FINSKE SANGER FRA RUIJA – EN KULTURELL SKATT

Bilde

 Sommeren 1977 ble Innvandrermonumentet i Vadsø avduket. Det var en stor og viktig begivenhet.

 

Finske innvandrere ble påskjønnet som aldri før. Kong Olav, kong Karl Gustav og president Urho Kekkonen var tilstede. En deltakerskare på ca. 10 000 bivånet avdukingen. Best husker jeg Sodankylä kor- og spillemenns framføring av ”Laulu Lapinmaalle” (Sang til Lappland).

Etter at programmet var over, kom dirigenten Matti Yli-Tepsa og ville snakke med meg. Hans øyne lyste da han fortalte at han hadde fått stipend for innsamling av finsk sang og musikk i Nord-Norge.
Etter jubileet reiste kongene og presidenten på fisketur, Matti Yli-Tepsa kjørte til Pasvik. Etter sine undersøkelser i Pasvik ble det mange reiser rundt i Finnmark og Troms. Foruten Pasvik besøkte han Neiden Bugøynes, Nesseby, Vestre-Jakobselv, Vadsø, Salttjern, Skallelv, Kiberg og Tana, Børselv, Lakselv, Alta, Kvænangen. Lyngen og Nord-Reisa. Overalt fikk han kontakt med musikalske personer som sang og spilte. Da han avsluttet i 1985, hadde han 700 opptak.
Matti Yli-Tepsa ville noe mer enn å arkivere sangene; han ønsket å gjøre den finske sangskatt i Ruija tilgjengelig for folk; han ville lage en sangbok. Det var ikke mulig uten faglig og økonomisk bistand. Økonomisk ble han støttet av EUs folkeminnefond, Lapplands kunstkomité og Nordkalottrådet. I dag foreligger en praktfull sangbok fra Matti-Yli-Tepsas hånd. Hans datter, musikklærer Merja Ylivaara, har stått ham bi. ”Maastamuuttajien laulu” – (Emigrantenes sang) heter boka, undertittel ”Kansanlauluja Ruijan rannoilta ja Pohjoiskalotilta.” (Folkesanger fra Ruijas strender og Nordkalotten). Boka er rikt illustrert av Riitta Luiro, en lokal kunstner. Liv og nærhet skaper Mattis egne fotografier av mennesker han traff, – de som sang, spilte og fortalte. Noen ble hans nære venner. Han kom i grevens tid, de fleste er borte nå.

Om språket i sangene – kvensk eller finsk
Er det grunnlag for å hevde at sangene både er kvenske og finske? Hvis man som tidligere betrakter kvensk og finsk som synonymer, står det opp til en selv hva man vil bruke som benevning. Men da regjeringa i 2005, på Kvenforbundets og Tromsø Universitets initiativ, gjorde det fatale vedtak om kvensk som eget språk, er det utelukket å benevne sangene som kvenske. Det er nemlig stor forskjell mellom språket i sangene og kvensken som finskfilologene og Kvenforbundet vil innføre. Ved den kvenske nyordningen har vi fått en skjellsettende språkgrense mellom folk innen landet og mellom Norge og Finland. I første rekke blir dette et stort problem for elever, lærere og skolemyndighetene. Voksne folk med rot i finsk språk og kultur, finner det naturstridig å skifte språk og identitet.
Matti Yli-Tepsa har pietetsfullt, uten rødblyanten, nedtegnet sangene slik folk sang dem. Det viser seg her, som ellers i verden, at sangene lever lenger enn det talte språk. De gamle folkesangene bekrefter at innvandrernes språk var finsk.

Det forringer ikke repertoaret at musikalske mennesker også synger nyere sanger. Det utvikler språket og styrker kontakten over landegrensen.
Nå er sangene bevart for ettertida, – takket være sangboka ”Maasta muuttajien laulu”. Vi takker og gratulerer Matti Yli-Tepsa, ”Ruijas Lönnrot”. Så het legen og forskeren som samlet Kalevalasangene – det finske nasjonalepos

MattiYli-Tepsa og Merja Ylivaara,”Maastamuuttajien laulu” v/Olav Beddari.


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse