Finskopplæring i Norge

Årskonferansen 2009 i Norsk- finsk forbund har drøftet finskopplæringen i Norge og vil uttale:

1. Det er viktig å styrke finsk som andrespråk i skolen. Tilgjengelig statistikk viser at de som tar finsk som andrespråk i grunnskolen fortsatt blir færre. For å endre dette, så må det utvikles undervisningsmateriell for finsk språkopplæring på norsk. I dag er kun svenske lærebøker tilgjengelig, noe som er krevende, da elevene må forholde seg til to fremmedspråk.

2. Sett på denne bakgrunn er den sterke prioritering på å etablere et kvensk skriftspråk, lage lærebøker og utdanne kvensklærere helt feil. Det bør tvert i mot prioriteres å bevilge mer midler til utvikling av finske lærebøker som er det som det undervises i den norske skolen, samt legge til rette for at dagens finsklærere kan etablere godt faglig samarbeid med kollegaer i finsk skole.

3. Finsk språk må godkjennes som minoritetsspråk i henhold til del II i Det europeiske språkcharter slik finsk og meänkieli er det i Sverige.

4. I den nye satsingen mot nord er det viktig å etablere et godt samarbeid med våre nære naboer, Sverige og Finland. Å videreutvikle opplæringen i moderne finsk språk og samarbeide tett på det kulturelle området må prioriteres. Dette vil også styrke de språklige og kulturelle tradisjoner som Norge har etter de finske innvandrerne. Vi må forholde oss til Finland av i dag og ikke for hundre år siden, samtidig som vi må være bevisst vår felles historie. Regjeringen må derfor systematisk arbeide for dette gjennom økte bevilgninger. Derfor må regjeringen legge tilrette for læremiddelproduksjon slik at finskundervisningen kan skje på en moderne og tilfredsstillende måte. Dette må bli et prioritert tiltak i regjeringens Nordområdesatsing.

5. For øvrig vises til følgende referat fra finsklærernes seminar parallelt med ledermøtet:

Nettverk

I Alta kommune har man et velfungerende nettverk blant finsklærere. Der samles 5-8 finsklærere jevnlig, og det er avsatt tid for dette slik at de ikke må gjøre dette på fritiden. De har felles læreplanarbeid slik at det blir likt på alle skoler. De lokale læreplanene er veldig detaljert med mål, vurderingskriterier og opplegg/planlegging for hvert tema. De setter tidligere innsamlet/selvlaget materiell i system. De opplevde at nettverket fungerte fint, og grunnen til det mente de var at rektor på en av skolene var pådriver og organisator. Rektoren var (eller hadde vært) finsklærer og hadde god forståelse for, og innsikt i, problemene lærerne hadde.

Sør-Varanger kommune har også et nettverk men er organisert mer "privat". De har ikke felles organisator og dette opplevdes frustrerende fordi de gjorde alt på fritiden.

Et nettverk for hele fylket, i tillegg til de kommunale, står på ønskelisten. Det som lærerne fremst savner er en koordinator (med ressurser til dette) og en felles database for læremidler, oppgaver og annet materiell.         I

Læremidler

Læremidler må være på norsk/finsk. Det kom frem at alle skoler ikke vet om hvilke bøker som er tilgjengelig og hvor de kan bestilles. Det virker som alle driver "privat" på de enkelte skolene. Derfor bør det opprettes en database hvor den enkelte lærer kunne gått inn for å hente opplysninger. Det kom forslag på at forbundets hjemmeside kunne benyttes som link eller base. Alternativt at det opprettes noe eget, hvor finsklærere hadde tilgang (for eksempel fronter, som er fylkeskommunalt).

Motivasjon

Det var et sterkt ønske om at finsk måtte bli et eget fag og ikke tas fra andre fag i grunnskolen.

Positivitet blant skoleledere etterlyses. Faget må aksepteres og ses på som positivt. Organiseringen av timeplanene på skolene måtte jobbes med fra ledelsen slik at ikke elevene/foreldre kom opp i valgsituasjoner (enten gym eller finsk for eksempel).

Møte med andre elever i fylket som har finsk kunne vært motiverende. Hvis nettverket blant lærere fungerte kunne det vært planlagt felles nettverk også for elever. Man kunne planlagt turer til Finland sammen, også levert felles søknad om pengestøtte.

Det kom forslag om at fylkeskommunen kunne bidratt med midler som kom elevene direkte til gode. Hvis midler ble fordelt med for eksempel 1000 kr per elev kunne en skole med 10 finskelever få 10 000 kr. til turer/samarbeid med elever over grensen eller i fylket. Hvis men kunne "samlet" opp penger til for eksempel 7-8. klasse kunne det ha vært en motivasjonsfaktor for å fortsette med finsk også på ungdomstrinnet (vanligst å falle fra i 5. klasse). Noe likt kunne vært praktisert også på høyere trinn.

Felles foreldremøte for alle som hadde finsk i kommunen slik at foreldre ser at deres barn ikke er alene som lærer finsk.

Dagens Finland må synliggjøres for å beholde motivasjonen hos ungdommen. Dette gjennom kultur, idrett og ikke minst musikk fra Finland i dag.

Lokalforeningene kunne bidratt mer for å motivere de unge til å lære finsk. De kunne arrangert for eksempel leir for barn/ungdom.

Lokalforeningene kunne også arrangert små "finskkurs" for sine voksne medlemmer og andre interesserte. Det har vært tilbakemeldinger fra foreldre til våre elever om at de ikke kan hjelpe barna sine med lekser i finsk. Hvis de selv hadde fått litt påfyll kunne de mer ha vært med på å motivere sine barn. 


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse