Den finske selvstendighetdagen

Bilde

ONNITTELEMME SUOMEA ITSENÄISYYSPÄIVÄN JOHDOSTA !
Norjalais-suomalaiset yhdistykset kaikkialla Norjassa juhlivat joulukuun 6 päivää. Juhlinta tapahtuu eri tavoilla, suurimmista tilaisuuksista aina pienempiin yksityisempiin tapatumiin. Suomen täyttäessä 90 vuotta v.2007 liiton puheenjohtaja piti puheen Annijoen koululla, Vesisaaressa. Lue lisää …

GRATULERER MED 6. DESEMBER
Norsk-Finsk foreninger i hele Norge feirer Finlands selvstendighetsdag 6. desember. Det skjer på forskjellig vis, fra større offentlige arrangement til mer private sammenkomster. Ved 90 års markeringen i 2007, holdt forbundslederen tale ved arrangementet til Vestre Jakobselv skole. Les mer ….

Nils Petter Pedersen:
6. desember 2007 Vestre Jakobselv skole:
Vår nasjonaldag – grunnlovsdagen 17. mai - feirer vi med masse flagg, tog og fest. Det er lyst hele døgnet og midnattsola kommer natt til 18. mai.

I dag feirer vi den finske nasjonaldagen – den 90. selvstendighetsdagen 6. desember – med sang, med underholdning og vi skal tenne lys. Sola er borte, vi er midt i mørketida og først om 2 uker snur sola mot lysere tider. På selvstendighetsdagen heises flaggene i Finland og klokken seks på kvelden tenner man to lys i vinduene. Dette er en skikk som går langt tilbake i tiden og har kommet til å symbolisere noe av den finske identiteten.

Selvstendighetsdagen i Finland er som sagt ingen folkefest på gater og veier. En åpenbar grunn er at vi er i desember, årets kaldeste og mørkeste tid. I Sør-Finland har høsten gått over til vinter og denne tiden innbyr ikke til direkte festligheter utenomhus. I Nord-Finland er det som her, blitt polarnatt og solen går ikke opp over horisonten. Det er altså stor forskjell på hvordan vi feirer våre nasjonaldager. Men vi – Finland og Norge – har veldig mange felles trekk for hvorfor vi feirer våre nasjonaldager. For 200 år siden var vi begge ”brikker” i spillet mellom Danmark, Sverige og Russland - de daværende stormakter blant våre naboland.

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov – og ble fri fra Danmark etter 400 år. Fem år før, i 1809 fikk Finland sin egen grunnlov – og ble fri fra Sverige etter vel 200 år. Men ble vi selvstendige og frie ? Nei ! Vi i Norge ble ”dytta” inn i en union med Sverige som varte i 90 år til 1905. Finland ble dytta inn som del av Russland som varte i 108 år til 1917.
I perioden hvor vi ble ”dytta” fram og tilbake mellom våre mektige naboland, brukte vi til noe viktig og nyttig. Både i Norge og Finland brukte vi tida til å bygge en felles plattform for hvem vi var som folk, hvem vi var som nasjon. På musikkens område hadde Finland sin Sibelius og vi i Norge hadde vår Grieg. I litteraturen hadde Finland sin Runeberg og vi i Norge hadde vår Bjørnson. På språket hadde Finland sin Lønroth og vi vår Ivar Aasen. Og sånn var det på de fleste områder som var viktig for å bygge en felles nasjonal identitet.

Apropos Bjørnson og Runeberg - de var samtidige gode bekjente ikke minst fra København som møtested for datidens kunstnere og intellektuelle. Begge hadde lyst å skrive nye nasjonalsanger for sine fedreland. Bjørnsom strevde med det og skrev flittig til Runeberg. Er Ja,vi elsker … et svar på noe ???
Runeberg var kommet lenger og hadde skrevet Vårt land, vårt land. I et senere vers i det som skulle bli Finlands nasjonalsang synger vi:
Vårt land er fattigt, skall så bli för den som guld begjär; en främling far oss stolt förbi; men dette landet älska vi

Og Bjørnsons fikk svare: Ja (!) vi elsker dette landet ..
Hvorfor feirer vi dagen her på skolen i Jakobselv/Annijoki ?? Det store flertallet av oss har dype finske slektsrøtter, særlig etter innvandringen på 1800-tallet fra de forskjellige landskaper i det daværende russiske storhertugdømme. Bautasteinen som står på Kirkegårdsbakken – til ære for våre forfedre og mødre - er et symbol også på det finske i bygda.
Symboler er ikke nok. Bautasteinen burde bidra til noe konkret, for eksempel ved å gi nytt liv til gamle familienavn i bygda. Å sørge for at navn som Laitinen, Malmstrøm og Pitkänen ikke ”dør” men gis nytt liv ! Ringveien er en adresse du finner i hele Norge – hvorfor kan den ikke hete Malmstrømjorda ? Veien uten navn på vestsida kunne utmerket godt hete Pitkäsen-kuja ?
Bautasteinen kan også bidra til at skrivemåten på steder i bygda, gir mening. Når man begynner å skrive Rabbagorro - slik byfolk uttaler det på norsk – blir resultatet meningsløst. Skriver vi derimot Rapakuru på finsk får Lortskaret sin egentlige betydning. Det samme med Fellesgoro - først når vi går til samisk, finner vi mening med Falkeskaret.

Tradisjoner er bra, men meninga kan forsvinne. Dette burde være en viktig utfordring for skolen her i sin alminnelighet, men også spesielt i skolens finskundervisning
La meg avslutte med skikken å tenne 2 levende lys i alle vinduer på selvstendighetsdagen. Tradisjonen går tilbake til tiden før Finlands selvstendighet da man tente lysene ved kongens og senere tsarens fødselsdag. I utformingen av en egen finlandsk kultur og identitet på slutten av 1800-tallet begynte man å tenne lysene på nasjonalskalden Johan Ludvig Runeberg sin fødselsdag ….. og når landet ble selvstendig for 90 år siden falt det helt naturlig å flytte tradisjonen til 6. Desember - til selvstendighetsdagen.

Hvorfor 2 lys ? Det ene for hjemmet og det andre for landet.
Finland har i motsetning til Norge, måttet betale dyrt for sin selvstendighet – med blodige kriger opp gjennom historien. Skikken med å tenne lys for hjemmet og landet er også knyttet til historien om å vise hjemveien for soldatene som vente tilbake fra krig. På selvstendighetsdagen minnes man også de som falt i krigene og hedrer krigsveteranene.
2 lys – det ene for hjemmet og det andre for landet - denne tyste eller stille tradisjonen som har gått i arv fra generasjon til generasjon, er den største folkebevegelsen i Finland. Den har et budskap som alle kan skrive under på.

Derfor; tenn 2 lys i vinduene hjemme kl. 6 em.
Tenk finsk i Annijoki, tenk på røttene i Finland !
Gratulerer med dagen – paljon onnea vain !


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse