Vår historie og identitet.

Redaktøren i Varanger har en reflektert kommentar i siste utgave. Han skriver om vår identitet. Her er vi ved kjernen.  

Vi dynges ned med argumenter om stortingsmeldinger og internasjonale konvensjoner som bevis. Avisinnlegg underskrives med prangende titler. Men ennå har ikke noen skrevet hvorfor det må hete kven. Hva er begrunnelsen for at finlenderne som kom hit plutselig skulle benevnes som kven, et begrep vår forfedre tok avstand fra og som mange også i dag er ubekvemme med

To konger og en president innviet høytidelig Innvandrermonumentet i 1977. Monumentet er det sterkeste uttrykk for den finske innvandringen og deres innsats i oppbyggingen av vårt fylke. Jeg husker det hele som en folkefest og en flott markering av en stolt historie. På Vadsø Museums hjemmeside er Innvandrermonumentet i all stillhet omdømt til Kvenmonumentet, altså gjort til et symbol for kvensk historie. Hvordan kan man tillate seg en slik omskrivning av historien
Selvfølgeig vil Vadsø få sitt museum med nasjonalt ansvar for å dokumentere den finske innvandringen til Nord Norge, deres tilpasning og liv i dette landet og deres språk og kultur i Norge. La navnet avspeile dette og ikke ensrette det i forhold til begrepet kven som for mange er udefinerbart og virker ekskluderende. La museet få et nøytralt navn. Navnevalget vil i følge fra departementet ikke ha noen betydning for finansieringen. Planene må være realistiske og at formidlingen ivaretas på en god måte. Jeg synes man skal unngå skremselspropaganda om at andre kommuner raskt vil overta hele konseptet.
De finske innvandrerne som kom fra nord og sør i Finland, krysset grensen til Norge og bidro til utbyggingen av Finnmark. Med seg tok de sin fagkunnskap og skikker, språk og kultur og tilpasset det næringsliv og samfunnsforhold i Norge. De var finlendere da de dro ut og var det samme da de kom inn i Norge. Hvordan de har blitt kvener av den grunn er helt uforståelig. Forklaringen er at embetsmenn, i hovedsak fra sør, brukte dette begrepet på de finske innvandrerne. Senere har forskere og noen kvenaktivister konstruert en kvensk identitet.  Men er vi kvener av den grunn?  Navnedebatten er ikke ny. I Morgenposten for 1902 kan man lese: ”Og lidt efter lidt trængte da ind og fæstnedes Navnene ”Kvæner” og ”Lapper”. Begge disse navne er Klængenavne og opfattes som saadanne af begge Nationer. Hvis nu Kvænerne skal blive befriet sit Klængenavn, beder jeg om, at Lapperne samtidig maa blive fri sit.” Som kjent heter det samer i dag. Kvenbegrepet har blitt hengende ved og tres nå med ny kraft nedover hodene på oss norskfinnner.
 
I referatet fra en debatt i Stortinget i 1936, sa Mikkola fra Neiden, Kollstrøm fra Tana og Kristian Berg fra Honningsvåg et bastant nei til begrepet kven. Det måtte fjernes fra innstillingen de diskuterte, fordi det ikke fantes noe grunnlag for å snakke om kvener og kvensk språk.  Toneangivende kretser var opptatt av den finske fare som truet i nord, ergo var det ikke politisk opportunt å bruke begrepet finsk. I min oppvekst og som voksen i finskspråklige miljøer har jeg registrert at man ikke vedkjenner seg begrepet kven, ikke fordi man føler seg underlegen eller forfulgt, men fordi man oppfatter seg som nordmenn med finske aner.
 
Kven er anerkjent som nasjonal minoritet, men det er også et faktum at begrepet er definert som et samlebegrep også for etterkommere av finske innvandrere med lang tilknytning til Norge. Statssekretær Raimo Valle i sa på Norsk finskforbunds landsmøte i Lakselv i år at norskfinner med lang tilknytning til Norge var å betrakte som en minoritetsgruppe på linje med kvener.  Dette har han nylig gjentatt ved et besøk i Vadsø.  At kvenforbundet ikke ønsker at norskfinsk skal kunne brukes som alternativt begrep ved siden av kvensk, skyldes nok opportunistiske og propagandamessige forhold. De har jo krevd Stortinget om å få lik tilgang på statlige midler som Sametinget. Det er helt galt å likestille urfolket samene med etterkommerne etter de finske innvandrerne. Samenes historie og språk, næringsgrunnlag og kultur er overhode ikke sammenlignbart. Her kan vi snakke om reell undertrykking og diskriminering. Derfor er også kravet om en NOU utredning om kvenenes juridiske rettigheter på bakgrunn av ILO konvensjonen 169 om urfolk og stammefolk uforståelig.
Kommunestyret vil forhåpentligvis nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå sakens ulike sider og fremme et omforent forslag. I min 30 årige fartstid som politiker har jeg i alle fall lært å være oppmerksom på folkets røst i saker det står strid om. Vadsø kommunestyre har reflekterte politikere som nok vil ta hensyn til at sterke følelser er i sving hos sine velgere. De vil også vektlegge sakens realiteter mht formidlingen og finansieringen.
Skallelv, den 16.juni 2008. Thor Robertsen.
 

 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse