Presentasjon av boka ”Den finske arven” i Oslo

Bilde
Begge foto: Anita Björklund FINSK-NORSK KULTURINSTITUTT SUOMALAIS-NORJALAINEN KULTTUURI-INSTITUUTTI

Snart 100 interesserte var møtt opp til presentasjonen av den nye boken ”Den finske arven”. Dette skjedde i lokalene til Finsk-norsk kulturinstitutt/Suomalais-norjalainen kulttuuri-instituutti i Kristian Augusts gate 5, Oslo - tirsdag den 19.januar 2010 kl 1800.

Hyvää ilta - god ettermiddag – mitt navn er Nils Petter Pedersen

Terve tuloa kaikille - velkommen til Finsk-norsk kulturinstitutt - velkommen til vår presentasjon av boka ”Den finske arven”. Takk til Pauline Gauguin for gode velkomstord, at vi fikk gjøre det her på Kulturinstituttet og takk for den praktiske tilretteleggingen.

Hvem er så vi ?
For det første er vi genuint interessert i det finske i Norge både som finlendere og norskfinske.
For det andre er vi i et forbund - som jeg leder – Norsk-finsk forbund/Norjalais-suomalainen liitto med medlemsforeninger i hele landet. En viktig verdi for oss er at vi skal være til, både for finlendere og norskfinske i Norge.

Hvorfor bok ?
Vi har sett behovet for å fortelle vår historie – historia som innvandrere til Norge. Historia fortalt av legfolk og forfattere – ikke av faghistorikere og språkforskere. Vi ønsker respekt og aksept - også fra våre myndigheter – for bruken av våre egne begrep på oss selv. Vi er finlendere som er født i Finland eller har beholdt sitt finske statsborgerskap, og så er vi norskfinner/ruijan suomalaisia som også er anerkjent som nasjonal minoritet i Norge. Språket vårt er norsk og finsk - vårt opprinnelsesland er Finland og de finske områdene.

Jeg kan ikke dy meg, siden vi er i Oslo. Oppe i nord registrerer vi en viss provinsialisme her i Oslo i debatten om innvandrere og minoriteter. Pakistanske innvandrere får status som de første med innvandrerbakgrunn på Stortinget, mens vi i boka presenterer innvandrerbakgrunnen for 2 stortingsrepresentanter fra Finnmark for flere tiår siden. Vår innvandrerhistorie dekker også erfaringer fra flere generasjoner som innvandrere og minoritet i Norge. Faser med å lære et språk fjernt fra det norske, religionsutøvelse med fundamentalistiske trekk og paternalisme, krav til skjørt og skaut for kvinnene, har vi gjennomgått – og håndtert.

Hvem er så de ?
Departementet valgte dessverre for oss å definere også oss som kvener. Er det så galt da ?
Det blir galt når man underkommuniserer vår sammenheng til Finland og de finske områdene som opprinnelsesland, man taler alternativt om et Kvenland – en myte. Man har fått anerkjent kvensk som eget språk – og bruker store ressurser på å skape et eget skriftspråk, samtidig som interessen for finsk språk og kultur viser synkende tendens. Eksempelvis finsk ved universitetet i Oslo og blant elever som har rett til finsk som andrespråk i de 2 nordligste fylkene. Vårt alternativ er et funksjonelt finsk språk i Norge - særlig viktig som ledd i regjeringens nordområde-strategi. Rapporteringen til Europarådet om nasjonale minoriteter blir - i sterk grad preget av det kvenske perspektivet ! Dette vil vi bidra til å endre.

Tilslutt:
Vi har en tidsramme på 1 ½ time. Både Olav Beddari – som idèmaker og vår nestor - Thor Robertsen som redaktør av boka - og jeg er tilgjengelig for individuelle samtaler med media og andre interesserte etterpå. Om det skulle vise seg å være interesse for det, avtaler vi gjerne egne debattmøter senere. Thor vil presentere boka som kom til etter en ide av Olav Beddari og Morten Thuv - etter hvert supplert av Thor og undertegnede for å realisere prosjektet. Øvrig program blir hilsener ved statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og ambassaderåd Satu Suikkari- Kleven. Og så gleder vi oss til musikalske innslag fra nord, ved sanger Anne Lise Berntsen og pianist Ivar Anton Waagaard. Vi har fått rådgiver Bendik Rugaas til å lose oss gjennom resten av programmet, som vi håper faller i smak – vær så god Bendik !

 Vis innhold på egen side

 Vis innhold på egen side


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse