Kvensk språkkonferanse i Skibotn, 7. og 8. juni 2010.

Bilde
Nils Petter Pedersen

Inlegg av leder i norsk-finskforbund Nils Petter Pedersen: 

Nils Petter Pedersen:
Kvensk språkkonferanse i Skibotn i Storfjord kommune, 7. og 8. juni 2010.

Er vi mot det kvenske ? Det er ikke sant
Er vi i "krig" innenfor samme minoritet? Det er ikke sant
Hovedtemaet mitt blir: Finsk og kvensk som to minoritetsspråk i Norge - som nasjonale språk i Norge eller som 2 språk regionalt geografisk avgrenset til Finnmark og Troms ?

Takk for invitasjonen der vi har lagt til grunn at
- formuleringen av formålet "konferanse om revitalisering av kvensk språk" er en konsekvens av den offisielle bruken av begrepet kven på hele vår nasjonale minoritet vi tilhører
- å bringe inn våre egne begrep norskfinske og finsk som vårt språk vil være relevant for konferansen, kfr. også kap.10.3 i St.meld. nr. 35 (2007-2008).
- konferansen gjelder altså også vårt minoritetsspråk som er finsk
(Vårt innspill til departementet 6.april 2010 etter forhåndskontakt med saksbehandler.)

Sosiale prosesser og politiske prosesser har noe fellestrekk;
- behovet for tilslutning,
- behovet for legitimitet.
Språk har jo i prinsippet mange fasetter;
- uttrykker identitet,
- utøver makt og
- fungerer som brobygger.

Dette krever kulturkunnskap, språkkunnskap og kommunikasjonskompetanse. Språkkunnskap er godt representert også her på konferansen. Men hvordan er det med språk som brobygger og med kommunikasjonskompetansen ?

1. Vi som norskfinner er en del av det myndighetene har valgt og kaller for "kvensk nasjonale minoritet"

Vårt forbund har særlig de siste 5 årene både hatt en intern prosess og kontakt med departementene om vår status som organisasjon. En grunnverdi/kjerneverdi hos oss er at forbundet er til både for norskfinner og finlendere i Norge. Det var også naturlig å endre forbundets navn til Norsk-finsk forbund/Norjalais-suomalainen liitto da de fleste lokalforeningene i lang tid hadde brukt norsk-finsk i sine navn. (Eks Vadsø/Vesisaari fra 1963 der jeg er medlem)

Hvor står vi i dag ? To sitater kan bidra til status presens:
".... vi (Dep) oppfatter at "norskfinsk" og "kvensk" som ulike betegnelser på samme minoritetsgruppe. Hvilket navn som brukes vil således heller ikke ha noen betydning for vurderingen av status som organisasjon med basis i en nasjonal minoritet."
(AID i brev 02.05.07, 30.06.08 og 14.01.09)
På tross av dette for oss positive utgangspunkt og gjentatte krav har myndighetene ikke tatt i bruk begge begrepene som alternative betegnelser, men bare brukt kvener som betegnelse også på oss. Det foreløpig siste er:
" For staten er det et mål at bruken av minoritetsbetegnelser i offisielle dokumenter skal speile synet til de som selv opplever tilhørighet til minoriteten. Departementet ønsker derfor i 2010 å ha dialog med aktuelle organisasjoner om det eventuelt er behov for å endre praksis og om hvilken eller hvilke betegnelser det i så fall er ønskelig å benytte." (Statssekretær RV 30.09.09)

Dette er fulgt opp i Statsbudsjettet for 2010. Selvidentifisering, betyr selvfølgelig på den ene side at vi som norskfinske har rett til selv å bestemme om vi hører til den nasjonale minoriteten. På den annen side er det myndighetenes ansvar å respektere begrepene vi selv har valgt på oss selv og våre felles holdninger til myndighetenes politikk.
Statssekretær hva venter du på ? Vi er klar og ser fram til dialogen !

2. Vårt minoritetsspråk har vært og er finsk
For vår del foreslo vi to tema for denne konferansen:
1) Finskopplæringen iht. opplæringsloven
2) Hvorfor lære finsk i Norge ?

I departementets første invitasjon savnet vi også Utdanningsdirektørene hos Fylkesmennene i Finnmark og Troms som de fremste med kunnskap om finskopplæringen også for den kvenske minoritet i Ruija.

"Hvorfor snakke finsk i Norge" har vært tema i forbundets seminarrekke i 2008-2009. Her er finsk språk i Norge belyst og drøftet med representanter for finsklærere, næringsliv og andre utviklings-aktører som utdanningsmyndigheter, Innovasjon Norge, Barentssekretariatet og NAV.
Retten til opplæring i finsk som andrespråk er hjemlet i § 2-7 i gjeldende Opplæringslov. Denne retten til opplæring i finsk er geografisk avgrenset til fylkene Finnmark og Troms og gjelder elever med kvensk-finsk bakgrunn, altså for hele minoriteten. Opplæringen i finsk språk har vært gitt siden 1997 og har dermed i realiteten - defacto - vært anerkjent som minoritetsspråk. Ut fra denne realitet har vi fremmet krav om at finsk også blir godkjent som minoritetsspråk i henhold til del II i Det europeiske språkcharter. Vi savner fortsatt myndighetenes oppfølging og svar på dette kravet. Vi har dog understreket og presisert at finsk som minoritetsspråk ikke er truet. Her er kontakten med vårt opprinnelsesland Finland av uvurderlig betydning. Det er den praktiske bruken av finsk i dagliglivet som er truet. En kontinuerlig innflytting fra Finland - som går "i bølger" - bidrar til å fornye språket og er en viktig stimulans i den daglige bruken av finsk i Norge som får finlendere.
Rekrutteringen til finsk som andrespråk i skolene i Finnmark og Troms, er bekymringsfull. I Troms og Finnmark var det 855 elever i 2006/07 som fikk opplæring i finsk i grunnskolen mot 758 i 2009/10. Vi har inntrykk av at utviklingen av læremidler er i en positiv utvikling. Forbundet har etablert et bredt og godt samarbeid med grupper av finsklærere og utdanningsmyndighetene regionalt og sentralt. Hvor hadde vi stått uten dyktige finsklærere ?

Å etablere arenaer for praktisk bruk av finsk utenfor skolen, har utkrystallisert seg som en stor utfordring. Barnas muligheter i sin hverdag for å bruke det de lærer av finsk på skolen, er kritisk. Formidling av finsk litteratur fra bibliotekene, finske forfattere til språkseminarene og videregående skole, initiativ til å gi voksenopplæring i finsk, kulturformidling fra Finsk-norsk kulturinstitutt, sist og ikke minst revitalisere samarbeidet mellom vennskapskommuner og Foreningen Norden, er tiltak som vi håper og tror kan bidra til å bedre situasjonen og møte utfordringene.

Forbundet er også bekymret for finsk språk ved våre universiteter og høgskoler. Særlig ved Universitetet i Oslo, da underkant av halvparten av de som har beholdt sitt finske statsborgerskap i Norge bor i Oslo og Akershus. På denne bakgrunn og med det flyttemønster vi har i Norge har vi etterlyst de saklige begrunnelser for å avgrense retten til opplæring i finsk som andrespråk i Opplæringsloven, geografisk til de to nordligste fylkene. Det bor flere finnmarkinger i Oslo/Østlandsområdet enn vi har innbyggere i Vadsø. Vi må "løfte nesen" ut av regionen og se på finsk språk som ressurs i hele Norge !

Språket er ikke truet - det er bruken av finsk i dagligtale i som er truet. Forbundet har fremmet et 8-punkts program for forbedring av opplæringen i finsk også ved tiltak til å styrke bruken av finsk i dagliglivet utenfor skolen. Vi poengterer at finskopplæringen må føre til at ungdom lærer et funksjonelt finsk, slik at de enkelt kan praktisere det i møte med det finske samfunn, få tilgang til en rik finsk litteratur, kultur og næringsliv, samtidig som de bærer språktradisjonen videre i Norge.

3. Noen uheldige konsekvenser av begrepsbruk og språkstrid
Er det "krig" - og hvem er de krigførende ? Den kvenske avisen formidler dette med bred penn - de anbefaler Fredspris-vinner Ahtisaari som megler i sin påståtte krig. Jeg vil hevde at vi som organisasjon ikke har erklært noen krig og ikke fører krig mot noen. Jeg har til gode ennå å se slike påstander dokumentert. At vanlige folk er forbannet og deltar med avisinnlegg og i såkalte sosiale medier, er en helt annen sak som vi som ansvarlige organisasjonsfolk må forholde oss til i et demokratisk samfunn med ytringsfrihet - heldigvis.

Spørsmålet om hvordan det kan ha seg at selv søsken velger forskjellig i sitt valg av tilhørlighet, har jeg berørt i mitt bidrag i boka "Den finske arven". Vi har da vitterlig samme slekts- og kulturbakgrunn ! Her må man antakelig sammenligne med at det - selv i de beste familier - ikke er uvanlig med forskjellig politisk partiorientering. Spørsmålet om hvem vi er, er blitt offentlig politikk og svarene må søkes i hvordan organisasjonenes tilnærming til den offentlige politikk er. Her er det historieforståelsen som innvandrere fra forskjellige områder i det nåværende Finland/Svensk Tornedal og holdningene til det finske språket, som angir hovedskillelinjene. Svaret på at vi velger forskjellig er altså ikke mer vanskelig eller lett, det er ikke bare følelsen av tilhørlighet som avgjør vårt valg.

I et møte i Tromsø i feb-09 presenterte forskerne Maliniemi og Ryymin sine funn av kvensk språk i kommuner i Finnmark. Hva med bruken av finsk språk ? Nylig omtalte NRK/Språkteigen folk i Bugøynes som kvener med referanse til Pia Lanes forskning. Hva med kommunikasjonskompetanse og språk som brobygging ?

4. Muligheter for "språkfred" ?
Myndighetenes avgrensende bruk av begrepet kven og manglende standpunkt fra myndighetene, skygger for og overser det faktum at vi kaller oss norskfinske og har finsk som vårt minoritetsspråk. Vi har inntrykk av at man tar ikke innover seg innholdet i kontakten mellom departementet og vårt forbund særlig de siste fem årene, om vårt eget begrep på oss selv, vår finske kulturarv og om vårt standpunkt for det finske språk som vårt minoritetsspråk.

Vi ønsker ingen omkamp på anerkjennelsen av kvensk som eget språk. Vi har registrert høringene og tilslutningen til forarbeidene til Kgl.res. om kvensk som eget språk. Vi beklager at vår saklige uenighet om bruken av ressurser på det kvenske, blir oppfattet som angrep på det kvenske. I en tid med negativ utvikling i områder der restene av et finsk språk - som særlig er til stede i Varanger - er denne prioriteringen et tankekors. Dialogen mellom Porsanger Norsk-finsk forening og oppvekst-og kultursjefen i Porsanger er i så måte et eksempel til etterfølgelse.

Vi velger å tro på demokratiske prosesser der foreldres/foresattes og barn/ungdoms valg av språk vil bli avgjørende for om vi lykkes med språk som brobygger og med styrket kommunikasjonskompetanse!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse