Sykle i grupper

I artiklene under finner du informasjon om hvordan å sykle sammen i en gruppe. Det er mange skrevne og uskrevne regler her og det er sikkehetsviktig at alle som sykler sammen, har felles oppfatning hvilke regler som gjelder. God lesning, Mvh Oddgeir

Sykle i grupper, innledning

Bilde
Felles forståelse for hvordan man skal sykle sammen i en gruppe er en avgjørende faktor når en gruppe av syklister skal komme seg både raskt og sikkert frem langs landeveien. For den uinnvidde og nybegynneren oppleves ofte reglene for gruppesykling som en terskel som er til hinder for at en blir med et lag eller en gruppe.

Formålet med å sykle sammen med andre i en gruppe er å få en mest mulig rasjonell sykling for alle som er med i gruppen. Som gruppe klarer vi å sykle mye raskere enn om hver enkelt rytter sykler hver for seg. I en gruppe deler vi på belasningen det er å ligge i front og "ta vind". Uten en gruppe har du ingen å dele denne belasningen med.(Forøvrig, gruppen i bildet til høyre er IKKE en effektiv gruppe)

Som så mye annet når det gjelder landeveissykling er reglene for ulike grupper slik som; rulle/kjede, par, tempo, vifter etc. preget av mange uskrevne lover og regler. Jeg vil allikevel forsøke meg på noen hovedregler i skriftlig form og håper dette kan være en nyttig veileder for deg som leser dette.

Stikkord for suksess er felles regler, godt samarbeid, utnytte den enkelte rytter sine sterke sider, jevnhet og god kommunikasjon mellom rytterne i feltet. I påfølgende artikler skal vi se litt på alle disse momentene.

Luftmotstand

Bilde
Ved lave hastigheter vil luftmotstanden føles som ubetydelig.
Ved stigende hastigheter øker motstanden, og ved høye hastigheter vil nesten all kraft som nedlegges i pedalene brukes til å overvinne luftmotstanden.
Beregninger viser at hos en rytter alene på flat vei, med en hastighet på ca. 48 km/t, så vil ca. 86% av den totale energi gå med til å overvinne luftmotstanden.

Tettsittende klær og en aerodynamisk sittestilling er nærmest en forutsetning for å redusere luftmotstanden hos den enkelte rytter i gruppa. Sittestillingen må imidlertid føles komfortabel og avslappet, ellers vil vinningen fort gå opp i spinningen.
Stillingen skal være mest mulig strømlinjeformet og samtidig gi rytteren mulighet til å utvikle mest mulig kraft på en rasjonell måte.

Å ligge i en gruppe gir desidert den største gevinsten i form av å redusere luftmotstanden. I en gruppe vil du spare vesentlig med krefter ved at du ligger mer eller mindre helt beskyttet og i ly for vær og vind. Avstanden til rytteren foran er avgjørende på hvor mye du sparer.

Her er tallenes klare tale:
Ved 20 cm avstand sparer du 44 %
Ved 40 cm avstand sparer du 42 %
Ved 60 cm avstand sparer du 38 %
Ved 100 cm avstand sparer du 34 %
Ved 150 cm avstand sparer du 30 %
Ved 200 cm avstand sparer du 27 %

Animasjoner er lånt fra Christer Hedberg
http://www.christerhedberg.se/klungkorning-introduktion/

Lagtempo prinsippet

Bilde
På treningsturer som går på sterkt trafikkert vei og vi er en pulje med inntil 10 ryttere, benytter vi ofte prinsippet for lag tempo. Ved lagtempo har alle rytterne bak lederen en stor fordel av redusert vindmotstand.

Etter å ha ligget i front et stykke (0,5-2 min), glir førstemann ut til siden, minsker hastigheten og lar seg gli bakover, til venstre for rekka av syklister.
Resten av gruppa passerer altså den som tidligere lå først, og når sistemann er på høyde med den som er på gli bakover, gir denne beskjed om at han er sist, slik at han kan gli inn på hjul bak sistemann.

En av fordelene med lagtempo er at lengden på hvor lenge den enkelte ligger i front og tar vind bestemmes av rytteren i front. Dette betyr at svakere/mer slitne ryttere kan ta kortere økter og sterke/mindre slitne ryttere tar lengre økter.


PLASSERING I KJØREBANEN
Når vi er ute å sykler, enten som vist her i en lagtempogruppe eller om vi kjører i gruppe bestående av to rekker, så skal avtanden til hvitstripen være rundt 75 cm. Dette for å gi rytteren bak deg manuvreringsmuligheter til begge sider dersom det blir plutselige bremsninger i feltet eller huller i veien etc.

Animasjoner er lånt fra Christer Hedberg
http://www.christerhedberg.se/klungkorning-introduktion/

Sakte rulle og parkjøring

Bilde
Sakte rullekjøring brukes ofte på u-oversiktelige og smalere veier, hvor det likevel er mulig å ligge i to rekker. Det er også en fordel å benytte sakte rullekjøring når feltet har mange urutinerte ryttere.

Etter å ha ligget i front ca i 1-2 minutt, legger første mann i venstre rekken seg over i høyre rekken. (eller omvendt når rulla går andre veien) På denne måten kan noen sterke ryttere ligge lenge i front, mens andre svakere og mer utslitte skifter nesten med engang.
Sakte kjedekjøring er også mer sosialt da en får tid til å snakke litt med sidemann før man skifter igjen.

Sakte kjedekjøring gjør også at pausene for hver gang man skal frem å ”ta” vind blir lengre og feltet oppleves ofte som roligere. Dette er ofte en god start på å lære seg å kjøre i rulle. Rulle retningen avgjøres av vindretningen inn mot rulla.

Det er likevel et poeng å nevne at vi i Bergen og omegn ikke er serlig flinke til å skifte rulleretning. Vi ser ut til å ha låst oss til at fartsrekken alltid skal være høyrerekken (motsatt av animasjonen til venstre).

I tillegg til sakte rulle praktiserer vi også det vi kaller "Parkjøring". Parkjøring ligner veldig mye på sakte rullekjøring. Forskjellen mellom sakterulle og parkjøring ligger i at her opptrer begge rytterne som ligger i front som et par.
Paret bestemmer selv hvor lenge de vil ligge i front og ta vind.

Skiftet skjer ved at par rytteren som ligger i høyrerekken legger seg over i venstre rekken. Begge rytterne som ligger bak denne rytteren kjører frem og den fremste av disse legger seg over i venstre rekken og begge danner da et nytt par.

Erfaringsmessig er likevel en effektiv rulle raskere enn puljer som kjøres enten som sakte rulle er par.

Animasjoner er lånt fra Christer Hedberg
http://www.christerhedberg.se/klungkorning-introduktion/

Kjede/rulle kjøring

Bilde
I kjede kjøring sykles på to rekker. Den ene rekken (vanligvis den høyre) er fartsholder og sørger for å holde den til enhver tid korrekte hastighet. Hastigheten avpasses etter terreng, vindforhold og lagets kjørestyrke.
Den andre rekken - transportrekken (vanligvis den venstre) - kjører hele tiden med en noe lavere fart og intensitet, og gir rytteren det nødvendige pusterom inntil han skal inn i fartsholderrekken igjen.
Forskjellen i hastigheten mellom rekkene bør ligge mellom 1-2 km/t

Når du som rytter i fartsholderrekken kommer fram som førsterytter er det lurt å legge merke til hastigheten som holdes i transport rekken. Det er viktig at når du skifter over til transport rekken, så skal du redusere hastigheten din slik at du ikke øker hastigheten for transportrekken.
Skiftet skal skje ved at første rytter i transportrekken roper ”klar” når du som førsterytter i fartsholder rekken kan legge seg over i transportrekken.
Du legger deg da over som første rytter i transportrekken, og reduserer intensiteten/farten. Dette kan en gjøre ved at en "står over" et tråkk. I motbakker og med mye motvind reduseres bare intensiteten. I nedoverbakker må en kanskje bremse forsiktig.

Når du ligger som siste rytter i transportrekken, skal du over i fartsholderrekken. Dette gjøres ved at rytteren som var bak deg tidligere nå har skiftet til fartsrekken i rullen. Når han ligger ca en halv meter bak deg roper han navnet ditt og at du er sist. Eksempel; "Øystein, du er sist !"

Du venter til rytteren som gav deg beskjeden har passert og så "glir" du rolig over i fartsholderrekken og fanger hjulet hans. Samtidig varsler du den som nå er siste rytter i transportrekken ved å rope navnet hans (skal stå på hjelmen hans). Mangler du navnet hans roper du siste.

God kommunikasjon og veksling er særdeles viktig bak i kjedet. Slurves det her, skapes det mange unødvendige luker som sliter ut rytterne og ødelegger for effektiv kjedekjøring.

For å få til en effektiv kjøring er det viktig at kjedet har en viss ro over seg. Det er viktig å ”senke” skuldrene og finne flyten i kjedet. Intensiteten i rekkene skal hele tiden forsøkes å holdes så konstant og så jevn som mulig. Rykking og sliting i kjedet er nesten verre enn å sykle alene. Det skal ikke være umotivert fartsøkning av den enkelte rytter når rytteren er fremme og drar, og det tas hensyn til bakker slik at farten senkes og intensiteten er tilnærmelsesvis den samme.

Skulle det av en eller annen grunn bli brudd i kjedene slik at det blir avstand mellom rytterne, skal denne avstanden trås rolig inn med minst mulig fartsøkning, slik at det ikke blir strikkeffekt i kjeden.

Enhver nedbremsing, fartsøkning eller reetablering av kjeden skal alltid skje i et jevnt og rolig tempo.

Dersom det ropes om redusering av farten eller det gis andre beskjeder fram i rekka, må en ikke plutselig slutte å trå. Dette er ofte årsak til velt - husk at enhver fartsendring skal skje rolig!

De to rekkene bør ligge så tett inntil hverandre som mulig, eller så tett som gruppa finner trygt og hensiktsmessig. Samkjøring og trening er derfor meget viktig for å lykkes med et perfekt kjede.
I fronten av kjeden bør rekkene ligge så tett at det ikke slippes mer luft mellom rekkene enn absolutt nødvendig.
De 2 -3 fremste rytterne i begge rekkene kan med fordel ligge i bukken for å redusere vindmotstanden.
Bakerst i kjeden blant de siste 2 -3 rytterne i to rekkene kan det være noe mer avstand, noe som gjør det enklere når en skifter fra den ene rekken til den andre.

Animasjoner er lånt fra Christer Hedberg
http://www.christerhedberg.se/klungkorning-introduktion/

Viktige regler i grupper

Bilde
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

Å kjøre sammen med andre krever høyt fokus fra alle rytterne. En god rytter er en konsentrert rytter.
Hold blikket alltid framover. Dette gjelder også når du snakker med sidemann. Gode ryttere ser ikke hverandre dypt inn i øynene når de er ute å sykler. Å snu seg medfører før eller senere en ufrivillig bevegelse i styret. Vingling i kjeden skal ikke forekomme. Her finner du årsaken til mange velt!
Gode og erfarne ryttere sykler forutsigbart. Hold en stø kurs, ikke vingle, hold et jevnt tråkk og fart. Husk – jevnhet og tenk på dem bak deg i kjedet! Du er ansvarlig for deres sikkerhet.
Prioriter sikkerhet - ikke ta sjanser. Sørg for at du har unna manøver muligheter. Et velt i gruppa er garantert ingen smart måte å komme seg raskt fram på!

Som ellers hvor samarbeid er nødvendig, blir ikke gruppen eller kjedet bedre enn svakeste ledd.
I alle felt er det noen som er gode i motbakker, andre i bratte nedoverbakker. Noen kan også ha en enorm kjørestyrke på flat vei og andre behersker alle variantene nokså gjennomsnittelig.
Skal gruppen henge i sammen og prestere best mulig er det viktig å ta hensyn til alle disse faktorene.
Sliter man ut de som er kjøresterke på flatene med for høy hastighet i motbakken, misser en meget fort det man har spart.
En splitt av gruppen i nedoverbakkene tapes raskt på å gjenetablere kjedet.

På lengre ritt slik som Bergen – Voss og ikke minste et så langt ritt som Trondheim – Oslo, er det viktig å unngå intensitet, situasjoner og rykkete kjøring som jager intensiteten opp slik at vi matter ut det svakeste leddet.
På begge overnevnte ritt skyr vi melkesyren som pesten. Jevnhet og fornuftig tempo i bakkene (opp og ned) er derfor svært viktig. Her er det bare utholdenhet som gjelder.
Jevnheten i gruppa skal medføre at ingen får en rykkete ferd langs veien. Snittpulsen på Trondheim – Oslo ligger for de fleste på ca 70-75% av maks puls.

Motbakker byr på utfordringer, også for kjedesyklingen. Vi tar konsekvensen av dette og "låser kjeden” som fast regel når farten reduseres til under 20 km/t. Å låse kjedet betyr at en stanser kjedebevegelsen/ rotasjonen.
Tegnet for låsing av kjede, er en knyttet hånd som reises rett opp i luften. I tillegg ropes det at kjedet er låst.
Det er meget viktig at kjeden kjøres et godt stykke inn/opp i bakken slik farten ikke stopper helt opp. Sistemann i kjedet roper ”RO NED” når fronten skal roe seg. Målet er å unngå at de bakerste må bremse seg inn i bakken. Husk at når ro ned kommandoen kommer, skal ikke feltet stoppe helt opp.

Når kjeden låses kjører de to første rytterne ved siden av hverandre, og intensiteten forsøkes holdt på samme nivå som når kjeden gikk. Dette medfører at farten må senkes, og her må den enkelte rytter bidra til å finne "riktig" fart. Kommuniser med hverandre!

Det er viktig at alle rytterne holder sin plass i de respektive rekkene, slik at kjedekjøringen kommer i gang raskest mulig etter bakken. Tette rekker er også viktig i disse situasjonene. Dette for å hindre uvedkommende inn i kjedet

Kjedekjøringen starter først når de siste rytterne i begge rekkene er godt over bakketoppen, og det er front rytterens ansvar å ikke øke farten for fort når de er kommet opp og over bakketoppen.
Bakerste mann skal gi tydelig signal når han er oppe. Han/hun roper da høyt og klart: ”alle er med”. Beskjeden bringes videre frem i kjeden etter papegøye prinsippet.
Når kjeden er lang kan sistemann i kjeden ligge midt i bakken når førstemann er over toppen, og det vil være nesten umulig å følge dersom farten økes med en gang første mann er over toppen.
Alle mann skal være ute av bakken når farten økes!!!! Husk at også denne fartsøkningen skal skje jevnt og rolig!

Ved kjøring i utforbakke må frontrytterne i begge rekker trå hele tiden. Dette er spesielt viktig dersom det er motvind. Husk også at noen ryttere er lettere eller tyngre enn andre - dette må det også tas hensyn til.

Når en igjen kommer utpå flatene må frontrytterne holde litt igjen, da det gjerne blir noe strekk i kjeden, slik at kjeden raskest mulig blir effektiv igjen.

I nedoverbakker låses kjedet når farten bli over 60 km/t på to felt vei. På smalere veier låses kjedet som regel rundt 40 km/t. Det er alltid front rytterne som vurdere og ta beslutningen om kjedet skal låses etter åpnes.

Vi spytter ikke til alle kanter. Å dusje i lagkameratenes kroppsvæsker setter ingen pris på.
Skal du spytte/snyte deg, så sikt på ditt eget forhjul, og kun deg selv tar imot det som måtte komme. På samme måte tømmes nesen når du er bakerst! Ta hensyn til vindforholdene.
Drikke og spise i kjeden gjør vi når vi ligger i transportrekken og så langt tilbake som mulig. Mister du en flaske i feltet når du ligger først, kan det gå riktig ille.

Vi skifter ALDRIG fra den ene til den andre rekken uten at vi er bakerst og det er vår tur.
Skal du opp å stå og trå, så reis deg samtidig med at du har kraften på pedalen når den er på topp. Dersom du reiser deg for å stå å trå samtidig med at du unnlater å trå, vil sykkelen automatisk miste fart, og rytteren bak deg kjører inn i ditt bakhjul. Dette er det vanligste feilen som blir gjort som forårsaker velt, og som vi for enhver pris må unngå.
Husk også å beholde tråkket når du setter deg igjen slik at du heller ikke da går bakover i forhjulet til rytteren bak.

Om du sykler i kjede eller lagtempo, er det viktig at syklistene kommuniserer. I og med at syklistene ligger tett samlet, vil sikten være redusert. Gi derfor signal i god tide for evt. farer som måtte oppstå; hindringer, ujevnheter eller andre forhold som vil påvirke lagkjøringen. Bruk følgende signalmetoder i tillegg til tydelig verbal kommunikasjon:

En arm i været varsler at alle må være ekstra oppmerksomme, f.eks. pga. kryssende togspor, tett trafikk, ferist, innsnevering av veien eller liknende.

En arm til siden signaliserer sving (som vanlig)

En hindring på høyre side signaliseres med å vifte med høyre arm bak ryggen. Eksempel på dette kan være en fotgjenger eller en parkert bil på høyre side av veien.

Hull eller farlig sprekker i asfalten vises ved å "peke" ned på veien på den siden som ujevnheten/hullet kommer.

Alle disse signalene må komme i så god tid som mulig, slik at alle i gruppa blir gjort oppmerksomme før hindringen kommer. Verbal tilleggsinformasjon er også greit å gi. Førstemann i gruppa har derfor et særskilt stor ansvar for dette, i og med at han ser faren først.

Fløytesignaler

Bilde

Selv om vi bruker "pappegøye" prinsippet med å sende meldinger fremover og bakover i laget, har vi god erfaring med at kaptein og visekapteiner er utstyrt med fløyter. (PS kapteinene kan med fordel være gjevnt spredt i laget) Føytene benyttets som kommuniksjonsmiddel for ordrer som gis fra Kaptein.

Føytesignalene har følgende betydning:

Ett støt i fløyten: Feltet skal øke farten med ca 2 km/t

To støt i fløyten: Feltet skal roe ned farten med ca 2 km/t

Fem støt i fløyten: Feltet/laget skal stoppe helt og trekke ut av veibanen i den grad dette er mulig.

Inn i bakker og over bakketopper 

Ved kjøring inn i bakker og over bakketopper benytter vi også føyte for å signalisere. I disse sammenhengene betyr føytesignalene som følger

To støt i fløyten betyr at hele feltet er inne i bakken og fronten av feltet skal roe ned til riktig intensitet. Siste rytter skal alltid uansett rope at "RO NED !!" når også han er inne i bakken.

Ett støt i fløyten betyr at siste rytter nå er oppe og feltet kan øke farten igjen. Siste rytter skal alltid uansett rope at "ALLE ER MED !!" når han er oppe.

Fløyte signaler fra kapteinen SKAL følges av den enkelte rytter. På veien eksisterer ikke demokrakti. På veien er kapteinen "diktator" og hans ordrer skal følges. Etter ritt og i pauser under trening åpnes det "litt" for demokrati.

Inn og ut av en rekke, hvordan gjør vi dette ?

Bilde

Ved en rekke anledninger har vi behov for å gå over til å kjøre på en rekke. Dette kan være på treningsturer hvor veiene blir smale eller vi skal slippe forbi biler som kommer bakfra etc. Under lagritt kan det også bli aktuelt å måtte slippe forbi lag som tar igjen laget vårt. 

Foruten kapteinen på laget (hvor enn han befinner seg i rulla), er det alltid rytterne i front som har ansvaret for å vurdere og endelig ta beslutningen om at laget skal inn på en rekke. Når du sitter i front har du alltid ansvaret for sikkerheten til hele laget bak deg. Som frontrytter har du ”full” oversikt over trafikkbildet og det er forventet at rytteren i front har hele feltet/laget i tankene når han tar beslutninger. 

Når beslutningen om at laget skal inn på en rekke vises dette med å rekke en hånd med pekefinger i været og gi kommandoen ”EN REKKE” klart og tydelig. De andre rytterne gjentar da kommandoen i ”papegøye prinsippet” bakover i laget. 

Å gå fra to til en rekke er i seg selv en ”liten øvelse”. For at dette skal gå mest mulig effektivt og uten for mye klabb og babb, må rytterne i front øke farten og rytterne bak må senke farten, inntil laget er inne på en rekke. Vi gjør derfor følgende: 

Rytteren i front av venstre rekka øker farten og frontrytter av høyre rekka øker også farten og legger seg inn mellom første og andre rytter i høyrerekken. Så følger rytterne samme ”glidelås” prinsipp inntil alle er på en rekke. Når alle er på en rekke roper bakerste rytter ”ALLE PÅ REKKE” fronten kan da roe ned til riktig tempo igjen. 

Når forholdene tillater at laget kan gå ut igjen i to rekker, gjøres dette ved at rytteren i front starter rulla ved å vise tegn rope ”RULLA STARTER”. Deretter legger han seg rolig ut som eneste rytter i venstre rekka og senker farten litt. Roper så ”KLAR” når det som nå er første rytter i høyre rekka kan legge seg over i venstre rekka. INGEN legger seg over venstre rekka før man er komt helt fremst i høyrerekken. Rulla er komplett når det som var første rytter i høyre rekken igjen legger seg inn bakerst i høyrerekken. Det skader ikke om denne rytteren da roper ”RULLA KOMPLETT”.       

 Denne siden ble sist oppdatert 13/4-2013

 Del denne siden på Facebook: