de på en nyttig måte supplerte kontakten vi har hatt både skriftlig og muntlig med departementet de siste årene.

Avslutningsvis minte vi statssekretæren om departementets ansvar for å samordne statens politikk på området og derfor følge opp i Statsbudsjettet for 2011 forslagene om å styrke kulturformidlingen av finsk litteratur ved Finnmark fylkeskommunes fylkesbibliotek, Vadsø og Norsk-finsk kulturinstitutt, Oslo. Landsmøtets uttalelser om kultursatsing og finskopplæring i Norge er sendt FAK i vårt brev av 10.mars 2010.

 

 

 


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse