Oppsummeringer fra 2010

Bukkestyret for 2010

For lag 1

FunksjonNavn
LederChristian Irgens
Logistikk lederChristian Irgens / Torstein Skage
Økonomi lederSvein Aage Valen
Hotell koordinatorSvein Aage Valen

 

For lag 2 og 3

FunksjonNavn
LederOddgeir Nygård
Logistikk lederStig Erling Iversen
Økonomi lederChristian Hustoft
Hotell koordinatorOve Veum

Lag 1 - 2010, Slutt-tid 14:57

Bilde
Sjåfør 1 – Front/ledebil:Trond Nilsen
Sjåfør 2 – Front/ledebil:Ragnar Moe
Sjåfør 1 – Følge/sørvisbil:Inge Johansen
Sjåfør 2 – Følge/sørvisbil:Håvard Garberg
Sjåfør 1 – Matbil 1:Bjarne Ludviksen
Sjåfør 2 – Matbil 1:Jørgen Nystad
Sjåfør 1 – Matbil 2: Inge Arne Grimeland
Sjåfør 2 – Matbil 2: Karl Martin Reed
Ryttere:
Aage AasenHelge HaugsdalRolf Håvard Sørland
Anders FinneHelge LeonhardsenRonald Hansen
Bjarne BogeInge ÅrdalStian Heggøy
Bjarte HetlevikJan Arne NautnesSvein Aage Valen - Visekaptein
Bjarte ReedKarl Johan WatneThorbjørn T. Ludvigsen
Bjørn KrossøyLars BrattabøTorstein Garnes Johnsen
Christer Syse VikLeif Magne SolstadTorstein Skage - Visekaptein
Christian Irgens - KapteinOdd Arne EngesæterTrond Folkedal
Christian SaueOve Borge
Erlend HatlebergPaul Skeie 

Lag 2 - 2010, slutt-tid: 17:57

Bilde
Sjåfør 1 – Følge/sørvisbil:Trond Olav Øvreås
Sjåfør 2 – Følge/sørvisbil:Henning W. Lorentzen
Mekaniker – Følge/sørvisbil:Sondre Arnheim
Sjåfør 1 – Matbil:Morten Stærk
Sjåfør 2 – Matbil: Atle Loftstad
Ryttere:
Oddgeir Nygård - KapteinNorvald Dymbe Per Pahr - Visekaptein
Øystein HelleBahram T. Kamp Marit E. Sælemyr
Stig Erling Iversen - VisekapteinOve Veum Sissel Gandrudbakken Grindheim
Per Morten BirkelundRune Østgård Harald Dahle
Bjørn M. HoloInge Paulsen Harald Tholo
Geir HovlandLars Angell Arne Sørtun
Bjørn-Helge HodnelandChristian Hordvik Kjetil Haugland
Sigurd TjelmelandSvein Ivar Wikdahl Kåre Førdestrøm
Christian HustoftEndre Johnsen Knut Peder Eriksen
Merethe HustoftErik Bjørndal 

Lag 3 - 2010, Slutt-tid: 19:37

Sjåfør 1 – Følge/sørvisbil:Roald Larsen
Sjåfør 2 – Følge/sørvisbil:Gunn Kristin Larsen
Sjåfør 1 – Matbil:Asbjørn Herefjord
Sjåfør 2 – Matbil: Ragnar Herefjord
Ryttere:
Kjell Herfjord - VisekapteinPetter ChristensenAudun Yndestad - Visekaptein
Tom ForsellKnut RasmussenArild Førland
Bjarte Andre EideBørge KvingedalHaldor Haldorsen
Maja von der OheHallstein M. ÅnesOdd Gunnar Jørgensen
Harald Breyholtz - KapteinRune VinnesTormod Engelsen
Jan UtkilenIvan Robert AndersenArne Sørtun

Oppsummeringer ekspresslaget 2010

Oppsummering Den Store Styrkeprøven 2010 – Team Bergen CK

(personlig synsing og skildring fra én av kapteinene)

30. juni 2010

Vi kjørte råbra! La det være sagt først som sist. Tusen takk for turen til alle! Det inkluderer støtteapparat, alle som startet og alle som kom i mål.

Alle!

Vi nådde ikke helt målsettingene våre, men vi har likevel all grunn til å være fornøyd med årets innsats! Vi er det laget med klart best fremgang (sett bort fra “nye lag” i 2010). Det sier ganske mye om forholdene under årets ritt.

Selv om vi altså følte det tungt underveis, ikke alltid fikk rullen til å fungere og slyngene kom for tett/med for stor avstand osv, så er det altså andre lag som har hatt det tøffere enn oss. Stort sett alle..

Forberedelser:

Det er alltid en del utskiftinger på deltakerne hetl frem til start, slik ble det også i år. Likevel klarte vi å beholde kjernegruppen fra 2009 og de nye var også sterke. Opplegget i Trondheim med smøring av skiver, blanding av drikke osv gikk bra. Mye takket være initiativ fra enkeltpersoner, men ikke minst fordi alle bidro også her. Kapteinsteamet tar på sin kappe at ikke alt var fullstendig gjennomtenkt,men det var i hvert fall tenkt på. Helt nytt serviceopplegg og uten en Rune O som org/adm.dir. var også utfordrende i forkant. En av forskjellene fra tidligere år var at den enkelte selv har vært ansvarlig for sin mat og drikke, mens det i år måtte koordineres. Det ble hektisk. Som alltid.

Underveis:

Det var en stillferdig gjeng som befant seg i slusen like før start. Kanskje det var spenningen?Debutantene gruet seg? De erfarne gledet seg? For min egen del lurte jeg mest på hvor kald jeg kom til å bli på beina, men gledet meg allerede til solen skulle komme frem. Tidligere år har vi sett mange Bergen CK-trøyer på de første bildene, i år var det jakker i alle regnbuens farger. Ikke veldig enhetlig,ei heller stilfullt.

Kapteinene mistet tidlig sambandet per walkie talkie med følgebilene. WT som har vært så påliteligeog bra tidligere, sluttet å virke. Uvisst av hvilken grunn. Kommunikasjon foregikk derfor mellom Christian og lederbil per mobiltelefon.

Vi kjørte bra rulle fra starten. Til tross for regn, dugg og vann på brillene og tempohjelmer som fortsatt føltes litt uvant “oppå der og bakpå ryggen”. På første langing av slynger brukte vi en halv evighet til å få utav det vi skulle, noen måtte til og med stoppe for å få ting fra slynger til lommer, men vi unngikk velt. Oppover mot Hjerkinn kom solen frem. Mange jakker forsvant, mens en del beholdt dem på i varmen. Uvisst av hvilken grunn. Kaldt var det ikke.

Over Dovre var det tungt. Vi “snudde” rullen for å redusere luftmotstanden for fartsrekken, og det hjalp på deler av strekningen. Kapteinsteamet prøvde å få senket farten, men vi lykkes ikke med det. Muligens var det pga vinden. Muligens var det pga at vi kun var to kapteiner igjen. Muligens er det bare slik man ikke klarer å senke farten som gruppe i motvind. Men som nevnt, tydeligvis er det andre lag som slet mer enn oss!Etter Dombås og et stykke nedover i dalen fungerte rullen dårlig. Christian karateriserr gjengen som”en flokk med høns” i dette partiet Enkelte klarte å gjøre personlige feil gjentatte ganger og feltet sprakk gang på gang. Men her hadde vi også medvind, mye nedoverbakker og høy fart. Det var nok medvirkende årsaker til dårlig rulle. Det blir fort strekk i feltet under slike omstendigheter.Derfor ble en del masing fra kapteinene i denne perioden, men det var nødvendig, og det er vår rolle og vårt ansvar under slike omstendigheter.

Stoppen etter Dombås med avkledning og strekk var deilig.

Selv følte jeg meg konstant tørst under hele rittet. Jeg følte jeg drakk og drakk og var bekymret for å jeg kom til å gå tom for drikke, og fikk “bestilt” ekstra langinger med hyppigere intervall enn planlagt via Christian som ringte matbilen. To av langingene kom veldig tett, men den siste av disse kom fordi det var enkelte som ikke fikk slynge på den første. Dette burde vært bedre kommunisert slik at ikke så mange tok ny slynge også der. Vi tapte litt tid på det…

Alle har sine “nedturer” underveis og halen ble til tider stor. Men mange kom frem igjen og bidro i rullen igjen, og slik må det være skal flest mulig komme frem. Enkelte hadde styrke nok til å bidra irullen hele tiden og det er imponerende!

Skjemamessig hadde vi noenlunde kontroll på hvordan vi lå an. Skjemakaptein Svein Aage slapp før Oppdal, men lederbil var back up og formidlet til Christian hvordan vi lå an. Vi var på skjema før Dovre, 14 min etter på Dombås, 5 min etter skjema etter 26 mil, 18 min etter på Lillehammer.Vi vurderte å la 10 mann kjøre med det de hadde når det var 10-15 mil igjen. Dette for å klare klubbrekorden til Bergen CK. Men det gikk såpass bra med dem som var i rullen, farten var fin, så vivalgte å fortsette med alle samlet. Det var heller ikke den helt store stemningen for å splitte gruppen.

Mange var svært glad for den siste slyngen. Endelig Coka-Cola!! Vi skulle hatt mer av det
.

Mot slutten, ca ved 7 mil igjen innså vi også at vi ikke ville klare rekorden, men at vi kunne klare under 15 timer. Det falt seg naturlig at dem med krefter igjen satt i rullen, og de siste 5-7 milene var det 10-12 stk i rullen. Dette fungerte veldig bra. Rullen var “enhetlig” og vi klarte å “fly” over de små bakketoppene, holde oss samlet gjennom kryss og rundkjøringer, mens resten satt på halen. Dessverre mistet vi tre stk fra Minnesund og inn.

Overraskelser dukker alltid opp underveis. Enten det er senior-Bergen CK’ere som sykler på ergometersykkel i veikanten, servering av pannekaker like før Hjerkinn, et gedigent hestefølge som skal krysse veibanen eller heiagjeng med Bergen CK og Sotra CK-banner i solnedgang!

Lederbil skal ha ros for å ha varslet samtlige syklister om at det kom et felt bak. Meget bra!

Oppsummering:

Vi kjørte altså råbra sammenlignet med de andre lagene som vi kan sammenligne tider med fra fjoråret. Været kan vi ikke gjøre noe med. Målet om 14:26 blåste bort både over Dovre og fra Lillehammer. Men gitt “normale” forhold (om de finnes for T-O) så hadde vi klart 14:26 med god margin. Hadde vi hatt tilsvarende som i 2009 hadde vi snust på 13-tallet. Det er undertegnede overbevist om!

Vi nådde heller ikke helt målsettingen om 3-5. plass i lagkonkurransen, men det spiller egentlig ingen rolle. Nye lag dukker alltid opp, og det viktigste er å se på styrkeforholdet mellom dem vi kan sammenligne oss med. Og jeg vil karakterisere oss som et “lokalt” lag. Flere av de andre lagene “henter” sterke ryttere fra andre landsdeler. Vi har tross alt kun folk fra Vestlandet

Ellers er det sikkert 28 meninger om forberedelser, det som skjedde underveis, mat og drikke.Ytterligere kommentarer trengs ikke nå. Tabellen under taler for seg.

 

Statistikk:

- Antall startende: 28

- Antall i mål samlet: 21

- Antall i mål totalt: 24

- Antall brutt: 4

- Antall punkteringer: 0 (!!)

- Antall velt (i gruppe): 0 (!!)

- Antall tekniske problemer: 0 (!!)

- Antall personer i støtteapparatet: 9

- Stans/pauser: 1 á 3 min

- Antall slynger: 4-5

 

Veien videre?

Med årets sterke prestasjon er det fristende å tenke på tider ned mot 13:45-14:00. Her er noen tanker om hva som må til:

- Samband må fungere

- Langesykler fremfor slynger

- Redusere rullen de siste 10-15 milene for å få bedre flyt i kupert terreng

- Noen flere fellestreninger, men det er ikke avgjørende

- Trening på tekniske ting (vi må bli flinkere til å tømme slyngene, plukke fra langesykler ++)

- Bergen CK trenger fortsatt hjelp av sterke ryttere fra andre klubber – klarer vi å få med enda

flere sterke?

- Vi må fortsette å unngå punkteringer og tekniske uhell!

- Kontinuitet i støtteapparatet

- Medvind – eller i hvert fall ikke motvind

Og i tillegg:

- Bedre organisering i forkant og etterkant

- Enhetlig fremtoning (bekledning og hjelmer)

Så blir det 13-tallet i 2011?? Vi får se

Tusen takk for turen alle sammen! Vi kjørte råbra!

På vegne av kapteinene

Christian, Svein Aage og Torstein

 

 

Oppsummering 16.50 laget

Hei alle sammen og takk for sist.

Gratulerer med vel gjennomført Stykeprøve til alle. Spesielt vil jeg gratulere de førstegangsreisende. Totalt sett må jeg si at jeg er meget fornøyd med arrangementet selv med ”hikkup’en” i 16.50 laget. Vi har gjennomført treninger, oppkjøringsrittene og styrkeprøven uten alvorlige ulykker og skader.  Mange nye fjes som delere samme ”lidelse” er blitt kjent med hverandre og mange nye ”friendship in combat” er blitt etablert. Ser av korrespondansen at mange allerede er klar for neste år. Det er bra. Her er det bare å rekruttere så mange som mulig. Hvor mange lag som settes opp neste år og hvilke målsetninger, blir diskutert og satt opp til høsten. Ett av målene må være å få rekruttert 3 fulle lag på 30 ryttere.  I tillegg må vi få opp igjen et fullt damelag (min 5 stk) 

Så en velrettet takk til hjelpemannskapet for begge lagene. TUSEN HJERTELIG TAKK, på vegne av klubben, oss som arrangerer dette og samtlige ryttere i begge feltene. Uten deres frivillige og litt ufattelige innstats, hadde ikke dette vært mulig. Dere er en viktig brikke og del av lagene og det har definitivt vært en glede å stifte bekjentskap med dere.

18.50 laget klarte alle målsetningene for et slik lag selv om det bare var 17 stk. Dere kom samlet til mål, uten noen ulykker og alle har etter slik jeg har forstått det, hatt en veldig fin tur. Gratulerer også spesielt til Harald, Kjell og Audun, som ”frivillig” påtok seg jobben som kapteiner for laget. Jobben som kapteiner er viktig og i vårt lille møte/seminar om kapteinsrollen skjønte jeg med engang, at her hadde vi valgt personer som både reflekterte over rollen og var villig til å fylle den på en god måte. Gratulerer igjen med vel utført arbeid. Til resten av laget, det er ledige plasser på lagene neste år. Det å sykle en gang er jo litt ”tøft”, men å sykle 2 ganger er dobbelt så ”tøft”. 

16.50 laget klarte dessverre ikke målsetningen om en slutt-tid på 16.50. Mye av dette skyldes nok at vi i år møtte køen veldig tidlig og låg i kø veldig lenge. Køkjøring er dessverre en del av rittet og i år var vi svært uheldig. (en av erfaring læringen må her være at vi forsøker å få en tidligere start fra Trondheim) Ved Hjerkinn låg vi ca. 2,8 mil (ca 50 min) bak skjema og når køen endelig slapp hadde tempoet satt seg i flere av rytterne og når farten økte over Dovre, ble det flere som sleit litt, spesielt i motvinden.

Ned til Dombås og videre nedover dalen gikk det virkelig unna. Rulla gjorde en kjempejobb og jeg tror at alle hadde en deilig følelse av å kjøre fort. Ved Lillehammer hadde vi kjørt inn ca. 2 mil og låg bare 0,8 mil bak skjema (dvs avstanden var kortere enn en tur inn Haugsdalen fra krysset, som er ca 1 mil) Jeg var da en periode med meget godt mot og trudde at her skulle vi klare å kjøre inn igjen den gjenstående avstanden mot mål.  

Starten av Mjøsa gikk for så vidt greit, men når rulla måtte ha mer kjøtt, var det ikke mer å ta av. Veldig mange, på forhånd antatt sterke ryttere, hadde nok med å henge på i bussen og flere var begynt på ”pille” kjøret. Den eneste som jeg kunne sende frem var Christian, men han hadde oppgaven med på passe på enden vår og ta vind for slitne ryttere på halen. Et stykke før Ringsaker mistet jeg 705’n min og når jeg fikk den ”tilbake” ved Hamar viste den 3,5 Km bak skjema. Dette viste seg å være helt feil, dingsen hadde bare sluttet å virke helt. Etter hvert skjønte jeg at dette måtte være galt og når jeg fikk oppdatering fra Stig, ca. ved Minnesund, viste det seg at vi hadde tapt veldig mye terreng.

På dette tidspunktet hadde vi bare i høyden 8-10 ryttere av en rulle på 12 ryttere med rikelig kjørestyrke igjen. Flere rytterne (2-4) som satt i rulla ville heller ikke tålt en større fartsendring for å forsøke å ta igjen det tapte. Min beslutning som kaptein, rett eller galt, ble derfor å holde laget samlet inn til målgang. Når man sitter med fasiten på resultatet er det oftere letter å si hva som skulle vært gjort. I ”kampens hete” er det litt vanskeligere å vite resultatet og konsekvensen av en beslutning eller mangel av en sådan.  I min ”evaluering” av at 16.50 laget ikke nådde slutt-tid målet, så skyldes dette følgende faktorer.
  1. Vi tapte for mye tid på køkjøring opp til Hjerkinn.
  2. Vi tapte også mye tid på uhell og ”unødvendige” tekniske feil. 6-7 uhell. Regner vi 3,5 minutt i tap inklusiv tap for å komme opp igjen i fart, utgjør dette i underkant av 25 minutt. En av forutsetningene vi la til grunn var at ikke skulle ha uhell av dette omfanget, dvs gjenta fjordårets prestasjon på dette området.
  3. Mange antatt sterke ryttere, som skulle ”bidra til fellesskapet”, fikk nok med seg selv og det å klare å henge på i bussen.
  4. Det er mulig vi kjørte for hardt fra Dombås til Lillehammer og slik at vi ”sprengte” noe kjørestyrke her. Rest kjørestyrken fra Lillehammer og inn var for liten.
  5. Gjennomsnittelig kjørestyrke i laget var kanskje i utgangspunktet også for lavt til å klare målsetningen. Vi hadde flere meget sterke ryttere som gjorde en kjempejobb, men samtidig noen ryttere som utgangspunktet var i svakeste laget for en slik målsetning.
 Vel, vel. Slik ble det i år. Neste år er det nye muligheter.

Nok en gang gratulerer og takk til alle ryttere (ja alle), vårt uunnværlige hjelpemannskap og spesielt til Stig, Christian, Ove, Per og ”professor” Øystein for vel gjennomført arrangement og oppkjøring (her også spesiell takk til Sissel og Merethe for spinning timene). Det er mange timer frivillig arbeid som ligger til grunn for å få et slikt arrangement vellykket helt fra vi startet i fjor høst, via fellestreninger og ritt til målgang i Oslo.

Mvh Oddgeir

_____________________________________________________________________

Hei , Oddgeir og Stig.

Takk for en fantastisk reise fra Trondheim til Oslo. Det er ikke mulig å forestille seg mengden av arbeid dere har gjort for oss.Jeg har fremdeles troen på at vi kunne ha klart turen under 17 timer dersom alt hadde klaffet. ER MED NESTE ÅR DERSOM DERE SKAL.Christian Hordvik

_____________________________________________________________ 

Hilsen fra en ekstern førstereis syklist JBenytter anledningen til å henge meg på mail-rekken og tankene rundt årets høydepunkt; T-O. For personer utenfor sykkelinteressen er det liten forståelse på bruke 6 måneder med trening – rulle mil etter mil – bruke 10 tusen på turen T-O og så toppe det med å sitte 18 timer på sykkelsete og si det var en stor opplevelse. For en stor opplevelse det var det! Sitte i en rulle som fungerer og som bare sveller mil etter mil må oppleves J Ettersom jeg var førstereisgutt var jeg ikke med i rullen i starten. Når jeg etter hvert skjønte at kroppen ville fungere helt til mål var det svært kjekt å være med å bidra til å holde farten helt nn. Kjekt med alle tilbakemeldingene, at man bidro til fellesskapet. Her gjorde Svein Ivar en kjempejobb i rullen! En takk til kapteinen som gjorde en kjempejobb og som tidvis måtte tåle mangen unødvendige kommentarer. Er det noe negativt jeg sitter tilbake med etter turen så er det tilløpet til anerki som begynte å utvikle seg på slutten av turen da flere ville kjøre. Utgangspunktet og målsettingen var krystallklar og alle var enig fredagen: Alle skulle inn samlet. Om alle burde vært i 16:50 feltet er noe helt annet og her har enhver ett ansvar om å plassere seg rett, i 16:50 eller 18:50 feltet.

Det var ett velorganisert opplegg, imponerende! Her er det lagt ned mye innsats! Selv om jeg ikke har vært med mer enn de to siste treningene følte jeg at jeg var velkommen og en del av laget.

Takker for en stor sykkel opplevelsen! Det var deilig å avmystifisere T-O, det er bare noen hundre treningstimer som skal til så går det som en lek….. J Kjetil_____________________________________________________________

Hei alle sammen!

Jeg vil takke kapteinene, hjelpemannskapet, de respektive ansvarlige og laget i sin helhet for atter en velgjennomført Styrkeprøve. Gleder meg allerede til min tredje til neste år.

Ønsker alle dere en riktig god sommer :-).

Med vennlig hilsen

Bahram T. Kamp

________________________________________________________________

Hei alle sammen!

Her kommer et lagbilde som min kone, Eva tok. (ligger øverst)

Jeg har forstått av hjelpemannskapet at de holder på å lage et album til oss med de bilder som de tok. Jeg skal få det ut når det er ferdig.

Ellers kan jeg bare slutte meg til at det hele var en fantastisk opplevelse. Jeg viste ikke at jeg kunne ha en slik glede og samtidig være så sliten. Ser ikke bort fra at jeg er med neste år også.

Ut fra den diskusjon som har vært vil jeg nevne at for min del setter jeg mest pris på at hele laget kom seg inn, og til en god tid, etter forholdene.

Så Oddgeir, for min del traff du en riktig beslutning.

Ove

 _________________________________________________

Hei igjen mine venner. (Og spesielt Merethe, Marit og Sissel)
Jeg ser en særs uheldig formulering fra min side i nedenstående festskrift, og det er det med tauing og jenter. Jeg håper ingen av dere tok dere nær av det. Håper dere forsto meg på rett måte, nemlig at mange kan sykle fort og lenge, men de aller færreste kan gjøre det alene. :-) . Jentene til Rye dundret inn på 16:12 eller noe slikt, og bidro sikkert hele veien slik dere også gjorde i vårt felt
Hilsen Stig
 ______________________________________________________

Hei alle sammen.

Som nykommling så forplikter det vel å skrive noen ord om den beste opplevelsen eg noen gang har hatt på sykkelen. Tusen takk til alle på laget som bidrog til at det blei akkurat det.

Eg begynte å tenke på muligheten etter at sykkelkompis Odda - Helge på ekspress laget hadde meldt seg på igjen for andre gang til Oslo. Kanskje dette som tidligere har vert en uoppnåelig drøm kanskje var mulig å realisere??

Dette var den første vinteren eg kun har fokusert på sykkel og følte meg godt forberedt for 16:50 laget. Begynte først å grue meg de siste ukene.

Hadde selvsagt 16:50 som mål og håp for dagen. Dette såg eg tidlig vekk i fra pga som en tidligere nevnte.. vi sto fast i bilkøer før stigningene til Dovre, mekansike problemer, samt god motvind på toppen. Vi ligger nok 40 minutter etter på Dombås tenkte eg da vi passerte der. Men det gjorde lite da det meste fungerte for meg heilt til knea begynte å verke etter 13- 14 timer. Holdt det gående med ibux. Da var det greit å ligge bak i bussen.

Hadde godfølelsen stort sett heile veien på at dette skulle gå greit.

Eg har ingen problemer med å forstå den umidelbare skuffelsen over slutt tida som flere hadde og åpent yttra. Treningen gjennom vinter og vår var lagt opp til målet om 16:50. En slik oppkjøring er meget tidkrevende og mye må forsakes både på heimefronten og ellers. Men eg er meget fornøyd med å debutere på under 18 timer og ikke minst at Oddgeir var standhaftig i å holde gruppa samla og at alle var med inn. Spesielt da vi låg såpass langt etter planen. Blei våt i augekroken da eg såg hvor "lykkelig" sliten Lars var etter målgang samt at det hadde gått såpass greit med meg selv.

Eg e ikke den mest pratsomme men setter umåtelig pris på gode tilbakemeldinger som blei gitt underveis.

Takk for meget god planlegging og et velfungerende støttapparat på matstopp og ved den eineste punkteringen på ritt eg har hatt. Takk til Harald T, som stoppa med meg. Nytt hjul sto fast i bilkø så vi starta å legge om selv. Men så dukka Sondre plutselig opp og alt ordna seg.

Rulla fungerte godt og eg håper at eg bidrog til det så lenge som eg låg der. Ikke alltid like lett å få til perfekte overganger bak når ein gjør det x ganger i løpet av 540km :-)

Dere må ha ein riktig god sommer, så sees vi muligens til neste år og. Det e ikke heilt utenkelig at eg stille opp en gang til :-)

Håper det kommer bilder på nett??

Tusen takk for at eg fikk være med!!

Arne

 __________________________________________________________

Heisann alle mine brave sykkelvenner.

Som noen sier så ble ikke turen helt som planlagt tidsmessig, men  det meste andre gikk søren meg tross alt som planlagt.

Jeg er også helt enig i det som sies om forventningsavstemning. Det må nok de som skal fortsette med dette ta mer på alvor, slik at man unngår slike små misstemninger som vi  hadde på slutten. Men, jeg er nok av den oppfatning at målsetningen på under 17 timer røyk allerede i køen opp til Berkåk og som følge av at vi ble forsinket av flere tekniske uhell før Dovre.  Jada, noen av oss kunne helt sikkert ha kjørt fortere, men neppe under 17  timer slik tingene ble tror jeg.  Dermed har ikke jeg tenkt å bruke så mye som en eneste liten kalori mer på det.  Jeg sier som Morten Skogmus: Gjort er gjort, og spist er spist.

Og når vi nå er inne på dette med å spise….

Jeg røyk på en liten spiseforstyrrelse på slutten av det fjerde strekket. Og det gjorde VONDT. Først oppdaget jeg at jeg ikke hadde sjans til å gjøre jobben min framme, og deretter klarte jeg ikke å holde farten i bussen heller. Kun en tanke i hodet: Legge seg i grøfta og vente på 1850. Men så kom det en hånd på ryggen min. Der var jammen Øystein og dyttet meg fram på hjulet til Arne igjen. "Kanskje du skulle prøve å spise litt? En liten banan kanskje?" Og under over alle undre…. Det funket, selv om all teori sier at når man først har gått på en spisesmell, så er det ingen vei tilbake. Tre sykkelkaker, to biter Polarbrød med Banos, en med kaviar, en med laks, en New Energy sjokolade,  enda en banan, og halvparten av Endres Cola senere lå jeg trygt på hjulet til Norvald og visste at jeg skulle tilbake på jobb framme i rulla på det siste strekket. Jeg hadde til og med fått overskudd til å forsøke å hjelpe Lars litt.

Takk til Øystein for hånd på ryggen og høflig, men bestemt henstilling om å spise litt.

Takk til Endre for Cola, og ikke minst  takk til Norvalds stødige tråkk og stadige blikk over skulderen for å sjekke om jeg var der fremdeles. Og takk for alle oppmuntringer og gode ord fra alle slitne venner bak i bussen.

Så hva står man igjen med?

For meg var det først og fremst snørr, spy og tårer med Lars etter målgang, Christian Hordviks inntreden i rulla når jeg ba om mer kjøtt innover mot Lillehammer, tiltross for at han sikkert hadde nok med seg selv, og erfaringen på godt og vondt med å være "forfremmet" til nestkommanderende i offiserskollegiet. Man kan forberede seg så mye man vil på det, men beslutninger må taes der og da, og ordrer må gies når krigen skal utkjempes. Med min militære yrkesbakgrunn er det egentlig ikke så vanskelig å innrette seg etter det. "Sjefen har ikke alltid rett, men han er alltid sjef". Så heldigvis ble jeg reddet av gong-gongen når jeg i fullt sinne annonserte at jeg ville gå fra borde på grunn av mytteriet i deler av gruppen nedover Østra Aker vei, ved at Sondre meddelte meg på øret at feltet atter var samlet, og at vi bare kunne tråkke til igjen, (Flaks, sa Severin Suveren) Takk til Svein Ivar som lojalt hjalp til å holde fartsdyret igjen til tross for at han også hadde lyst til å tråkke på.

Andre ting å "glede" seg over:

Vi slo Ottestad, som vi nokså ubetenksomt fliste nedover Østre Aker, og også så vidt jeg kan se Førde CK (Du likte vel det, Oddgeir?). Og dessuten så hadde Rye skjønt opplegget med å taue fem sterke jenter inn på en god tid, så uansett om vi hadde hatt med ei jente eller to  til og kommet inn på 16:50 hadde det ikke hjulpet for å få pokalen hem.

Og så er vi mennesker som flere påpeker så viselig innrettet at de gode minnene huskes, mens de dårlige glemmes.

Jeg har annonsert til alle som gidder å høre på at jeg har kjørt min siste Styrkeprøve, og det står jeg på.

Jeg har gjort det alene på hybrid med bagasjebrett i 1999, sammen med våte og kalde kolleger i 2007, sammen med 17:52 laget (som for meg personlig var den ultimate opplevelsen) i 2009,  og nå som visekaptein på 16:50(17:57)-laget i år. Alle fire gangene har jeg lært mye nytt om meg selv og de som er rundt meg. Jeg  synes vel egentlig at jeg ikke har noe mer ugjort på den strekningen, men viktigst er det nok at min kjære frue er engstlig for min helsetilstand når jeg driver på med dette tøyset, og det har jeg nå tenkt å la henne slippe. Hun er jo glad i meg.

Jeg hadde dessuten fire minutter med et anfall av min supraventrikulære takykardi (forhøyet hjerterytme for de uten medisinsk embetseksamen) ned bakkene etter Berkåk. Herrer i 50-årene skal ikke ha puls på 213 BPM selv om de tråkker til litt på pedalene.  Siden jeg vet hva det er, blir jeg ikke redd, men det er en smule vanskelig å prøve å late som man sitter på do og trykker for få pulsen ned igjen, når man egentlig sitter på et sykkelsete i 50 km/t. Det er dessuten første gang jeg har hatt det i ritt, så da er det på tide å la være å utfordre skjebnen.

Fullstendig analyse av turen kommer kanskje senere men for de som vil se de tørre tall er linken til tracket fra min Edge her:

http://connect.garmin.com/activity/38574082

Vi tapte ca. 25 minutter i forhold til i fjor fram til Dombås, og tok det nesten inn igjen ned til Lillehammer.

Og vi sto faktisk ikke mer i ro i år enn i fjor til tross for alle de tekniske uhellene.

Forresten, Det er en ting jeg ikke har gjort på strekningen Trondheim - Oslo. Jeg har ikke sittet i følgebilen............
Kanskje jeg er kvalifisert for det?

Uansett:
Vi sykles
Dere slipper ikke unna meg på trening i hvertfall.

Stig

____________________________________________________________________ 

Heia
 
Kuult med slike mailtog, minner meg om å sitte i rullen og fosse ned Gudbrandsdalen og alt flyter i en zen aktig sykkel mode (hva nå en det er).
 
En opplevelse som skuffelsen over ikke å rekke tiden ikke klarer å ta bort. Det er den følelsen, for meg ihvertfall, som sitter igjen som den store gode sykkel opplevelsen, og kombinert med alle gode og mer eller mindre gjennomtenkte kommentarer underveis fra de gode sykkelister, gjør at TrHeim-Oslo blir et minne for livet. Akkurat slik vår eminente og suverene kaptein predikerte på fredagskvelden.
 
Uansett en liten skuffelse over tiden (det sagt, vi kjørte faktisk ganske mye fortere en i fjor, i år hadde vi 13 stopp, altså 8 stopp i tillegg til matpausene) så tar jeg hatten av for Oddgeir og kapteinsteamet for all jobb de har lagt ned i dette for at alle oss andre skulle få den opplevelsen vi fikk. Når vi i tillegg fikk se de smilende ansikter fra støttemannskapet uansett problem så blir nok detaljen på tiden en detalj som ikke sitter langt inne. Bare det å tenke på at noen frivillig faktisk bidrar en helg med bilkjøring som ville fått mitt blodtrykk til å gå over alle grenser er imponerende. I tillegg til all jobbingen da og masse stressa syklister i sånn ca 17 timer eller så....
 
Så til alle gode syklister, takk for årets strålende tur, jeg håper dere er med flere ganger og at kapteinsgjengen blir med videre slik at vi kan få til flere slike opplevelser. Det er mye god erfaring som er bygd opp og den synes jeg vi må ta videre. Og kapteinsgjengen må ikke være redd for å laste opp arbeid til oss andre slik at alle får bruke fredagen i Trodnheim til å lade opp mest mulig før den store dagen.
 
Jeg er klar for ny trening til høsten, vinteren og våren slik at neste TO går strålende, men først e d Birken.....(noen flere som skal på fredagsbirken?)
 
mvh
 
PerM

 __________________________________________________________________

Hei!
Som en av "snylterne" må jeg spesielt få takke alle som bidro i rulla for en kjempefin tur til Oslo. Jeg slet de første 15-20 milene selv om farten var lav. Kroppen fungerte bare ikke og jeg var vel den eneste som satte pris på at det var kø før Støren. Etter Dombås begynte kroppen å fungere men jeg kjente at det ikke skulle mye til før det ble tungt, så jeg turte rett og slett ikke gå frem i rulla.
Etter Lillehammer var det åpenbart ikke behov for ekstra mannskap der fremme så valgte å bli i bussen. Hovedproblemet da var ikke å holde farten oppe, men å få farten lav nok til at alle kunne være med helt inn.
Jeg har stor forståelse for at noen av dere er skuffet over at dere ikke fikk tatt ut potensialet og virkelig kjørt på for å prøve å komme under 17 timer, men jeg tror ikke gruppen totalt sett var forberedt på hva det ville innebære.  Å kombinere målene 16.50 med at alle skal være med inn samlet var ikke mulig med den gjengen vi var. Oddgeir tok en beslutning (som passet bra for meg) om å prioritere felles målgang fremfor tid. Det var en beslutning som jeg tror gledet like mange som det skuffet, målt etter hvor mange vi var i bussen til enhver tid.
Selv om dere i rulla sikkert hadde noen spisse kommentarer underveis og like etter målgang må jeg berømme dere for lojaliteten til gruppen.
Oddgeir har gjort en kjempeinnsats med å organisere trening og ikke minst logistikk i forkant og underveis til Oslo. Han tok en vanskelig avgjørelse basert på hans vurdering av gruppen og utviklingen underveis i rittet. Jeg håper dere som var uenig i den kan legge dette bak dere og så får vi ta lærdom av dette med å være tydeligere på forventningsavstemming neste år.
Jeg vil takke alle for mange fine treningsturer og ritt og ønsker dere en riktig god sommer.
Så møtes vi til høsten!
Vennlig hilsen
Øystein

 ___________________________________________________

 Hei alle sammen, og takk for sist!

Jeg er i samme båt som Marit, og er skuffet over tiden vår. Heldigvis går skuffelsen over, mens alle de gode opplevelsene fra turen sitter i lenge.


Oddgeir, selv om jeg er uenig i taktikken, så endrer ikke det på det faktum at du har gjort en fantastisk jobb for oss alle siden du tok på deg ansvaret for 1650 laget. Mesteparten av mine treningsturer og ritt har foregått under dine vinger over flere år nå, og jeg skylder deg mye for alle de gode sykkel opplevelsene jeg har hatt de siste årene. Stor takk til resten av kapteinsteamet og organisasjonskomiteen også som gjør alt så enkelt for oss andre. Stig og Svein Ivar var fantastiske i rullen både med å gi klare beskjeder, dele informasjon fra følgebil og holde humøret oppe.


Til alle som var i rullen vil jeg si at jeg synes vi kjørte knallbra. Da vi fosset nedover dalen etter Dombås var det bare helt rått. Min beste sykkelopplevelse noen gang. Makan til behagelige hjul å ligge på har jeg aldri opplevd. Hvis jeg forårsaket sure bein for noen pga urent trav fra min side, så får dere unnskylde og kjefte på meg neste gang.


Alle nykommerne gjorde manns jobb, og var en alle tiders tilvekst til gruppen. Vil særlig takke Erik for mange timer med småprat i rullen. Veldig trivelig.


Våre tre damer er jo bare helt rå, og utrolig viktige for stemningen i gruppen. Dere ruler:-)


Sist, men ikke minst så vil jeg igjen støtte Marit og si at jeg unner alle å komme i mål med feltet. Det er uten tvil en prestasjon å sykle sammen fra Trondheim til Oslo på under 18 timer.


Takk for flotte opplevelser og god sommer til dere alle.


Bjørn-Helge

 _________________________________________________________________________

Hei alle på 16.50 (eller 17.57)-laget!

Turen til Oslo ble ikke helt som noen av oss hadde håpet, og skuffelsen kom tydelig til overflaten gjennom spisse kommentarer mot slutten...

-Vil imidlertid forsikre dere at jeg unner hver og en opplevelsen av å komme inn med feltet!  -Skulle bare så gjerne sett at det hadde skjedd en time tidligere...!   Jeg har (nok en gang ) erfart at forventningsavstemming er viktig!!
 
Uansett vil jeg takke dere alle for denne turen og ikke minst for mange fine treningsturer hele vårsesongen - det er gøy å sykle sammen med dere - vi er GODE når rulla "sitter"! :-)
 
-Spesielt takk til Oddgeir, Christian, Ove og Stig som har organisert og tilrettelagt et fantastisk opplegg slik at vi andre ikke har behøvd å tenke på stort annet enn å komme oss til start. Det ligger noen timers arbeid bak alt dette - Tusen takk!!! (Unnskyld hvis jeg har glemt noen - takken gjelder alle som har bistått!)
 
Til slutt en helt spesiell takk til Merethe, som KJAPT vekket meg da jeg duppet av og var i ferd med å skjene inn i en eller annen i den andre rekken, og til Harald og Bjørn Helge som delte colaen sin med meg!!!
 
Ønsker dere alle lykke til med videre sykling og en riktig god sommer!
 
SommerSykkelKlem fra
Marit

Takk til alle på 18.50 laget 2010

En stor takk til alle for en fantastisk flott tur hele veien fra Trondheim til Oslo. For en fin gjeng å sykle med!!!

Gleder meg til å få snakket med alle igjen hos Knut på tirsdag.

Samtidig vil jeg på vegne av 18:50 gjengen få takke organisasjonskomiteen med Oddgeir i spissen for et supert opplegg. Dere har gjort dette til en stor og veldig god opplevelse!!!

Hilsen Harald
Kaptein 18:50
 Den siden du er på nå ble sist oppdatert 6/7-2011

Gå til hovedsiden for siste nytt

 Del denne siden på Facebook: