Landsmøte hilsen.

Kåre Simensen, stortingsrepresentant (A):
Det er hyggelig å få lov til å være gjest her på landsmøte her i dag. Og dere har gjort dere godt bemerket det siste året, og kanskje speseielt etter at boken Den finske Arven kom ut i høst. Boken e spennende fordi den fortell våres historie – vi som er her i dag. Om finlenderne som kom til Norge, deres tilpasning og fremtid, om språk og identitet.

Min oldemor var en av de som kom, og ho lærte seg aldri norsk. Den viktigste og mest omfangsrike delen av en kultur - er språket. Har man mistet det samiske, det kvenske eller det finske språket, er det ikke rart at mange føler at noe er borte i forhold til hvem man er.

Sånn som det har skjedd her hos oss – både her i Alta og andre steder. Sjøl vokste æ opp i 50- og 60 årenes Alta – gikk på skolen her i Bossekop – mens handla på SAMVIRKELAGET på Elvebakken. Det var stor forskjell på datidens Alta - her i Bossekop var det det norske og samiske – og på Elvebakken det finske og språket hos ’gamlingan’ var i hovedsak finsk.
Vi ungan snappa vel opp noen få ord – men vi lærte aldri språket – til tross for at min far vokste opp i et finskspråklig hjem, snakka og leste finsk og holdt det ved like helt til sin bortgang. Det var ikke tradisjon å lære språket bort – æ skylde ikke på noen – men det var bare slik det var. Hadde det skjedd i dag – tror æ nok at muligheten til at æ hadde lært finsk i mye større grad og hadde behersket finsk. Og vi ser også at det sikres gjennom valg som andrespråk i skolen.

Vi har mistet mye gjennom fornorskningen – det er det vel ingen tvil om - Men om vi har mistet, er det likevel aldri for sent å prøve å snu utviklingen- finne tilbake til sine røtter - som same, kven eller finsk. Det er bare det at det finnes ingen snarvei tilbake dit. Det krever både tid og vilje å lære seg en kultur, og det er slett ikke alle som vil ta på seg det merarbeid den prosessen krever. Skifte fra det samiske, kvenske eller norsk-finsk kultur til det norske, var en prosess som har gått over flere generasjoner. Og - veien tilbake – kan være både kronglete og lang.

Dokker har gjennom engasjementet i Norsk-Finsk forbund - starta på reisen tilbake til sine røtter. Det fortjener dere ros for. Det er etterhvert blitt mange lokalforeninger rundt omkring – og en revitalisering av foreningen her i Alta – e et godt bilde på den jobben dere gjør for å løfte det Finske i Norge frem gjennom både språket og den kulturen det finske representere.

Urfolksspråket og minoritetsspråkene her i landet er svært utsatte språk. Mange av disse befinner seg på Unesco liste for truede språk – deriblant Lulesamisk og ØstSamisk (Skoltesamisk) – det er alvorlig. Å verne og styrke disse er derfor en viktig del av det språkpolitiske ansvaret. Det er viktig å sikre både språkmangfoldet i verden og den spåklige kulturarven i vårt eget land.

Æ har bevisst valgt å bruke det kvenske – og det norskfinske - i min hilsningstale til dokker – har selvfølgelig registert debatten i forhold til kvenske eller det finske eller begge deler. Det er svært mye følelser og et stort engasjement i denne debatten – andre steder i verden har kriger blitt utkjempet for å sikre sin identitet – det skjer selvsagt ikke her - Hos oss er heldigvis Ordet og Argumentasjon våre ’våpen’ og sånn skal det være. Æ har stor respekt for argumentene som brukes fra ulike hold. Og for å si det slik – det betyr også at den ’kampen’ dere kjemper overfor det finsk språkets plass i Norge må respekteres og taes på alvor.
Det forteller noe om hvor viktig det er å ta slike debatter på alvor og forstå hvorfor de reises. Det handler om noe så viktig som identitet – hvem vi er ! Og i det perspektivet er denne jobben dere gjør svært viktig. Lykke til med landsmøtet.

 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse