Telthus og teltbuer på Romerike

Bilde

Romerike ligger strategisk og utsatt til, fram til 1814 var det flere større og mindre kriger og trefninger mellom Sverige og Norge-Danmark.  Her var faste festningsanlegg, mindre anlegg og skanser.  Det var kompanier, regimenter og eskadroner med lokal tilknytning.  For at soldatene skulle holde seg i form og være klare på kort varsel, var det militær eksersis og våpenøvelse på kirkebakkene før søndagens gudstjeneste.  Ekserserplassene var både militære, kulturelle møtesteder og sentra i bygdene.  Søndagseksersisen opphørte fra 1774, men den grunnleggende våpenopplæringa fortsatte ved kirkene til langt ut i det neste århundre.

Under opptakten til Elleveårskrigen 1709 – 20 blei det fart i utbygginga av vårt landvern.  Nye telt som trengte lagerplass og som måtte henges opp når de ikke var i bruk vart kjøpt inn.  Etter økninga av regimentenes og kompanienes antall i 1718 og avslutninga av Elleveårskrigen var det vansker med lagring av militære effekter på kirkeloftene.  Dette ikke bare fordi det var mer utstyr, men også fordi mange av kirkene da var solgt til private.

Det var noen telthus tidligere også.  Men nå vart det flere nye telthus i nær tilknytning til kirkene, ettersom det fortsatt var der de ekserserte.  Det var soldatlegdene (allmuen) som måtte både sette de opp.  På Romerike kalles disse telthusene også for teltbuer.  Vi bruker ikke betegnelsen stabbur, men buer.  Ettersom telthusene av fasong likner på store Romeriksbuer, så er det naturlig at vi kaller de for teltbuer.

På Romerike er det igjen noen få telthus / teltbuer:

I Fetsund er det et telthus fra 1808.  Det står i dag i tilknytning til Vilberg skanse og Fetsund batteri.  Akershus fylkeskommune og Forsvaret mener dette vart flytta fra Enebakk kirke i 1907.  Tyskerne brukte anlegget under andre verdenskrig og utallige var de nettene da tyskernes mitraljøser pepra de engelske flyene som kom for å bombe flyplassen på Kjeller.  Anlegget har vært freda fra 2004 og eies nå av kommunen.  I Fetsund, der som den gamle brannstasjonen sto før Fetsund brygge blei bygd, vart det i 1890-åra etablert ei telthustomt.  Men var det et telthus på tomta?  Telthustomta, med eller uten telthus var i hvert fall for Hølandske eskadron.  Når Hølendingene kom marsjerende, så pleide de å overnatte i Hvalstangen der det ellers var kafédrift.

Telthuset i Fet. Foto: Bente Arnesen
Telthuset i Fet. Foto: Bente Arnesen

På Løken i Høland er det et flott telthus fra 1728.  Rett nord for der den daværende kirka sto, står det fortsatt på den gamle kirkegården.  Tremerra som var brukt til avstraffelse av militære sto ved telthuset.  Hølandske eskadron hadde fram til midten av 1800-tallet (også) ekserserplass på Momoen som er en tre-fire kilometer unna.

Ved Kulemoen like ved sundstedet Vormsund i Nes står det et stort telthus som er fra 1750 og opprinnelig sto ved Nes kirkeruiner. Det var 1. Sønnenfjeldske dragonregiment og seinere det Nesiske kompani som oppbevarte sitt utstyr der. I 1802 blei telthuset flytta til Kulemoen hvor det var en ekserserplass som i dag er borte.  Telthuset står i krysset Blakervegen – E-16, er i privat eie og skal være administrativt freda av forsvaret.

På Lahaugmoen, den tidligere militærleiren står det et telthus fra 1728.  I Ytre Enebakk på gården Omberg skal det være et telthus flytta fra Prestegården, som nå er ombygd til bolig.  På Aur prestegård i Aurskog er det ei stor bu som kanskje har vært i bruk som telthus.

Tekst og bilder: Bente Arnesen


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse