Oppsummeringer fra 2009

Lag 1 - 2009, slutt-tid: 15:26

Sjåfør 1 – Ledebil:Einar
Sjåfør 2 – Ledebil:Inge
Sjåfør 1 – Følgebil:Andre
Sjåfør 2 – Følgebil:Kai
Sjåfør 1 – Matbil:Bjarne
Sjåfør 2 – Matbil: Jørgen
Ryttere:
Anders FinneThomas MildestvedtStian Heggøy
Arthur DuusEspen AanderudHåvard Storbråten
Christian Irgens - KapteinOddvar SellevollErik Solheim
Olav GautestadLars Erlend BrattabøRune Østgård
David KorneliussenTrond FolkedalEinar Nystad
Svein GlomnesHelge LeonhardsenKnut-Roger Sivertsen
Jostein AlmeArnfinn RønnebergTorstein Skage - Visekaptein
Svein Aage Valen - VisekapteinKnut GrimstadRolf Sørland
Helge HaugsdalChristian Saue
Fridtjof RachorOle Christian Laukli 

Lag 2 - 2009, slutt-tid: 17:52

Bilde
Sjåfør 1 – Følgbil:Svei Erik Laukli
Sjåfør 2 – Følgbil:Ståle Grimen
Sjåfør 1 – Sørvisbil:Bjørn Ulvestad
Sjåfør 2 – Sørvisbil:Joakim Hermansen
Sjåfør 1 – Matbil:Morten Stærk
Sjåfør 2 – Matbil: Atle Lofstad
Ryttere:
Bahram T. KampFredrik HelsengreenJanita Kjærland
Morten DidriksenPer Morten BirkelundRoy Pedersen
Bjørn M. HoloGeir HovlandJan-Ole Dæhli
Nigel KjærlandPer Pahr - VisekapteinRune Visnes
Bjørn-Helge HodnelandHarald DahleJens Christian Holst
Norvald DymbePetter SchrøderSigurd Tjelmeland
Christian HordvikHelge LeknessundJostein Låstad
Oddgeir Nygård - KapteinRoald MeyerSissel Gandrudbakken Grindheim
Christian HustoftHaakon MjeldeKaren Rebbestad
Olgar NetelandRoger HarkestadStig Erling Iversen
Eivind MoJan Roald EikKenneth Balsnes
Per Arne HansenRolf Kristoffer SeldalTore Asheim
Lars AngellVergard LundMerethe Hustoft
Tormod StrømsnesMarit E. Sælemyr
Lene HodnelandØystein Helle - Visekaptein 

Oppsummering 15.50 laget

Oppsummering TO 2009, pulje 15:50 v/Christian Irgens
Kaptein: Christian Irgens
Visekapteiner: Torstein Skage, Svein Aage Valen

Målsetting: 15:50
Tid brukt: 15:26
Ant. stopp a 2-3 min: 4


Team eks. støtteapparat:
Anders Finne, Arthur Duus, Christian Irgens, Olav Gautestad, David Korneliussen, Svein Glomnes, Jostein Alme, Svein Aage Valen, Helge Haugsdal, Fridtjof Rachor, Thomas Mildestvedt, Espen Aanderud, Helge Leonhardsen, Arnfinn Rønneberg, Knut Grimstad, Christian Saue, Ole Christian Laukli, Stian Heggøy, Håvard Storbråten, Erik Solheim, Rune Østgård, Einar Nystad, Knut-Roger Sivertsen, Oddvar Sellevoll, Lars Erlend Brattabø, Trond Folkedal, Torstein Skage, Rolf Sørland


Hei dere!

Etter en slik prestasjon, som vi stod for, for vel en uke siden, er det mest nærliggende å kun si:

Gratulerer alle sammen og spesielt til de som var debutanter. Vi gjorde en fabelaktig innsats hele teamet. Teamet er stort, og nesten ingen er uunværlig! TO rittet i år har vært tenkt langsiktig. Et lag bygges over tid der flest mulig kan være med flere år på rad. Dette er tredje året med mange av de samme folkene i feltet og støtteapparat og adm/org. gruppe har vært det samme stort sett. Målsettingen har vi endret fra 18-19 timer til 17:00 til 15:50.

Planleggingen i forkant betyr mye for gjennomføringen. Rune, som måtte stå av i siste liten, holdt det gående til vi satt på flyet med reminders, instrukser om betaling, rom, kasser..m.v.
Takk Rune!

Vi har lært mye underveis og vi har hatt god kontinuitet i teamet totalt sett. Små detaljer som en litt for gammel gearwire kan bety mye for en eller flere.. Trygghet for god gjennomføring skapes av godt støtteapparat for et team som er innstilt på å dra i samme retning med felles målsetting. Målsettingen i år var 15:50. Noen mente dette var i overkant, men ikke alle..

Kapteinsrollen er en jobb jeg trives med i all hovedsak. Spesielt når ansvaret er fordelt og de som blir gitt ansvar tar dette.

André og Kai, med full oversikt bak fra servicebil,
Torstein og Svein Åge som medkapteiner,
Jørgen og Bjarne i matbil ,
Bror Einar og Inge i lederbil og
Mai Britt ++ som god ekstra hjelp.

Å få anledning til å være med å lede og samtidig lykkes med målsettingen er rett og slet en sterk opplevelse enn om det er noe slitsomt..! Det er mentalt svært krevende å skulle tenke på alle andre, støtteapparat, skjema, i tillegg til og vel mye som en selv. Avgjørelser skal tas på sekundet og ikke alltid er det anledning til å ”lufte” alternativene i forkant. Det skal heller ikke være nødvendig. Faktisk så var jeg mer sliten i toppetasjen enn i beina de siste 60-80 km og måtte ned i den mentale underetasje..innimellom.

Å måtte ty til reservesykkel de siste 160 km med en sofa til sete og ”løse” pedaler gjorde nok ikke saken bedre. Men en slags takk til Olav som sto av:-)

Når støttefunksjonene fungere av seg selv, med en proaktiv André i bilen bak og humøret til Bjarne foran så slippe en kaptein å tenke på det. En stor takk!

At lydnivået og rop fra kapteinen(e) kanskje avogtil var i overkant er en del av det å ha en kaptein…
For de som følte seg ”uskjelt”: det er ikke vondt ment, men velment..

Det er nesten slik at jeg ikke trenger å si: ”Vi klarte det til tross for at ..” Men det er en del forhold som vi kan og må ta lærdom av. Av natur er jeg opptatt av nettopp dette; å finne ut hva jeg og gruppen kan gjøre bedre. Det er ikke til å stikke under en stol at ambisjonen til neste år vil kreve langt mer av hver enkelt og støtteapparat. Det som er gjort i år må få en litt annen form, men vi håper kjernen i støtteapparatet for neste år blir det samme som i år.

Derfor er erfaringene fra i år viktige. Med alt det forarbeid, både planlegging av trening, gjennomføring av trening og planlegging av selve TO, så synes jeg at alle som var med i feltet bør skrive noe ord om hva de opplevde underveis. Evaluering er viktig! og gruppen fortjener noe + - ord fra hver og en.

-Målsetting, samarbeid og forarbeid:
Grunnlaget for gruppen legges gjennom fellestreninger. Oppsettet for dette er satt opp av treningsansvarlig (meg) og drøftet og gjennomgått av sykkelstyret. Treningene har fungert sånn passe i forhold til oppmøte. Med 30 på listen og 8-20 på trening så sier dette seg selv. Vi fikk ikke trent så mye på de store formasjonene og gruppedeling 15-15 fikk vi ikke testet på trening. Så vi har noe å gå på..
Men til tross for dette;
kjedekjøringen fungerte og vi følte ofte at vi fløy over ignorerbare bakketopper... En deilig følelse. Det var lite rykking og omtrent ingen nesteuhell. Bremseklossene var stort sett kalde. Et godt tegn på at vi kjørte effektivt stort sett. Det er nok mye vi kan pusse og flikke på kjøreteknisk, men det kommer litt an på øynene som ser.

Treningene har i år vært lagt mer til flatere terreng og Haugsdalen og en del bakkeintervaller byttet ut med langintervaller i høyt tempo på Fleslandsveien. Langturen ca 8 timer og 200 km (helgen før) er tilstrekkelig som maks tur i forkant. Treningen har altså blitt mer tilpasset TO. Derfor er Gullfjellet og Osterøy blitt nedprioritert og Sotra/Øygarden og Nordhordaland besøkt mer.

Som delmål ble en del av oss med C-laget på 4:38 litt under halvparten av de som kruste inn på 4:35 var fra vår gruppe. I tillegg var det 3-4 stk til som kjørte fortere, til dels mye fortere:-)

Samarbeidet underveis mot Oslo fungerte, men jeg følte til tider at jeg ikke ble hørt og enkelte gjorde noen soloutbrudd. Enten fremme i kjeden, oppover i bakker eller gjennom rundkjøringene. Hva kan dette skydes?

1. Er ikke kommunikasjonen entydig nok/når ikke kapteinene frem med budskapet
2. Har vi ikke terpet nok på dette i forkant
3. Er tempoet for lavt for en del, i så tilfelle, kan noen direkte eller indirekte sette til side den felles målsettingen?
5. Har deltagelsen i fellestreningene vært for dårlig ?
6. Er papegøyene sovnet.
Eller sitter hver og en og egentlig har mer enn nok med seg selv ?

Et hvert team er avhengig av lojalitet til uttalte mål og kapteinenes beslutninger. Innspill underveis, som om vi kunne ta ett minutts ekstra stopp .m.fl. mottas selvsagt.

Målsetting, fartsutvikling og grupper:
Vi hadde som mål 15:50. Målet ble satt omtrent før vi hadde landet i Bergen etter målgang i 2008. Dette var det nok noen som tvilte på om vi skulle klare. Men etter hvert som listen ble fylt opp så var det klart: her er det mange sterke og det var 8-9 debutanter. Å debutere på en tid under 16 timer er ikke vanlig, men så var ikke debutantene helt gjennomsnittlige heller.. Med nesten 30 stk er det klart at det blir forskjeller.

Slik vil det alltid bli. Vi prøvde å kjøre med to puljer i starten. Teorien var at dette ville føre mer effektiv kjøring. Det viste seg imidlertid at dette ikke ble så bra. Gruppene slet mer enn det vi hadde trodd. Derfor ble det etter to timer kjørt en stor rulle med 28 stk.
I forkant antydet vi at det at fordelingen på 15-15 nok vill ende opp 20-10, altså en hale på ca 10 stk. Det ble det ikke og til forskjell fra i fjor var vi ikke 4-5 der fremme mot slutten, men langt over 20! Vanvittig bra at så mange var med å dra helt inn!

Ut fra Trondheim satte vi farten med to foran og låst kjede. I ca 15-20 minutter holdt vi på til kjeden begynte å rulle. Tempoet var godt og vi fikk raskt opp farten. Ved første passering var vi allerede foran skjema og det virket som om gruppen hadde det bra. Dette økte frem med 48 minutter på ca 320 km. (ser ellers innfo og registreringer fra Svein Aage.)

Hvis vi i år hadde fortsatt tempoutviklingen, som noe uforklarlig fortsatte til tross for.. været og motvind og ikke tært på forspranget, hadde vi nok mistet 2-5 stk. utover Jostein og Olav.
Da hadde vi komt inn på 14:50- 15:02 og faktisk ikke holdt målsettingen! Som dere har sett så har vi faktisk kjørt med relativt sette høyere fart utover i rittet sammenlignet med andre til tross for at vi ”slakket av” mot slutten..

Kjøringen og samarbeidet var veldig bra lenge. Det var først i de mer tettbebygde strøk av det begynte å oppstå noe krøll. Det ble litt diskusjon om fart og til dels målsetting. I en del rundkjøringer og svinger ble ikke farten holdt lavt nok etter slik at vi fikk strekk i feltet. Noen geiter klarte heller ikke å holde igjen…

Obsevasjoner fra bilen bak tilsier at vi stort sett var samlet over bakker. Beskjed om ”alle med” kom fra André i teknisk bil bak via samband. Dette var avtalt. Vi kom raskt i gang med rullen. Det er dette som er god kjøring! Samlet og tett gruppe som er på hugget etter bakker og kan sette høy fart med det samme. Dette under forutsetning av at de som er med klarer tempoet og ikke henger etter pga for liten kjørestyrke. Homogenitet!

Ryddigheten i rekkene kan nok forbedres. Observasjoner bakfra sier at mange legger seg ut på siden av han foran istede for å holde hjulet. TO REKKER er det som er effektivt og dette skal vi trene mer på!

MANNEFALL..
Vi mistet egenlig bare en mann. Olav sto av pga reservesykkel som ville gitt litt for store utfordringer. Altså 26 av 28 i mål. Av disse 26 var vel det kun 2-3 stk mer eller permanent i halen. Dette er svært bra.

Ledelse og opplegg til neste år: (se referat fra sykkelstyremøte 11/8.
Vi må ha en kapteingruppe som har den nødvendige kapasitet, og myndighet.
Det er ikke selvsagt at årets kapteiner skal fortsette. Hvem kapteingruppen vil utgjøre kommer an på hvem som melder seg på.

Målsetting og tanker om neste år:
Ny klubbrekord (estimert tid: 14.26) og topp 3 i lagkonkurransen

ANTALL STOPP
Vi kan kjøre med 2 stopp a 2-(3) minutter. 2-3 langinger fra veikant eller fra sykkel. Langing fra sykkel er mer effektivt for da trenger ikke felte å slakke så mye av.

BILER
Vi trenger derfor 4 biler.
Servicebil bak skal ha megafon på taket slik at beskjeder kan gis til laget samlet enten direkte eller fra kaptein. Papegøyeprinsippet kan bli historie med megafon bak..
En bil skal ha ansvar for en evt sykkel med langing, Jeg tror ikke det kan være den samme som matbil, men dette må vi se nærmere på.


OPPSUMMERING:
Vi kan si oss veldig fornøyd med årets sesong og ikke minst finalen TO. Tidene på ritt har vist at veldig mange i gruppen har gjort mye riktig. Treningsteori (laktat/terskel testing), kvalitetstrening, restitusjon og forberedelser til ritt er kjernepunkter og mine kjepphester. Noen har opplevd hva underskudd på søvn eller for mye trening gjør med kroppen. Spesielt når den skal yte i 15 timer..

Bygger vi videre på dette vil laget bli bedre og bedre og gevinsten av finpusset teknikk og samkjøring blir stor. Det er nok en del vi kan bli bedre på. Torstein og Oddvar har noen gode innlegg og dette.
Jeg har stor tro på at vi i neste sesong stiller med tidenes beste BCK lag på flere ritt og at rekorder står for fall! Jeg går kanskje litt høyt ut, men vi har to sesonger bak oss der vi har klart målsettingene både på B-V og TO så oddsene er svært gode!

Jeg i takker alle for en kjempefin sesong og så samles vi like over ferien til oppsummering.
Så anmoder jeg alle om å skrive noen ord om sine opplevelser slik at vi får et bredt grunnlag å bygge videre på.

God ferie !

Christian


LITT FAKTA TIL SLUTT:
Fakta registrert av servicebil:

Matstasjoner:
Klokkeslett er når vi forlot matstasjon.

1 Mat 118 km kl 1045
2 Mat 206 km kl 1310
3 Mat 328 km kl 1630
4 Mat 438 km kl 1950


Det ble langet flasker 2 ganger fra servicebil med nett, kl 1320 og kl 1820.


Det var 4 hjulbytter, 1 punktering foran og 2 punkteringer bak, samt en eike som løsnet på et fram hjul.

Det var 2 girvaiere som gikk av.



Referat fra Helge Leonhardsen

Hei.
Har flere ganger prøvd å skrive noen ord om turen, men det har ikke vært så lett. Uansett her kommer min historie.
Det er vanskelig å forklare ”vanlige” folk at det var en opplevelse uten sidestykke å sykle Trondheim Oslo. Hva dere har som grunn for å være med på et så langt ritt er sikkert forskjellig, men jeg har min helt spesielle grunn(dessverre ikke noe hyggelig grunn).

I fjor hadde min kone Åsta Kristine begynt å sykle litt på rullen i kjellerstuen. Ho syntes det var kjempekjekt og vi snakket om å kjøpe en sykkelsom passet bedre til ho. I mars syklet hun en av etappene i rulletour.no. Etter å ha gått opp trappene ble hun så utrolig andpusten. Etter kontroll hos fastlege, bar det rett på sjukehuset på CT og så til Haukeland. Noen ukeretter ble diagnosen kreft med spredning gitt. Behandling ble satt i gang, men vi fikk beskjed at dette var noe de aldri kom til å klare å fjerne. Håpet var å stoppe utviklingen. Jeg ble sykemeldt og fikk heldigvis stelt for henne de siste 4-5 månedene.

Å oppleve noe så jævlig urettferdig gjorde at jeg bare syklet på og over terskel. Når en ligger på terskel slepper alle tanker. Jeg fikk da rett og slett koblet av. Dessuten ble kroppen fysisk sliten sånn at det var mulig å sove noe om natten.

Å sitte igjen med en herlig datter på 5 år gjør at en ikke har noe valg. Livet må gå videre! Jeg har alltid tenkt at de som sykler den store styrkeprøven ikke kan være helt gode i hodet. Plutselig slo det meg at det var det som må til. ”Helge, du skal være med på Trondheim-Oslo!” When the Going Gets Tough..

Jeg innså fort at å stille aleine til start ville være stusselig og måtte være en nødløsning. Var derfor innom hjemmesiden til BCK og leste tidligere års T-O-referater. Jeg ville legge listen høgt og fikk heldigvis være med på 15:50laget.

Trondheim-Oslo 20. juni ble dermed det store målet. Å være med på fellestreninger var stort for en som ofte sykler oppover Røldalsfjellet aleine. Jeg var i tidlig fase usikker på egne ferdigheter. Var jeg god nok for 15:50laget? På treningshelgen til Skjolden fant jeg roen da jeg så at det bare var Thomas som syklet fra meg oppover Sognefjellet. Helgen i Skjolden var en toppopplevelse selv om det var tøft å være borte fra min datter for første gang. Vi hadde nok begge to godt av det.

Jeg ser det at det er ikke småtteri som skal organiseres for å stille et lag på T-O. Jeg er imponert over ildsjelene og ikke minst supportgjengen. Å være kaptein i rullen kan ikke være enkelt. Jeg hadde mer enn nok med å få i meg mat

Når vi passerte 220 km tenkte jeg at så langt har jeg aldri syklet før og beina var helt fine! Det gikk i grunn uforskammet greit de første 380 km. Var nok ukonsentrert og stoppet da jeg hørte ”punktering”. Problemet var at det ikke var noen andre som stoppet pluss at jeg heller aldri fant han som hadde punktert. Plutselig var feltet noen minutter foran meg.

Jeg la meg på terskel, men fant at farten min ikke var så mye høgere en feltet da plutselig servicebilen tok meg igjen. Det var herlig å se den bilen da!

De siste 30 km ble jeg plutselig skikkelig nervøs for at jeg skulle velte eller noe. Jeg prøvde derfor å være ekstra oppmerksom den siste timen. Å passere målstreken etter 540 km blir vanskelig å beskrive med ord. Mitt spesielle mål var nådd! Når jeg kikket rundt meg og så alle de glade ansiktene ble jeg skikkelig rørt. Det var nytteløst å sove den natten så jeg kjørte like godt hjem til Odda..

En artig ting jeg oppdaget. Når jeg googler navnet mitt kommer diplomen fra T-O høyt oppe på trefflista. Gjør ikke noe det ;-)

Tusen takk for at jeg fikk være med!

Hilsen Odda-Helge

(Helge har gitt sin tillatelse til å publisere hans sterke og personlige historie i håp om at den kan være til inspirasjon for andre).



Referat fra Knut Grimstad

På oppfordring, noen ord fra en av T-O debutantene.

Etter mange års sykling ble dette mitt første ritt med punktering, og det etter kun 20 km! Ok da med serviceapparat som fikk på nytt forhjul på kort tid, og 5 sterke ryttere som kjørte inn igjen feltet på kort tid, med meg hengende på slep i 90+ i puls. Med 4? punkteringer til i løpet av turen - tenkte på stakkaren som skulle bli dradd opp av disse råskinnene i oppkjøringsgruppen.

Med ett napp i Jotunheimen rundt så visste jeg at kroppen holder 15-16 timer på sykkel. Vær, tempo og dagsform er allikevel faktorer som en ikke helt rår over, så med ny og ukjent trasé så var det litt mer enn normal rittstartpuls som ble observert på pulsklokken kl 07.20 lørdag morgen.

Vi fikk en liten forsmak, da det så smått begynte å dryppe i minuttene før start, for like etter at 17:50 gjengen hadde gitt oss en flott lykke til på veien ønskning, at det begynte å pøse ned, en yr.no-regnbyge på ca 3 timer.

Med ca 85% snittpuls frem til 1 matstopp, våt og kald lurte jeg på hvordan dette skulle bære av sted. Deilig da at asfalten tørket opp, og pulsen begynte å se 70-tallet. Valne fingre gjorde at vel halvparten av første matstopp ble brukt til å få på meg nye hansker. Det gjorde godt over Dovre.
Føttene ble aldri kalde selv om de var sørpe bløte så godt som hele veien.
Når det i ettertid viste seg at de 2 regnskurene vi fikk nedover dalen var av kort varighet, så var de egentlig kun forfriskende.

Som vestlending så var det interessant å observere at nå var vi oppe på Dovreplatået, ca tusen meter over havet, og uten at "bakker" i vår betydning av bakker var klatret. Ned mot Dombås og videre nedover Gudbrandsdalen var bare kosen, vindtørket bekledning, tør fin asfalt og i god fart.

Rolig over bakketoppene - full fart inn og et godt stykke opp i bakkene - rulle med liten hastighetsdifferanse v/h - nesten uten unntak - beskjed om "navn på siste" og "ja" når forbi - alt vi har trent på. Alle godt fokusert hele tiden, kommuniserte godt, ingen nestenuhell som jeg observerte. Ok å få betalt for alle timene med samtrening i forkant.

Varsling av km igjen til matstasjonene var herlig motiverende. Utrolig hva disse 3minutterne gjør med blodsirkulasjonene til sliten setemuskulatur. Når også sykkelkomputeren tok seg ferie når forhjulet forsvant etter 20km, så fikk toppetasjen litt å jobbe med, estimere ca sykkelfart og regne "km til mat" om til "tid igjen på sykkelen til mat". At reserveforhjulet var utstyrt med magnet, som kanskje kunne vært brukt, så jeg når jeg pakket ut sykkelen i Bergen på søndagen. Trimming av kroppsvekt, klesskifte og påfyll av mat og drikke var eneste fokus på stoppene.

Erfaring fra halen - var der óg jeg. Etter ca 11,5t så var det "litt" tomt.
Litt min egen feil - gikk tom for drikke før siste stopp, og da ble det ikke til at jeg fikk ned mat heller. Måtte spise og drikke meg opp deretter, og ble litt lenger på halen enn først tenkt.

At vi gikk fra 2 puljer til 1 rulle etter ca 1,5 - 2 timers sykling var et korrekt trekk fra kapteinens side. 28 samkjørte i en rulle er ikke noe problem. Imidlertid - det er ingen vits i å danne hale aleine, som enslig "kjedelås" får en det tungt. Kjøres neste års ritt med en kjede bør en etter xx timer samarbeide slik at flere som trenger det går samtidig bak i halen for å hvile, og dermed kan komme inn i kjeden igjen relativt raskt.

Ellers var det behagelig å sitte i halen, mye lavere puls, slik at jeg fikk tid til å spise og drikke og lade batteriene igjen - så 60tallet på pulsklokken, og ikke bare fordi hjertemuskelen begynte å bli sliten. Lite rykk og napp i halen siden det ble kjørt godt inn i bakkene, og akselerert rolig over bakketoppene. Tempoet i bakkene var også helt fint, og ved de få anledninger "fjellgeitene" i laget ble liggende først i lengre oppoverbakker så ble de myndig dirigert ned i akseptabel lagfart av kapteinene.

Mat og drikke.

"Beauty" bag på rammen var veldig behagelig. Lett tilgang til mat i små porsjoner. Fyrstekake i munnfullstørrelse sørget for de raske kalloriene - Vellykket, og lett å få ned, kan anbefales. Skive og banan mellomlagret samme sted. Det tar tid å spise en skive når kroppen jobber hardt. I de første 3 timer så lå den påbegynte skiven og hvilte seg i beautybagen sammen med regn og sprut fra hjulet foran, senere så ble den mer og mer vindtørket før alt var svelget ned.

Fylte alle flasker med salttabelletter. I tillegg til skiver med salt pålegg
(kaviar-fårepølse-skinke) ble det alt for mye. Neste gang kjøres det uten salt i flaskene. Ellers blir en fort fornøyd med 50/50 blanding vann/cola og maxim. Minst en flaske vann på sykkelen hele tiden neste gang.

Kastet vel ca 50% av maten etter målgang, så matpakkesmøringen vil ta kortere tid ved en senere anledning.

Med 4 stopp på 3-3-4-3 minutter så tapte vi vel ca 4x5 minutter i kjøretid i forhold til om vi skulle hatt langing. Mener likevel at disse pausene er vel verdt, og kanskje ikke bør reduseres selv om neste års målsetning er under 15t. Vi lå tross alt en stund 47 min før skjema, og uten de tekniske uhellene så hadde vi kanskje nesten vært der allerede i år? 4 minuttersstoppet ble tildelt på min oppfordring, takker! Fikk da tid til å få av meg langermet jakke med kilt glidelås, samt sette på en ny kontaktlinse på ene øyet. Som nærsynt, minus 4, så er det ok å ha begge kontaktlinser intakt.

Har vært kjekt å trene sammen med dere i forkant av rittet, uttrolig gøy å kjøre rittet med en sånn flott og sammenkjørt gjeng, og hvor alle var fokusert på oppgaven, konsentrert og i godt humør utad, også når en var godt sliten og for min egen del - da jeg hadde min dipp - og det fremdeles var lengre enn Bergen-Voss igjen. Takk til dere alle for en fantastisk tur.

Den selektive hukommelsen har allerede begynt å fortrenge slitet, og fra lørdags kvelds "aldri mer" så er det vel nå "for se", om jeg for trent nok gjennom høst og vinter til å forsvare en plass i gruppen.

Til kapteinene - å ha overskudd til å gjennomføre styringen av laget hele veien, og på en så flott måte, når en selv begynner å bli sliten, er veldig imponerende.

Mitt første ritt med støtteapparat. Tusen takk for perfekt innsats. Antar vi ses når 17:50 gjengen skal holde løftet sitt fra fredagens fellesmiddag, og spandere øl over ferien?

Ellers, for de som ikke har gjort det - Jotunheimen rundt er løype- og naturmessig et flottere ritt, og krever mye mindre logistikk. Uten følgebil så blir det litt lengre pauser for å få med seg dem som punkterer.

Matstasjonene er imidlertid veldig gode, med ferdigsmurte skiver, saltmat og drikke, så ca 5 min stopp er tilstrekkelig. Hadde vært kjempekjekt å kjøre dette rittet med en på forhånd sammensveiset gjeng!

Gjøres bedre - kun småting
- Trene på å få rullen raskt i gang igjen etter matstopp
- Flere reservesykler


Ha en riktig god sommerferie alle sammen!

mvh
Knut


Referat fra Espen Aanderud

Klokken var 04.50 og jeg følte at jeg nettopp hadde tatt av meg løsbarten og hengt skinnvesten i skapet. Romkamerat Knut styrte allerede på i dusjen, så det var bare å sette beina på gulvet og få i gang blodomløpet. Forkjølelsen som hadde bekymret meg den siste uken hadde enda ikke forsvunnet, så jeg startet dagen med en ørliten Ibux og en god slurk lunken Farris. Ikke optimalt kanskje, men what’s a man to do. Nervene, som hadde bygget seg opp siden målstreken på Voss 6. juni, begynte å bli tynnslitte. Det skulle bli godt å komme i gang.

Etter en rask ”cowboy-frokost” tok vi turen ut for å se på Rye sitt express lag. De dundret forbi hotellet og lyden av karbon var rett og slett pirrende. Så bar det opp på rommet for de siste justeringene av antrekk og smøring av løse og faste deler. Lightening Mc Queen pennalet på sykkel stangen ble fylt med sjoko og Ibux, - så ruslet vi av gårde, med sykkelbagen på slep.

I startområdet var stemningen nervøs, men optimistisk. Mange av oss måtte en tur bak nærmeste busk for å skvette fra oss nervene. Så gikk starten, - endelig i gang. Vi kom oss trygt avgårde gjennom rundkjøringen, som for sikkerhets skyld er dekket av glatte brostein med solide sprekker mellom steinene. Turens første opptur kom da vi syklet forbi utøverhotellet. 17.50 gjengen fylte opp fortauene på begge sider av veien og viste at de er nesten like gode på bølgen som på sykkelen. Takk for det!!!

Vi svidde avgårde i høyt tempo. Pulsen lå på 80+, og jeg begynte etter hvert (ca 30 min…) å lure på hvordan dette skulle gå. Etter snaue 40 minutter kom første punktering. Jeg hadde blitt plassert i hjelpegruppe B, og la meg ut av feltet. Nå viste det seg raskt at det var hjelpegruppe A som skulle, og hadde blitt igjen, (i tillegg til meg da). Det er bare en liten detalj som vi ikke trenger å fokusere så mye på. Det var romkamerat Knut som hadde punget, til tross for at dekkene hadde blitt nøye saumfart og tørket før start. Servicebilen var raskt på plass, og nytt hjul ble montert på mesterlig vis. Da gjensto det bare å ta igjen feltet. Dette høres sikkert relativt greit ut, men etter å ha peiset på det jeg var god for sammen med Torstein, Svein Åge, David, Thomas og Knut (karer med mer enn gjennomsnittlig krutt i tøflene), kjente jeg at den første timen hadde kostet mer enn den strengt tatt burde. Forkjølelsen bidro ikke til å gjøre livet lysere – men jeg hang da fortsatt med. Stå på, du er sjefen tenkte jeg for meg selv. Bra jeg ikke sa det høyt…

I løpet av de første 3,5 timene regnet det jevnt og trutt, noe som gjorde at matinntaket begrenset seg til Energy bars. Jeg prøvde å få i meg en skive med fårepølse, og forbannet raskt bakeren som hadde laget det tørreste brødet nord for Åsane. Flere forsøk på å svelge medførte at jeg nesten ble kvalt. Jeg tenkte på hvordan jeg skulle få i meg de resterende 17 skivene mens jeg skylte herligheten ned med store mengder Cola mix.

En artig observasjon jeg gjorde relativt tidlig i rittet var at lommene på BCK jakkene sitter VELDIG høyt oppe på ryggen. Heldigvis hadde jeg en klase med bananer i midtlommen som var mulig å nå dersom jeg ga armen litt ekstra fart på vei bakover og snappet til meg en banan før armen ble tvunget ned i normal posisjon igjen. Dette fungerte veldig bra.

På første stopp var jeg dønn sliten. Jeg hadde noen negative tanker hvor jeg ga meg selv gode grunner til å si. ”Takk for følget”. Problemet var bare at med all den tiden og energien som har blitt lagt ned i oppkjøringen til rittet, så kunne jeg ikke bare gi opp. Naboen sliter sikkert også!!! En rask pepptalk fra May-Britt hjalp på humøret. Dette skal gå bra – nå er vi snart på Hjerkinn, og utforkjøringene begynner tenkte jeg….

Hadde noen fortalt meg at jeg skulle få krampetendenser etter 3,5 timer, så hadde jeg ikke trodd det var mulig. Men det er det altså. Farten var stadig høy, vi lå langt foran skjema, og jeg hadde altså antydning til krampe. Mer enn 12 timer igjen til mål – jada, dette kommer til å gå helt fint!!!
Og det gjorde det utrolig nok. Etter Dombås endret alt seg for min del. Pulsen sank, intensiteten føltes ikke så urovekkende høy lenger, og rullen gikk jevnt og fint mot mål. Kapteinene gjorde en formidabel jobb, både i forhold til å informere om hvordan vi lå an i forhold til tidsskjema, styring av farten i bakkene, og i forhold til å gi ros og strenge irettesettelser underveis. Undertegnede fikk noe som ble tolket som kraftfull, men kjærlig korreks for å turne i fartsrekken, og måtte innrømme for meg selv at det kanskje var best å holde på med den typen aktiviteter andre steder.

Selv om jeg i utgangspunktet synes vi hadde vel mange stopp underveis, var disse kjærkomne. Det å lette antrekk og kroppsvekt er veldig viktig, samtidig som man får et lite avbrekk hvor man kan fokusere på noe annet en hjulet til mannen foran. Service teamet gjorde en fantastisk jobb på alle stoppene. Alt fungerte prikkfritt. Uten dem hadde vi vært sjanseløse.

Jeg vil gjerne sende en liten takk til Einar og Stian. Jeg lå lenge i rullen i nærheten av disse hurraguttene, og maken til positivitet skal man lete lenge etter. Dere gjorde i hvert fall turen min lettere (om ikke veldig lett).

Som førstereisgutt (som Rune Opstad liker å kalle oss) gikk turen over all forventning. Bølgedalene var dypere enn antatt, men toppene tilsvarende høyere. Jeg er utrolig fornøyd med 15.26, og vil gjerne si tusen takk til kapteinene Christian og Torstein for fantastisk organisering og for deres flotte innsats både i oppkjøringen til, og under selve rittet. Svein Åge fortjener også heder og ære for diverse opphentinger, samt utrettelig innsats i rullen.

Til slutt, tusen takk til hjelpemannskapene (frontbil, matbil, teknisk + May Britt). Også dere gjorde en fantastisk jobb både før og under rittet.

Selv om vi ikke sang så veldig mye på rullesangen, så var det slik at rulla bare gikk og gikk – alle som en bør klappe seg på skuldrene med begge hender og nyte det faktum at årets TO er unnagjort på en overbevisende måte. Baken er på bedringens vei, og vi kan glede oss til sommerferien som nærmer seg med stormskritt.

Ha en fantastisk sommer!!!

Mvh,
Espen

Oppsummering 17.50

Oppsummering fra Kapteinen - 17.50 Gruppen

Hei alle sammen, rytter og hjelpemannskap.

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal starte med når jeg skal lage en oppsummering av årets ”happening”. Tror likevel jeg stater med å slå fast noen fakta først.

Av 43 startende i Trondheim, kom 39 ryttere samlet til mål.
Planlagt gjennomføringstid var 17.50. Feltet kom i mål på 17.52.
2 ryttere fullførte på egenhånd og kom inn på sterke 19.06.
1 rytter måtte bryte etter å ha kjørt seg helt tom.
1 velt med to ryttere innblandet, ingen alvorlig skade (kun asfalt utslett).
1 lite velt ca 1 mil fra mål, en rytter i bakken, ingen skade.
Ingen punkteringer på til sammen 22680 kjørte kilometer eller ca 750 timer på sykkel.
Et skifte av sykkel som følge av gir wire brudd.
Et bakhjul skifte som følge av løs kassett.
Disse tørre fakta viser at vi har en meget god gjennomføring av rittet. Vi har forberet oss godt, lagt en god plan og gjennomført rittet etter denne. Jeg ser i oppsummeringene som vist under, at mange gir meg mye heder og ære for resultatet. Det er selvfølgelig veldig kjekt, men min oppfatning er også at dette resultatet har vi skapt sammen og æren skal fordeles på alle. Slutt tiden er akkurat i dag, selvfølgelig en vesentlig del av resultatet. Men, en ting er å sykle inn på 17.50 (det er det mange som klarer), men å sykle sammen i en gruppe med et slikt samhold og lagfølelse, er det langt færre som får oppleve. Jeg tror lagfølelsen og samholdet er det som vil stå aller fremst for alle, når en skal minnes denne turen. Jeg har ikke tenkt å lage noen dyp analyse på hvorfor vi lykkes så godt med denne lagbyggingen, men en ting er jeg sikker på og det er at dette er et resultat av at alle har vært villige til å by på seg selv og være åpne og lyttende til alle i gruppen. Nå skal jeg skal kose meg med at jeg har truffet mange nye mennesker, som jeg er blitt glad i og som også skal ha mye morro sammen med fremover. (Dere slipper nok ikke unna!). En annen ting som vil feste seg på minnet er hvor flinke gruppen etter hvert har blitt til å kjøre teknisk godt. Vi kan selvfølgelig bli enda bedre på detaljer, men i forhold til de første turene ute på nyåret, har laget nærmest vært gjennom en ”extreme make over”. Kjøringen er i stor grad disiplinert og forutsigbar for alle i feltet. Rekkene og avstander mellom rytterne er tilnærmet eksemplarisk. Rykkingen i feltet er i stor grad skiftet ut med jevnhet. Det er blitt behagelig å kjøre sammen og alle kjører med senkede skuldrer. Godt jobbet folkens. Jeg skal også kose meg med minnene over alt slitet på treningsturene i dårlig vær. Spesielt skal jeg huske på han som kjørte forbi oss, som et svin med hornet på, på flaten mot Fana kirke. Den nesten ubeskrivelige og vanvittige skadefryden som opplevdes, når han ble blinket av fartsboksen, er ubetalelig. (Ordtak: skadefryd er den eneste sanne fryd). Politimennene som stoppet oss på Os-veien skal jeg heller ikke glemme og Petter, jeg skal heller ikke glemme deg. Luringen SKAL tilbakebetales. Vi har også hatt noen rolige fine turer i godt vær, så det også er sagt. Til slutt en ny og riktig stor takk til hjelpemannskapet, uten dere ville ikke dette vært mulig og æren skal derfor også deles med dere. Nå skal vi ta sommerferie og ”bukkesykkelstyret” samles etter ferien for å stake ut nye mål for neste år. Mye tyder på at det går mot 3 grupper med målsetningene. 14.30, 16.50 og 19.50.

Bilder og godbiter Bilder Eivind sitt kamera (bare 17.50) Lenke#
Bilder fra Bjarne (mest bilder fra 15.50, men også av 17.50 før start) Lenke
Godbit fra Stig Erling sin ny garmin 705, her er bare å analysere Lenke
Bilder fra Rune sitt kamera, Pssord 1650 Lenke
Bilder fra Roger sitt kamera Lenke
På nest siste stoppet stod en trivelig og smilende kar opprinnelig fra Bergen. Odd M. Sørli har sendt oss sine bilder fra denne stoppen (bildene er lagt ut på lenken under). Han skriver i et kort brev at har kjørt rittet selv og vet hvordan det føles, han syns vi var en herlig gjeng som kom inn på Moelven for "bunkers". Han skriver videre at han har vært bosatt i Myrdalskogen fra 1961 til 1979 og var da ansatt på BMV- motorfabrikken. Han flyttet da til Gjøvik hvor han nå er bosatt. Han ber meg hilse til alle i 17.50 gjengen og si at det var et hyggelig møte (og det tror vi han på). For som han skriver at han sier selv; engang Bergenser, alltid Bergenser. På vegne av oss i 17.50 gjengen vil jeg bare takke så mye tilbake for møtet og bildene du har sendt oss. Tusen takk Odd. Lenke#

PS! Det er møteplikt på festen som Janita jobber med å arrangere

God sommer alle sammen. mvh Oddgeir Nygård



Oppsummering fra Lars - 17.50 feltet

Hei alle sammen Jeg har nettopp landet og kommet meg hjem etter helgens tur / opplevelse fra Trondheim og sørover. For min del ble ikke turen som forventet, men la meg starte slik det begynte. Jeg kom til Flesland før kl. 0600 en fredag morgen og møte mange forventningsfulle ansikt som jeg nesten ikke kjente igjen. Ja, for hvem hadde på seg sykkelbriller, hjelp, sykkelbukse og jakke? Ingen... Tenkte jeg ville få veldig god tid i Trondheim, men hvor ble tiden av? Plutselig var vi i seng med forventning til det som skulle skje lørdag kl. 0850. Været måtte selvfølgelig skape seg litt i starten, men det ble det jo en kraftig forbedring på etterhvert.. Vi husker alle hva som ble sagt på strategimøte fredag etter middagen. Husk at det er lagt til Oslo. Husk å spise ofte - hele tiden - mye osv.... Alt dette husket vi jo alle på, men hvorfor vokser brødskiva i munnen?, hvorfor skal det være så vanskelig å få nok næring i kroppen? Jeg merket i allefall det opp mot Hjerkinn. Og da skjer det som rørte meg langt inn i hjerte. En etter en ser at jeg sliter og BRYR SEG. Rolf la seg ned og fikk meg opp igjen. Flere ganger. Når vi kommer til matstopp nr. 2 er jeg på vei bort til Oddgeir for å kaste inn håndkle. Det er neste som om flere leser meg, for da sier den ene etter den andre: Kossen går det Lars?, ikkje gi opp, vi e flere som sliter... Det får meg på andre tanker og prøver videre. Får i meg litt sjokolade som raskt gir meg nytt overskudd. Etter utforkjøringen fra Dombås merker jeg at kroppen bare ikke vil mer. Det brutale valget tas etter 22 mil og jeg ser dere forsvinne foran meg. MITT VALG. Jeg prøver alene noen mil sørover, men matlysten er borte, hodet er tungt og kroppen vil bare ikke gi de tråkkene som pedalene skriker etter.. Derfor blir det biltur og ikke sykkeltur for meg de siste 30 milene til Oslo. Det var sterkt og rørende å se dere komme i mål. Jeg unner dere tiden og opplevelsen dere fikk til Oslo. Når jeg gikk bort for å gratulere vår strålende kaptein Oddgeir så gråter både Oddgeir og jeg. Oddgeir fordi han var oppriktig lei seg for at jeg ikke klarte å bli med inn, jeg for å se at dere virkelig bryr dere. Jeg har deppet mye i dag, men er så innstilt på at dette skal ikke skje igjen. Nå skal jeg begynne å "forske" litt på næringsinntak under trening og ritt. Men som Øystein sa på møte på fredag om spising: Husk å spis når du er mett. Veldig godt sagt. Livet har lært meg at det å erfare gir den beste lærdommen. Serviceteamet vi hadde med oss fungerte 100%. Skulle tro de ikke hadde gjort noe annet. Gutta "mine" fra Moss storkoste seg. Regner med at de er med neste år også... Jeg ønsker dere ALLE en riktig god sommer. Jeg håper alle blir med neste år. Den stemningen og samholde jeg har opplevd med dere mangler sidestykke. Tusen takk alle sammen så snakkes vi når vi igjen skal sette oss et mål til neste års tur til Oslo. PS: Christian og Jan Roald som måtte slippe tidlig syklet inn på i overkant av 19 timer. Rett og slett imponerende.

Lars Angell



Oppsummering fra Stig Erling -17.50

Hei Lars. Sjelden jeg skriver personlige svar med kopi til alle. Men med denne gjengen kjennes det likevel riktig. Når jeg syklet til jobb i dag (så fikk jeg sagt det også......) tenkte jeg at det eneste som ødela en ellers perfekt lørdagsunderholdning var at du måtte bryte. Og så kommer jeg på jobb og leser e-posten din. Jeg lider med deg, og hadde så inderlig unnet deg å høre pipelyden fra den siste tidtakerpasseringen fra din egen chip, for deretter å klatre opp den lille motbakken til målseilet. Neste gang Lars......... Til alle dere andre: Her er link til min Garmin Connect der dere kan lese fasiten på hvordan man kjører Trondheim-Oslo på17:50 Lenke En perfekt plan, og en perfekt gjennomføring. Til medisinmann Bahram: Det er ikke nok å være dingsofil skjønner du. Du må lese bruksanvisningen også (selv om det egentlig bare er for pyser), slik at du har med nok strøm til å få Edge'en til å holde i 18 timer. Ellers må du kjøre med 15:26 laget. Men en ting skal du ha: Ibux600-dropsene dine gjorde underverker. Til sjøfarer Jens Christian: Håper du har en medic ombord som vet hvordan man pleier asfalteksem. Til Jan Roald og Christian Hordvik: Slå dere på brystet og vær fornøyd med "felt-shoppingen" dere hadde nedover dalen etter at dere måtte slippe. Kjempeprestasjon. Dere ble jo også etterspurt arbeidskraft etter som jeg forstår. (Jeg regner med forståelse for at jeg ikke snudde og ventet på deg Christian, selv om jeg egentlig skylder deg en etter turen i åkeren på Bontveit.) Til Damelaget: Jeg bøyer meg nok en gang i stum beundring. Nr 21 over-all i dameklassen. Say no more. (Jeg skjønner ikke helt denne bekymringen for pissepausene. Tisset dere i det hele tatt? Jeg var mest opptatt med å finne Litj'-Ivers, og få krystet godt ut av prostataen) Til Kaptein Nygård: Du bør forgylles og settes på sokkel.

Hilsen Stig Junior på Geriatrisk avdeling 513, som fremdeles svever på en stor rosa sky av endorfiner.



Oppsummering fra Morten - 17.50 feltet

Oddgeir, En strålende prestasjon med å få nesten samtlige til mål i gruppen. Jeg skulle ønske jeg kunne ha sittet i rullen samtlige timer, men hadde ikke dagen til det. Etter 100 km i rullen, med alt for høy puls ville jeg ikke klart meg til Oslo hvis jeg hadde fortsatt i rullen. Miging var for meg det aller verste – mellom 340 og 390 vurderte jeg seriøst å late vannet i buksen eller stanse for så å kjøre inn igjen feltet. Men etter innhenting av feltet opp fjellet til Dovre med godt over 90 i puls i 15 min var jeg ikke klar for det en gang til. Jeg er imponert over organiseringen og ikke minst kjøringen din. Jeg tror du har lurt oss alle med å snakke ned din egen styrke. Takk for en flott opplevelse.

Mvh Morten



Oppsummering fra Karen - 17.50 feltet

Til sprekingene fra BCK: Til dere som ikke husker meg, så var det jeg som syklet i gule ullsokker (lekkert). Dersom ikke det var nok, hadde jeg i tillegg en alternativ BCK jakke (les: jakken fra mekaniker Joakim). Takk for at dere tok meg med på turen! Jeg følte meg veldig velkommen i gruppa, og det er jeg imponert over! Inkluderende, oppmuntrende, morsomme, kjappe i replikken, høyrøsta og sterke - er noe jeg forbinder med dere! Dersom dere har tid og lyst, så les videre: (hvis ikke, hopp til siste avsnitt i mailen!) Dette sitter jeg igjen med: - melding fra Rolf fredag 12.juni: Vi har en ledig plass i 17.50 gruppen Tr.hjem Oslo... - turen rundt Gullfjellet og Oddgeirs sitat: "Javel karer, skal vi godkjenne Karen?" hehe... - jentekveld på Egon mandag og sitat Janita: Assos bukse er et must! (og plutselig hadde nesten alle jentene tømt visakortet) - gode råd og mattips fra erfarne ryttere og sitat fra Marit underveis: "har du husket å spise, Karen?" - stivfrosne fingre og sprut i ansiktet 7 mil etter Trondhjem... orker jeg dette? - 1. dotur- litt flaut... 5. dotur- alle hemninger borte - våt skive med vassen laks..mmm - "har noen mer Ibux?" - følelsen av å sykle på tørr asfalt igjen! - klump i halsen da noen sveivet med norsk flagg og ropte "heia heia" - Meretes kommentarer til ulike sykkelstunt og veidekkets kvalitet - herlig! - Sissels hyperaktive periode med bl.a. synging og ekstra opphold i rullen - Oddgeir gode humør - usynlige hull i veien kl ett på natten - matbilen som alltid var presis, og utdeling av boller med gul krem! - Gode klemmer da vi kom i mål - og tidenes beste grandiosa servert i teltet etter at vi kom fram! Mat og mekaniker team: hva skulle vi gjort uten dere? TUSEN takk! (og ja- jakken til Joakim reddet meg da BCK jakken gikk i vranglås) Rolf: takk for at du inviterte meg med, og for at du passet på at jeg hadde det bra underveis! Henning: takk for at jeg fikk kjøre for deg! Jentene: takk for at dere inkluderte meg! Og Lene: du er jammen rå! Du gjennomførte med stil- til tross for fall og litt mer nerver enn gjennomsnittet! wow! Lars: du gikk av med stil. Jeg stiller meg bak de forrige mailene og sier takk for oppbacking underveis da du fulgte bilen! Dette ble jammen langt...men heng med, her kommer siste takk: takk for lånet av bukser fra Janita, jakke fra Sissel og trøye fra Bjørn i str. SMALL (jau jau). Til slutt: jeg fant et par knevarmere i bagasjen min da jeg kom hjem. Noen har sikkert puttet dem i feil kasse. Siden de er av Janitas favorittmerke (se over), må jeg jo nesten si i fra at jeg har dem, selv om jeg fikk akutt lyst å beholde dem selv! :) Ønsker dere en god sommer!

Hilsen ei stiv og støl Stavangerjente som har tilbragt 2 timer i badekar i dag! Karen Rebbestad



Feedback fra følgebil 17.50 - Ståle

Hei Oddgeir Sender to mailer, denne vedrørende litt tanker fra følgebilen og en til om økonomiske detaljer. Kjekt å være med i følgebil. Lærte masse. Kan holde kurs om dette nå :-). Kan også være med en gang senere - men nå er førstepri å være med å sykle selv. Sender her noen synspunkter på lessons learned.

Følgebil: Viktig med litt plass for brytesekker og div, nødmat, vann og ekstra hjul. Bilen må ha litt motor for raske forbikjøringer. Automatgir en stor fordel.
Utstyr i følgebil. Bør suppleres med litt enkelt sykkelutstyr, olje, spray osv. På Dovrefjell kunne vi ikke hjelpe til med enkel smøring da vi ikke hadde noen smøremiddel.
Medisinsk utstyr. Førstehjelpskoffert bør skiftes ut med en litt større bag. Da kofferten først var åpnet var den umulig å lukke. Det finnes div. bagger på markedet for som enkelt kan åpnes, og utstyret ligger i forskjellige lommer som kan åpnes uten at alt annet faller ut. Utstyret bør suppleres med noe akuttmedisinsk utstyr: blant annet
Dispril (hjerteinfarkt)
Store sterile kompresser for alvorlige blødninger
Brede elastiske bind for ditto mellomstore watergel bandasjer (for virkelig stygge skrubbsår)
Ullteppe, bobleplastduk for å holde skadet syklist varm i påvente av ambulanse.
Sportstape.
SAM splint (enkel spjelk for brudd)
Nakkekrage.
Netting for hodebandasje
Sjåfør på Følgebil Svein Erik gjorde en glimrende som sjåfør. For å lykkes som følgebilsjåfør må man ha god vurderingsevne, nerver av stål og betydelig dødsforakt. Det er ikke mulig å få jobben gjort uten å tilbringe mye tid på andre siden av den gule stripen og ta laaaaaange forbikjøringer. Forbikjøringene er en kritisk operasjon og begge i følgebilen må følge med og speide etter motgående kjøretøy. Politiets råd om god luke mellom ryttere og følgebil er essensiell - ellers så blir livet vanskelig for de andre følgebilene som også må forbi. Det er spesielt vanskelig når laget kjører forbi andre felt - fordi der er ikke lett å observere når det blir stor nok luke mellom lagene til at følgebilen har plass til å komme etter. Rytternes trafikkdisiplin. Laget var flinke og holdt seg på sin side av veien. Spesielt på smale veier er dette viktig ellers så kommer ikke trafikken bak forbi og man blokkerer for matbiler og servicebiler fra andre lag. Halen av tilfeldige ryttere bak var det verre med. De hadde elendig disiplin og trafikkforståelse, og jeg vil for framtiden anbefale å be dem dra til hel..... De lå stadig over i andre veibanen og ved minst ett tilfelle var de bare millimeter fra å forårsake ulykke. Når laget kjører inn i korte, bratte bakker rekker ikke bakre ryttere å bremse opp fort nok og plutselig er alle over hele veibanen. Klubbdrakt. Anbefaler nazi-disiplin hva gjelder bruk av klubbdrakt. Noen lag var svært lette å kjenne igjen fordi ALLE konsekvent brukte like jakker/trøyer. Det gjorde det lett å finne igjen laget på avstand, se hvem som var lag og hvem som var "hale", følge med på om hele laget var oppe eller gjennom, samt om det var blitt luke når andre lag ble passert. Og ikke minst - det ser bra ut. Radio og sekundering Det er tilnærmet umulig å forstå hva som blir sagt fra radioene i laget og på radioene internt i laget, sikkert pga vindstøy og pust/pes. Jeg forstod etter hvert hva slags meldinger som kunne være av interesse. Det hadde vært kjekt å kunne gi tilbakemelding på hvor langt det er igjen til XXX, type: nå er det 25 kilometer igjen til Lillehammer, men det krever nesten GPS og elektroniske kart i bilen på stor GPS eller PC. Eller mye forberedelser på forhånd med lister over distanser slik at vi kan regne med utgangspunkt i trippteller.

Mvh Ståle



Oppsummering fra Jan Roald - 17.50 feltet

Hei dere! Tenkte kanskje vi i 19:06 gruppen til BCK måtte gi livstegn fra oss, og takke for turen så lenge den varte. Jeg for min del hadde rett og slett ikke dagen. Innså etter noen få mil at 3-4 ukers sammenhengende jobbing, med minimalt med både søvn og trening ikke var den oppladningen jeg burde hatt. Kunne sikkert holdt ut noen km til, men denne ”ATP energien” vi har hørt så mye om på spinningen i hele vinter hadde nok ikke vart helt til Oslo. Å slippe feltet når det er 430 km til Oslo var tøft. Og enda tøffere var de neste milene alene med en brytesekk med kun en mobiltelefon (kunne jo ringt Oddgeir å spurt om råd?) Så gleden var stor da jeg på Dovre så den o’store matbilen vår, og enda større da jeg så Christian stå med hodet ned i matkassen. Han var ute i ”samme ærend”, så vi to fulgte lag videre. Da begynte tankene om å kaste Cannondalen over autovernet å forsvinne, og energien begynte å strømme på samtidig som jeg ble god og varm. Utrolig så mye kjekkere det er å være to enn å sykle alene. Synd vi ikke traff deg Lars på vegen. Er sikker på du hadde klart å holdt følge med oss i baktroppen. Etter hvert innså vi at å sykle 350 km bare oss to kunne bli i hardeste laget, så vi slakket av og håpet på å bli dratt med i dragsuget av et felt bakfra. Etter en stund kommer ”sørlandsekspressen” susende, og før vi vet ordet av det ligger vi midt i rulla deres og jeg begynner å ane håp om å fullføre dette prosjektet som en time før så aldeles håpløst ut. Tenkte tilbake på siste briefingen kvelden før, der Oddgeir prøvde å overbevise oss om at det var mulig å få en fin tur, selv om du måtte slippe. Turen videre var for min del helt fantastisk! Takk til Oddgeir og alle dere andre for mange utrolig flotte treningsturer og ikke minst et fenomenalt trenings opplegg. NB! Team Velo Club Zoncolan mistet 12 ryttere på vegen til Oslo, 17:50 gruppen mista tross alt bare 3 J

Mvh Jan Roald

Oppsummering fra Merethe - 17.50 feltet

Hei alle sammen! Dere er strålende! Ja det er vel det minste man kan si. TUSEN TAKK for en fantastisk opplevelse og et godt organisert og gjennomført ritt. Dere er en super gjeng som en veldig moro å sykle sammen med. Dette gav virkelig mersmak, og det hadde jeg igrunn ikke helt trodd! Iallefall ikke etter 540 km. Gleder meg allerede til vi skal begynne å trene igjen. Men først skal alle ha enriktig god sommerferie, nyte det fine været som er på vei, hadde håpet å se snurten av det i dag på vei til jobb, men jeg ble litt våt faktisk, hmmm... ja ja. Vi sees etter ferien!! Lars du er dritsterk, dette fikser du neste gang! Til jentene: må jo få lov og skryte litt av oss jentene, syns vi var veldig gode!!!! Superstolt av hele gjengen, igjen TUSEN TAKK!!!

Merethe



Oppsummering fra Christian - 17.50 feltet

Jeg er hjemme i dag, godt forkjølet, så jeg kan ta meg tid til denne oppsummeringen av tanker og inntrykk jeg sitter igjen med etter koseturen: Merethe og mitt eget vel ambisiøse oppmøte på Flesland 30 minutter før avgang. Køen til Norwegians skranke møtte oss rett på innsiden av svingdørene. Med litt sniking, noe hjelp fra de ansatte og Merethes velkjente knuffing og ”kommanderende røst” var vi merkelig nok blant de første ombord i flyet. De alltid smilende ”lobbyistene” på hotellet i Trondheim som utviste en imponerende tolmodighet med hele inngangspartiet fylt av sykler, bager, lunsjsmørere, og mot slutten en skyttektrafikk av syklister som hadde en siste rammeavtale som skulle presses igjennom. Et av Oddgeirs siste råd før starten: ”De som har regnjakke bør ta disse på nå, for siste værmelding sier regn!”. Jeg hadde ikke regnjakke,- glimrende start! Sissels ustanselige prat om all verdens uvesentligheter, både på innover- og utover pust, både i motbakker og nedkjøringer. Da N.N. i en slak motbakke reiste seg fra setet i bussen og la inn turboen så sømmene i buksebaken var nær ved å gi etter. Samt den etterfølgende kommentar fra stakkaren som etter beste evne hang på hans bakhjul: ”Takk skal du f**n meg ha!”. Geirs fumling med banan i godt driv som resulterte i en tur innom autovernet. Et autovern som etter sin intensjon kastet Geir og sykkel tilbake i veibanen, hvorpå Geir kjapt gjenvant balansen og fokuset på en nå flatklemt banan. Alle de gledespredende hedmarkinger som skapte liv og glede langs løypa. Om vi noen gang flytter fra Bergen må det bli til Hedmark! Karens oransje sokker: De spredde varme og lyste vei gjennom skogene inn til Oslo! De tre tyske infiltratørene som ustanselig forsøkte å komme inn bakdøra i bussen, men gang etter gang ble forklart på godt norsk at slik kunne vi ikke ha det. Setningen som til stadighet repeterte seg i mitt bakhode: ”Dette er jo helt sykt!” ”Kjepphestens” ustanselige tendens til å leke gjemsel nedi buksa under enhver tissepause. Lars og serviceguttas brede smil og effektive bistand på matstasjonene. Ingen problem for lite, ingen problem stort nok! Selv slet jeg en girvaier 100 meter etter nest siste stans og ”jobbet” meg inn til den siste. Der var ny sykkel fikset til meg, med mine pedaler og chip påmontert før jeg rakk å tisse ferdig,- IMPONERENDE!!! De sterkeste av de sterke (ingen nevnt, ingen glemt) som utrettelig holdt rullen i gang. Igjen,- IMPONERENDE!! Mitt sukkersug etter målgang som medførte at jeg desperat lette opp Merethes sykkel og startet støvsugingen av hennes ”kitty-bag”. Den påfølgende stillheten som oppsto da Sissel kom opp til meg og lurte på hva jeg gjorde nedi hennes veske. Ikke enkelt å bortforklare den, med trynet fullt av seigmenn og sjokolade! Den gode følelsen ved målpassering, endelig i mål med en fantastisk gjeng likesinnede. Allerede før jeg gikk av sykkelen visste jeg at dette var noe jeg godt kunne tenke meg å gjøre om igjen!

Mvh Christian Hustoft



Oppsummering fra Helge - 17.50 feltet

Hei alle sammen. Jeg vil med dette få takke for en fantastisk flott sykkeltur med dere alle fra Trondheim til Oslo. Aldri har jeg følt meg mer fornøyd med egne prestasjoner som syklist enn da målseglet var passert på Løren tidlig søndag morgen. Den store sykkelturen har lagt og murret i bakhodet mitt i flere år som en ting som før eller siden måtte gjennomføres. Jeg har pratet med folk som har syklet rittet før, lest boken til Aksel Selmer og Steffen Kjærgård, lest om rittet på nettet, pugget kokebok og sist men ikke minst trent meg opp til å ta fatt på oppgaven. Forutsetningen som måtte være på plass for at jeg skulle stille til start var egentlig enkle: Rittet skulle sykles som et ritt, ikke trilletur. Vi holdt god fart, og jeg følte meg nesten litt proff med all den service vi fikk i eskorte fra biler og politi ned Gudbrandsdalen. Organisering med matbil og følgebil. Funket så til de grader, og jeg var vel aldri redd for at jeg skulle gå tom for noe. Skolebollen vi fikk er for øvrig den beste jeg noensinne har spist. Felt som venter ved evt. punktering. Over 22000 kjørte km til sammen uten en eneste punktering er jo smått utrolig. Tryggheten på at feltet venter fjerner veldig mye stress fra rytterne. At vi ventet på de små stoppene vi hadde gjorde nok sitt til at vi var så mange med helt inn. Alle disse tingene ble lovet tidlig i vinter av Oddgeir, og jeg var ikke sen å melde meg på. I ettertid ser jeg at disse tre tingene nok er hovedgrunnen til at så mange kom i mål med den virkelig gode følelsen. Her er nok mange i gruppen som kunne tenke seg å sykle et eller annet langt ritt til neste år også….. Takk for laget til dere alle, og en ekstra takk til hjelpemannskapet.

Helge



Oppsummering fra Nigel - 17.50 feltet

Først og fremst så vil jeg si 3 X hurra for alle og en av oss, dette gjelder de som syklet og ikke minst støtte apparatet rundt oss. Uten den gode planlegging og fantastiske støtten så hadde vi ikke fått en slik opplevelse som vi gjorde. Jeg må jo ærlig innrømme at første gangen vi syklet sammen så tenkte jeg mitt, for var det en ting som manglet så var det å kunne sykle sammen. Dette gikk seg til etter hvert og vi fikk det greit til. Det er ikke tvil i mitt hode, jeg har fortsatt mye å lære om sykling og ikke minst det å sykle med andre. Når jeg sier dette så er det fordi jeg av natur er er en individualist, mens det vi har holdt på med er lag konkurranse. Jeg har lært mye om det som går ut på å respektere at alle er ikke like selv om vi har samme målet. Jeg lærte også en god del om meg selv på turen fra Trondheim -til Oslo. Jeg har vel aldri vært sammen med så mange menneske om å oppnå et mål i fellesskap, jeg er rett og slett blitt glad i dere alle på forskjellige måter, dere har alle gitt meg et eller annet positivt og jeg håper at mellom all kjeftingen min så har jeg klart å gi noe positivt tilbake. Til slutt vil jeg avslutte med å si til alle jentene at jeg er mektig imponert av dere. Oddgeir takk for all din engasjement, god planlegging og alt annet som du har tilrette lagt som vi andre ikke har fått med oss. Ønsker dere samtlige en fantastisk sommer. NB. Jeg kommer ti å sykle T-O i 2010.

MVH Nigel



Oppsummering fra Janita - 17.50 feltet

Hei igjen alle sammen! Mange flotte mail her med ganske så god underholdning. Som siste jenten i gjengen, må jeg vel si noen ord jeg også Først av alt; Takk for sist og 1000 takk for en fantastisk opplevelse vi hadde sammen til Oslo på 17 timer og 52 min. PÅ SYKKEL! Å for ikke å glemme all treningen i både solskinnog rengvær +Alle tur-rittene som vi gjorde ganske så bra Mye er nok allerede sagt. Jeg må også si meg enig i de 3 punktene til Helge. Det var vel forutsetningen for at jeg også ble med på dette laget..(ja Nigel også. Vel, han sa vel seg bare enig å bli med, der vi satt i bilen på returen fra Birken i fjor. "jaja, da har vi et nytt mål å trene til, tenkte jeg). Et team som jobber mot ET mål. Et team som fungerer på "godt og vondt" (missforstå meg rett). Samholdet, kameratskapen og omsorgen. Den gleden ved å passere målstreken sammen med dere, der vi villig vekk klemmer på hverandre og blir vitne til at Oddgeir må felle en tåre, ja det forteller mer enn 1000 ord. Vi er som en STOR POSE TWIST; Store, små, søte,sure,myke, harde,milde,stekre, lyse og mørke. Vi har vel alle våres favoritter!! Oddgeir til deg vil jeg si; Med all respekt, du meldte deg som kaptein for 2 lag på 18 og 20 timer. Du forpliktet deg for mange mennesker og klarte å spisse det til et lag med 6 jenter og 36 menn, hvor alle utenom 3 går i mål på 17.52. Fantastisk! Det er rimelig mange syklister...... Øystein og Per; Dere har vært oppmuntrende og engarsjerte fra 1.ste treningstime. Delt mang en erfaring med oss som har vært gode å ta med. "Eg synes dokkar e grådig greie, selv om eg har vært litt grinete når eg har strevd med for høy puls, å påpekt at vi må roe ned når vi har hatt for mye strekk bak i feltet... Lars; Kjempedumt at du strevde med matinntaket og måtte å bryte. Du er jo den som har gjort dette mest av oss alle. Heldigvis vet du hvordan det føles å komme i mål . Takker for god hjelp på matstasjonen. Du var ihvertfall ikke arbeidsledig under de 4 minuttene.... "Eg skylder deg en!" Christian og Jan Roald: Jeg ble SÅÅ glad da jeg hørte dere kom i mål sammen, knappe 2 timer etter. Eg bøyer meg i støvet... Jeg er så ufattelig glad for at ikke noen ble alvorlig skadet. Jeg så begge veltene, å fikk vondt langt inni hjertet. Det er så fort gjort å man kan dessverre ikke spole tiden tilbake. Jeg håper dere begge har det bra og at ikke dere har fått noe varige mèn. Til Enrgiklompen Sissel- Kor tar du det fra? Som Christian nevnte...innpust og utpust, synging, osv. (jeg hadde nok med å spare på pusten...) Marit som klarte å bite seg fast helt til mål, men store knesmerter...utrolig bra jobbet! Merethe, jenta med den store klare røsten. Når vi skulle passere de andre syklistene...HOLD HØYRE !!! gu du e go å ha azzå... Lene, som fikk seg et uventet møte med åkeren...satt seg opp på sykkelen igjen som om ingen ting var skjedd... nerver av stål! Karen som bestemmer seg ca 1-2 uke før T-O...herregu, vi andre har jo planlagt å psyket oss i 9 mnd for dette. Har du nerver? Du imponerer!!! Undertegnede lovet en plass over Dovrefjellet...(jo det var en stund vi hadde litt koseprat) "Sykler dere meg i mål skal jeg lage fest for laget." Noen "rygger" føles X-stra god og trygg å ligge bak..jeg nevner ikke navn, men takker for god støtte i tunge perioder av rittet. -Bjørn Helge og Christian, dere hadde begge fruene med dere, men dere var ikke sein med å hjelpe både Sissel og meg (hver vår gang), der vi sto igjen når feltet var dradd ut fra "tissepausen og 1.ste matstoppet... Vi kan ikke få takket dere nok... Som sagt; mye er allerede sagt. For mitt vedkommende er jeg bare så stolt av å ha DEN STORE STYRKEPRØVEN på "sykkelCVen," men jeg hadde ikke klart det uten dere, "TWISTPOSEN ." Takk til alle gutta i hjelpemannskapet. For en tålmodighet....- Jeg tar av meg hjelmen for dere Nigel driver å planlegger til neste år, allerede...ja, jo...Merethe og Ole skal visst være med....sikkert flere med oxo ... JEG har en fest å planlegge..... Håper dere alle vil være med på den i allefall...Kan bli slitsomt, men vi trenger i allefall ikke å dusje i kaldt vann Ha en riktig god sommer og ferie alle sammen!

MVH Janita :)



Oppsummering fra Tormod - 17.50 feltet

Hei folkens Jeg er en av de som kommer fra annen sykkel klubb (ASTRIK - Askøy sykkel og triatlonklubb), må bare si mange takk for at BCK inviterer andre til å delta på et slikt fantastisk opplegg. Astrik er en ung klubb og vi har lært utolig mye av å være med BCK på trening og i ritt sammenheng. En fantastisk gjeng å sykle med, fantastisk naturopplevelse, klump i halsen når vi kjørte igjennom Dombås (og andre tettsteder) og så mange mennesker heiet på oss. Fysisk utslitt på slutten, fortsatt litt øm i baken men alt i alt en veldig positiv opplevelse. Hatten av for Oddgeir

mvh Tormod



Oppsummering fra Jens Christian - 17.50 feltet

Hei alle sammen! Har med glede fulgt alle epostene men er foerst i dag saapass utsovet at det har noe for seg aa skrive selv. Dro direkte fra Loeren til Gardermoen, derfra til Galway paa veskysten av Irland, var paa Personal Security Course mandag, kraftig fest mandags kveld/tirsdag natt, dro ut tirsdag formiddag fra Killybegs paa det irske havforskningsfartoeyet Celtic Explorer og er naa midt mellom Faeroeyene og Shetland paa vei nordover i Norskehavet . Nydelig, stille, varmt vaer. Turen ble ALT det jeg hadde haapet paa og mye mer. Da jeg hoppet paa Oddgeirs opplegg etter aa ha snakket med ham ved juletider var det spesielt oensket om aa oppleve den deilige foelelsen det er aa passere en maalstrek naar man har satt seg et litt for hoeyt maal. Det aa maatte svelge en gang ekstra og kjenne taaren innerst i oeyekroken fordi man ER der. Livene vaare er fyllt med smaa og store hendelser, innimellom er det godt a konstruere en ekstra stor og skjelsettende, som blir staaende sammen med de andre ekstra. Har en 10x30 cm lang skrape paa hoeyre skinke som kommer seg kjapt. Er sluttet aa vaeske og skorpen har lagt seg fint paa plass. Sov for foerste gang litt paa hoeyre side i natt. Var kjempeglad der og da for at ikke andre eller noe annet ble skadet og at turen kunne fortsette. Sve temmelig i begynnelsen men etter kort tid tok de andre ondtene over igjen. Ble kjempeglad da jeg rundt Dombaas oppdaget at bremsen var forskjoevet inn mot felgen og bremset kontinuerlig, slik at den kunne justerers tilbake... MAT var mitt store fokus foer turen. Fra tidligere erfaringer vet jeg godt hva som skjer naar energinivaaet gaar for lavt. Spiste ca 25 bananer, 20 skiver, 15 barer, 10 sykkelkaker, drakk 14 liter diverse. Etterhvert som Oslo naermet seg vokste skivene i munnen og kakene ble pyton. Da bananene tok slutt saa jeg moerkt paa det, men satset alt paa to gel den siste timen. Stor takk til Lars som spesialblandet "4 skjeer pr liter" Maxim paa de siste stasjonene. Blir gjerne med paa litt forskning omkring en mer ideell kost paa slike turer Lars! Stor takk til alle sammen, er ydmyk og takknemmelig, dette var en sann lagseier. Det sosiale aspektet er definitivt av det som ble mye mer enn jeg hadde tenkt, gleder meg til aa se dere igjen! Regner med at Nigel eller Stig blir av de foerste der de sniker seg inn paa Boa i den tro at ingen ser de, som meg...!

Hilsen fra 60N 8V, Jens Christian



Oppsummering fra Bahram - 17.50 feltet

Hei til alle mine god sykkelvenner! Jeg har sittet og lest alle de fine mailene som havnet i min innboks ila siste dagene. Ingen betenklighet om at turen har satt sitt preg i alle deltagrenes tanker på en positiv måte. Jeg også kjenner meg igjen i mange av de beskrivelsene dere gjør. Dere er en flott gjeng. Jeg er veldig glad for at jeg fikk lov til å dele en så stor glede med dere. Husker særlig det siste Oddgeir sa på slutten av siste møte kvelden før rittet: Dette er en opplevelse som kommer til å vare livet ut for en hver av oss, og det som man kommer til å hunske best av alt er synet på de ansiktene som du deler opplevelsen med. Jeg kommer til å huske dere for alltid. Jeg begynte å sykle ifjor. Jeg er, som Oddgeir har sagt til meg i anledninger, veldig fersk i gamet, men føler at jeg har lært mye av dere ila siste tiden. Benytter anledningen å takke Oddgeir for flott lagledelse. Håper at jeg kan på nytt dele sykkelturglenden med dere i nærmeste fremtiden. Til Stig: Batteriet holdt på min Garmin Edge 705 under hele turen, uten tilleggs utstyr. (Sparte i alle fall på de ekstra gram´ne som en ekstra batteri kan kreve, he he.. :)) Til Jan Roald og Christian: Hatten av for dere. Til hjelpemannskapet: tusen takk for unik innsats. Til Lars: takk for all oppmuntringen som du kom med under siste pausene. Husker særlig da du sa under siste stopp: stå på, nå er det bare mindre enn 6 mil igjen...Det hjalp:) GOD SOMMER!

Med vennlig hilsen Bahram T. Kamp



Oppsummering fra Fredrik - 17.50 feltet

Hei alle sykkelvenner!! Jeg vil også gjerne få takke for en fantastisk opplevelse sammen med dere og sier meg helt enig i alt som har vært brukt av superlativer i forbindelse med turen. Det var en sann fornøyelse fra ende til annen. Forventningene var store når vi sto på startstreken, og jeg gledet meg veldig til å komme i gang. Ble litt deppa når jeg hørte at det skulle komme regn og regntøyet var bakket langt vekk. Etter små 4 timer med regn fryktet jeg at det skulle bli en meget tung tur, gjennomvåt og kald som jeg var. Men så åpnet himmelen seg og alt som skjedde etterpå ble bare en vanvittig opptur. Kroppen funket bra ( sikkert fordi jeg hadde en øl og et glass vin dagen før og en meget hyggelig natt med Jens Christian ), sykkelen, alle "pitstop" og rullen gikk som smurt. Stemningen fremme i rullen var bare helt topp med masse humor og latter. Det var en sann fornøyelse og sykle med dere. Videre nedover i dalen toppet det seg med alle de feststemte og glade menneskene som vinket med norske flagg og som ropte og skrek... jeg følte vel på et tidspunkt at jeg var med på "tour de france".....og det var vi vel, eller? :) Ellers må jeg få lov til å skryte litt av alle de 6 flotte jentene vi hadde med og som alle var aktivt fremme i rullen og bidro. Dere var bare helt fantastisk og dere fikk i hvertfall meg til å tenke mange fine tanker som igjen fikk tiden til å fly..... Jan Roald, Christian og Lars. Det kunne like gjerne vært 3 andre som måtte melde pass. Jeg er helt sikker på at dere kommer sterkt tilbake...har ellers mange gode minner fra tidligere treningsturer med dere. Jeg tar av meg hatten for hjelpemannskapet som bare var helt kanonproff...dere var bare helt skjønne, som en forventningsfull mor som tar imot sine barn og trøster, varmer og forer dem. Tusen takk til Oddgeir og begge NK-ene for gjemmonføringen av turen og alle forberedelse som har vært gjort. Uten dere hadde dette blitt veldig vanskelig..dere er bare helt "konge". God sommer til dere alle.

Fredrik



Oppsummering fra Harald - 17.50 feltet

Hei alle sammen....!! Grandiosaen i spiseteltet på Løren smakte usedvanlig godt,( jeg syns den egentlig smaker papp, når jeg spiser den hjemme) Men det er vel annerledes når en har syklet 540 km. Samlet målgang, jubel, vi klarte det sammen, som lag. En medalje rundt nakken, yes, et personlig mål nådd. Smil, latter, gratulasjoner og takknemmelighet. Bilder tatt, klemmer gitt, øyetårer på mange, klump i halsen, mange føleser spinner rundt i kroppen. At jeg, fikk være med dere på denne opplevelsen, er jeg usedvanlig glad for! Hadde meldt meg på 1550-gruppen, men siden det var min første tur T-O, valgte jeg fornuft framfor testosteron.... Jeg ønsket en positiv opplevelse og den ble mer enn innfridd. For noen hygglige mennesker dere er, jeg blir bare gladere og gladere i dere. Felles treninger, fellesritt, lune kommentarer, krasse kommentarer, ingen kommentarer. Vi har alt i denne gruppen. Det har vært veldig inspirerende. Støtteapparat, tusen takk. Dere er usedvanlige, tenk å bruke en hel helg på dette, jeg er veldig takknemmelig for det. Vi hadde ikke hatt noen mulighet til å gjøre dette til den opplevelsen det ble, uten dere. Jan Roald og Christian, det ble en annerledes tur for dere, men dere gjennomførte med stil. At dere måtte slippe gruppen vår var nok ikke ønsket deres, men man må ha dagen og alt må klaffe hvis man skal klare det. At dere fant hverandre ble jo en positiv opplevelse. Ting gikk litt lettere for dere etter hvert. Lars, du viser noe unikt. Noe som rørte meg...Du var så klar, for dette, som vi har trent sammen mot i månedsvis. At du er en som fysisk lett kan gjennomføre dette, er det ingen som helst tvil om. Næringsinntaket ble ikke som det skulle. Dyttet deg litt i bakkene opp mot Fokstua, men du var tom, som du sa. Du prøvde litt til, med det ville seg ikke. Når du får orden på Takk for en meget godt planlagt tur til Oddgeir, Per og Øystein. Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre dette, slik vi gjorde, uten den innsatsen dere la ned i forkant og underveis. Ønsker dere en strålende sommer, håper vi sees på sykkelsetet senere.

Hilsen Harald Dahle Medsyklist
 Den siden du er på nå ble sist oppdatert 6/7-2011

Gå til hovedsiden for siste nytt

 Del denne siden på Facebook: