Et mulig ras på Enderud på 1400-tallet, kongegods, sundmenn og annet fra Roven og Østersund

Fra Rovenposten (Roven velforenings informasjonspost) januar 2015.

Et mulig ras på Enderud på 1400-tallet, kongegods, sundmenn og annet fra Roven og Østersund.

Av Bente Arnesen

Det har sikkert vært mange flere ras enn de vi veit om langs Glomma og Øyeren. Ett av disse kan ha skjedd på Enderud i lia ned mot elva en gang på 1400-tallet. Men dette er høyst usikkert i følge bygdeboka. Gården nevnes alt på 1300-tallet da det var makeskifte mellom kong Håkon den femte og svigersønnen Havtore Jonsson på Sudrheim (Sørum). Kongen fikk tilbake flere eiendommer, der i blant deler av Enderud. Gården nevnes også i et brev fra 1326 hvor bispestolen i Oslo gis en del av gården. Det var veldig vanlig i mange hundre år at gårder var delt opp i flere eierparter, og at noen av eierne var kongen, biskoper og rikfolk som vel aldri satte sine bein på gårdene. Enderud var under Nonneseter kloster i Oslo, og på 1500-tallet var det igjen krongods. Enderud blei nedlagt som sjølstendig bruk etter Svartedauen en gang. Nabogården Guttersrud var også Nonnesetergods og det var mange grenseforskyvninger mellom gårdene som ligger så fint til langs med elva. Se i bygdeboka for mer om dette.

I siste halvdel av 1500-tallet blei Enderud rydda etter å ha ligget øde etter Svartedauen og det var forskjellige eiere og brukere framover. På 1680-tallet overtok han som eide gården, nemlig Hans Pedersen med kona Bodil Olsdatter Østersund. Hans var sundmann i Fet, og bodde på Østersund (den veldig blå gårdsbygningen som står rett øst for bilbrua ved bensinstasjonen og rådhuset, er det gamle hovedhuset på gården). Bygningen er mest sannsynlig fra 1840-åra.

Hovedhuset på gamle Østersund gård

Bildet er tatt av Bente Arnesen i 2011.

Hans Pedersen eide ikke Østersund, men Hans og faren hadde vært sundmenn der i rundt femti år. Så blei det noe krangel med eieren av Østersund, Hågen Larsen fra Høland og Hans og familien måtte flytte. Da flytta de til Enderud, men de løste krangelen på en ikke uvanlig måte. Hans og kona hadde ei datter i gifteferdig alder, Inger født rundt 1663, og Hågens bror Amund gifta seg med henne, fikk skjøte på Østersund i 1688 og overtok samtidig den meget innbringende jobben som sundmann. Veldig mange av oss som har våre besteforeldre eller oldeforeldre i Fet kan føre anene tilbake til Inger og Amund på Østersund. Inger og Amund fikk 12 unger som alle nådde voksen alder. Inger (eller kanskje Ingrid, navnet varierer litt i skrevne kilder) blei 95 år og blei begravd 15. mars i 1758. Presten var nok imponert over alderen og noterte ned at ho og mannen hadde levd i ekteskap i 55 år og at enkestanden hadde vart i 18 år. Begge deler var nok ikke så vanlig på den tida.

Fetsund jernbanebru sett fra Østersund ca 1920

Bildet er kopiert fra Akershusbasen, er tatt cirka 1920 og viser jordene på Østersund tatt nordover fra gårdstunet. Vi ser Fetsundbrua.

Nedre Enderud gård ca 1905

Dette bildet er også kopiert fra Akershusbasen, og det står også i bygdeboka under Enderud, bind tre side 27. Det er huset på Nedre Enderud i 1905 eller 1906. Fra venstre er det Karoline Enerud (seinere gift Tyskerud), Martin Enerud, Anna Enerud, Kristian Enerud og Josefine Bredesen Sletta (seinere gift Kjustad, hun tjente på Enderud).


 Del denne siden på Facebook:

 Send meg artikler pr epost:

Registrer epostadresse