Generell informasjon for alle lagene

På denne siden vil du finne mer generell informasjon opplegget rundt selve rittet. Vi håper dette skal være med i å berolige deg litt om utfordringene rundt rittet, samt gi deg god informasjon om støtten du kan påregne fra støtteapparatet underveis.

Hvem kan sykle 540 km sammenhengende ?

En enkel regel har vært at en bør ha 3000 km på sykkel siden nyttår når en stiller til start. Men dette er svært individuelt. En gammel ringrev som kjenner sin kropp og evne til å fortsette, kan nok klare det med langt mindre grunnlag. Er du nybegynner må du planlegge Styrkeprøven 6-12 måneder i forveien.

De egenskapene du får bruk for må trenes opp over lang tid. På hjemmesiden til Den store styrkeprøven viser de et treningsprogram over 10 uker med totalt 2600 km. Uansett bør du kjenne din kropp og vite litt hva du tåler. Du må kunne holde på i mange timer etter at de første smertene har dukket opp. Og smertene forsvinner ikke underveis, de bare flytter seg rundt omkring.

På hjemmesiden vår vil du også finne mye informasjon vedrørende vår felles oplegg for trening og oppkjøring, frem mot rittet.

Hvem vil sykle 540 km sammenhengende ?

Bilde
Å gjennomføre styrkeprøven er en bragd. Men hva som er den største prestasjonen av en på 70 kg som bruker 13-14 timer og en på 120 kg som bruker 38 timer, er usikkert. Begge vil nok ha store problemer og smerter underveis, men kanskje av litt ulik karakter.

De fleste som sykler styrkeprøven er ”voksne” menn midt i beste midtlivskrisen. Men vi har det kjekt, både på regnværsturer når vi er ute og trener, men også på vei nedover dalen på Østlandet.

En fin bi-effekt er at blodtrykket vårt er det samme som da vi var på sesjon for pluss/minus 30 år siden.

Den ultimale testen ?

Bilde
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Den Store Styrkeprøven framstår for de fleste som den ultimale testen. Dette er testen som, etter manges oppfatning, beviser om du er ”skikkelig” syklist eller ikke.

Utfordringene i rittet er mange og krevende. Det er viktig å forberede seg grundig til gjennomføringen av et så langt ritt. I dette ligger å trene riktig i forhold til hva som faktisk kroppen skal prestere gjennom rittet.

Som generell hovedregel, mener jeg det er viktig å huske at styrkeprøven ikke handler om å sykle ”J” fort. Rittet handler derimot om å sykle ”J” langt.

Styrkeprøven er også en mental utfordring og kan sammenlignes med å spise en elefant.
En elefant spises som kjent ved å spise en bit i slengen.

For å oppnå en god tid nedover til Oslo handler Styrkeprøven i hovedsak om følgende utfordringer og forutsetninger:

• Å ha en god fysisk grunnform.
• Å ha trenet evnen til å sykle mange timer i ett strekk.
• Å beherske gruppesykling og bidra til at alle drar nytte av å ligge i felt.
• Å tåle nedturer i form regn, motvind og kulde som kan gjøre turen sur.
• Å ha lære seg å ”dytte” mat å drikke i kroppen ”hele” tiden.
• Å tåle smerte og ”vondter” som er der hele tiden, eller kommer og går.
• Å planlegge rittet godt mentalt, lage mange delmål.
• Å ha utstyr sykkel og bekledning som fungerer godt.

Erfaring

Det er mange slags erfaringer som kommer godt med på turen.
En erfaren syklist vet at det ikke er slutt fordi at han føler seg helt kjørt på toppen av Okstadbakkene (etter 10 km). Han/hun vet at formen og følelsen kommer og går på hele turen. Det er altså ikke slik at du er i superform ved start og at formen daler gradvis i takt med lengde på rittet. Form og følelse går i bølger!

Smerter er også en del av gamet. Du kan ha så sterke nakkesmerter i motvinden på Dovre at du begynner å tenke på å bryte på Dombås - når du kommer dit kan alt være OK igjen. Smertene i baken kan være overveldende på Vinstra, mens de er nærmest borte på Lillehammer. Det er ikke nok å vite dette - å ha høstet disse erfaringene på noen langturer i forkant "lærer" kroppen at det er slik, og det er viktig å ha med seg når smerten kommer. For det gjør den!

Hvilket lag skal du velge ?

Bilde

Å velge riktig personlig målsetning er nok vanskelig for alle som skal sykle rittet for første gang. Styrkeprøven Trondheim-Oslo (T-O) er et ritt som krever noe over snittet mht utholdenhet. Ryttere som har gjort det meget godt på ritt som Bergen-Voss, kan oppleve at de er helt sluttkjørt på Dombås eller Lillhammer. Ryttere som sliter med høypulsritt, kan oppleve T-O som en lek og har ingen nevneverdige plager underveis.

I oppsettet under har vi prøvd å gi en liten pekepinn på hvilke sammenligninger vi erfaringsmessig ser for oss i forhold til rittet Bergen-Voss. Det presiseres at dette ikke nødvendigvis stemmer 100% for alle.

Målsetning under 15  timer
Gjennomsnittsfart i styrkeprøven:         36-46 km/t
Anbefalt tid til Voss:                           Under 4 timer og 20 min.
Målsetning mellom 15 - 16 timer
Gjennomsnittsfart i styrkeprøven:         34-36 km/t
Anbefalt tid til Voss:                           Under 4 timer og 30 min.
Målsetning mellom 16 - 17 timer
Gjennomsnittsfart i styrkeprøven:         32-34 km/t
Anbefalt tid til Voss:                           Under 5 timer og 45 min.
Målsetning mellom 17 - 18 timer
Gjennomsnittsfart i styrkeprøven:         30-32 km/t
Anbefalt tid til Voss:                           Under 5 timer og 00 min.
Målsetning mellom 18 - 19 timer
Gjennomsnittsfart i styrkeprøven:         28-30 km/t
Anbefalt tid til Voss:                           Under 5 timer og 15 min.
Målsetning mellom 19 - 20 timer
Gjennomsnittsfart i styrkeprøven:         27-28 km/t
Anbefalt tid til Voss:                           Under 5 timer og 30 min.

Målsetning for hvert lag som settes opp, vil være basert på hvor mange ryttere som melder seg på og hvilken målsetning disse har. Erfaringsmessig bør lagene ha en minimum deltakelse på ca 18 ryttere og maks 30 for de lagene som skal delta i lagkonkurransen. I oppsettet av lag og målsetninger er det naturlig å hensynta disse forholdene. Det er ikke hensiktsmessig å laget et lag hvor bare et fåtall av rytterene har kapasitet til å gjennomføre målsetningen. I lagoppsettet blir det derfor naturlig å hensynta "svakeste" ryttere i laget. Disse kan nok ofte "strekkes" litt ved at de sterkeste rytterene bidrar mer i rulla og eventuelt hjelper rytter som sliter litt. (eks skjerming mot vind over fjellet etc)

Generelt sett er det også slik at jo raskere en skal sykle til Oslo, jo mindre anledning blir det til "sosial" kjøring. Et lag med målsetning under 17 timer begynner med å stramme inn antall pauser, venting på ryttere som har tekniske problemer/pungtering etc. I motsetning til dette vil et lag med målsetning på mellom 19-20 timer stort sett alltid kjøre veldig sosialt og ha en målsetning om at alle skal komme samlet til Oslo.

For alle lagene vil de være krav til samkjøring i forkant. Rytterne med eget trening og rittprogram styrer i stor grad sitt eget opplegg, for andre ryttere ønsker vi at de benytter treningsopplegget som blir laget for lagene. Utover det "faste" treningsoplegget vil det bli 2-3 "påbudte" langturer på 20-30 mil for å samkjøre laget og terpe på kjøreteknikk, langing etc.

For ryttere som kommer langt borte i fra, må disse minst være med på en langtur. Dette for at laget og kapteiner skal bli kjent med dem og at de skal bli kjent med laget og kjøreteknikken der.

Jenter i gjengen

Bilde
Vi er som regel heldige og får en jente eller to med på laget (helst vil vi ha mange flere). Det frisker opp og vi legger av oss de verste guttefaktene. Det heter jo at kvinner tåler smerte bedre, og det er kanskje årsaken til at de holder ut og triller over målstreken i fremste rekke og får oss gutta til å henge med.

I 2006 og 2009 vant "jentegjengen" også vandrepokalen for beste sammenlagt tid 5 jenter/damer fra samme lag. i 2009 kom de samlet inn på 17:52.

Jentene som var med fra Bergen CK i 2009 var, fra venstre:
- Sissel Ganderudsbakken Grindheim
- Lene Hodneland
- Karen Rebbested (medisinerene var også med)
- Merethe Hustoft
- Janita Kjærland
- Marit Sælemyr

Psykisk styrke

Bilde
Dette henger sammen med de erfaringene som skrevet om over. Har du tilbrakt mye tid på setet i forkant og erfart smerter, syre i beina, depressive perioder, kulde, regn og motvind og likevel greid å trosse dette vil du ha med deg en mental styrke som du har behov for.

Det er nemlig ikke bare den fysiske formen som går i bølger. Når regn (sludd?) og vind pisker rett mot deg eller du føler at kreftene tar slutt er det viktig å ha en mental ballast som sier deg at dette har du klart før, og dette vil du greie igjen!

Du skal føle deg litt "sjef" før rittet, vær offensiv til at du har de mentale egenskapene som skal til for å forsere hindrene. Du er ikke den som bryter! Husk også at når du har det vondt, så er du ikke alene!

Mat og drikke i dagene før rittet

Thomas Svane Jacobsen fra Rye sitt lag besøkte BCK i januar 2004 og fortalte om trening og kosthold.
Det ble mye detaljer og sikkert noe smak og behag. Men to ting av Rye sitt ”kosthold” kan være verdt å merke seg. Noen kjører en ”karbo-kur” for å få maksimalt fylte lagre av karbohydrater i kroppen. Helt enkelt kan dette gjøres ved lite inntak karbohydrater mandag, tirsdag og onsdag. Så pøser en på med karbohydrater torsdag og fredag. Drikk og en flaske sportsdrikk to siste dager.

Salt og mineralbalansen i kroppen er viktig for at kroppen skal oppta og holde på nok vann. Rye hevder å drikke ¼ ts Seltin utrørt i ½ liter vann hver dag fra og med søndag. I tilegg 1-3 salttabletter fra og med torsdag. På denne måten akkumulerer du mer væske i kroppen. Men husk at styrkeprøven er ikke stedet for eksperimenter og det finnes alltid en gyllen middelvei.

På nettet finnes mange gode sider om kosthold foran og under konkurranser og fysiske anstrengelser slik som styrkeprøven representerer. Ta noen søk her og gjør dine egne vurderinger i forhold til erfaringer du har med ”egen” kropp.

Personlige erfaringer fra Styrkepøven og spesielt fra Bg-Voss bekrefter at Rye sitt brede erfaringsgrunnlag sammenfaller med egne erfaringer, men test balansen mellom salt og veske inntak før du tar egen endelig beslutning. (De er slitsomt å sykle pissetrengt i flere mil)

Salttabletter kan være Natriumklorid 500mg som kjøpes på apotek eller i helsekostbutikker.

For noen år siden ble det sagt at en stor blodig biff kvelden før ga et godt grunnlag. Spis gjerne biffen tidligere i uken og sats på lettere middager torsdag og fredag mener ekspertene i dag.

Sjekk også klippene vi har samlet om ernæringsråd på følgende side: http://www.klubbinfo.no/bckto/ernaring.html

Feltet vårt til Oslo

Bilde
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
Hovedtanken med feltkjøring er å ha en positiv opplevelse sammen. Vi skal sammen spare oss til Oslo. For å for del i alle de fordeler som et felt gir forlanger vi og at den enkelte innretter seg etter de regler som gjelder i et felt. Gruppen vår har forskjellig erfaring og treningsunderlag samt ulik fysisk og mental styrke.

Vi starter som samlet gruppe, men erfaringen viser at noen faller av underveis. Noen ”fjellgeiter” som attpåtil er A-mennesker har sin glanstid opp og over Dovre. Andre kan være tunge og trenger lang oppvarmingstid. Disse kan slite litt på fjellet, men fungere som trauste damp-lokomotiv nedover dalen. Vi må derfor kjøre disiplinert i ”motbakken” og få med oss lokomotivene over fjellet.

Det er lov å ligge på halen og hvile, men vi håper selvsagt at flest mulig er fremme og sloss mot vinden. Noen vil etter hvert oppdage at de sliter selv bak på halen. Det er viktig at en erkjenner dette og melder fra at en vil sykle resten for seg selv.

Hvis du må slippe feltet så pass på å få brytesekken din som er i servicebilen. Matkassen kan være langt foran og vanskelig å få utstyr fra. Så brytesekken din må selvsagt inneholde det du trenger. Behovet vil selvsagt variere om du slipper på Dovre eller Eidsvoll. Dersom du kommer alene til mål 2-3 timer etter de andre må du selvsagt ha penger, mobil og det du trenger.

Å spurte like før mål er en dødssynd. Vi har svettet sammen vinter og vår og skal kjøre over målstreken i en ryddig og samlet gruppe.

Sjekk også ut følgende side: http://www.klubbinfo.no/bckto/sykle-i-grupper.html
Her finner du "alle" reglene vi lever etter nå vi sykler sammen i felt.

Kameratgrupper

Vi er mange ryttere i feltet og de færreste kjenner alle. Derfor deles feltet inn i ”kameratgrupper” som passer på hverandre.

Dette er et greit system for å holde styr på om alle er med. Gruppene dannes gjerne ved at de som kjenner hverandre fra før, bor i samme område eller trener sammen danner en gruppe.

Kamerat gruppen har som hovedoppgave å passe på hverandre. Derfor er dette gjerne de første personene du ser etter på stoppen, i bakken eller ved trafikk kork.

Kameratgruppene bør søke å sykle sammen slik at en har oversikt på om alle er med til enhver tid. Det er viktig å se til at alle er med ut fra stopp, etter trafikkplunder, forbikjøringer, ned fra Dovre og over bakketopper etc.

Denne siden inneholder mer info:

 Den siden du er på nå ble sist oppdatert 15/6-2012

Gå til hovedsiden for siste nytt

 Del denne siden på Facebook: