En liten oppsummering av et ikke helt A4-liv. Født i 58, Oslo-jente med Normarka som den viktigste arenaen under oppveksten. Hadde fast teltplass der i fra 10-årsalderen. Ble med i Norsk Trekkhundklubb i 72 hvor jeg ble kjent med rasen grønlandshund.

En venninne av meg hadde en shcæfer som ble benyttet som ambulansehund i Nordmarka. Dermed stilte hun med hund og jeg kjøpte pulk. Min jomfrutur som hundekjører ble deretter foretatt i Frognerparken i året 1970. To stk i en pulk bak en schæfer.

Senere ble det en annen venninne med strihårete vorstehere som fikk meg med i trekkhundklubben. I starten ble det derfor denne hunderasen som trakk meg rundt på tur. Dette holdt helt til jeg tyvlånte min brors nye, fine telt og tre stk "inne"hunder løp ut og inn rett igjennom veggen. Det ble dyrt og min tilværelse med polarhunder ble beseglet.

 

Min første egne grønlandshund fikk jeg til min 15-årsdag. Som 16-åring var jeg ferdig med pliktløpet i skolen, hadde skaffet meg et eget 4-spann med grønlandshunder og flyttet deretter ut i "skauen".

Her sees dette spannet utenfor "25",
en hytte som ble benyttet av mange
medlemmer i trekkhundklubben.

Denne hytta og miljøet rundt var nok mitt viktigste knutepunkt i livet fra jeg var 15 til jeg nærmet meg de 30 ...
.

Her sees jeg sammen med mine to første, halvbrødrene Uncas og Barrè høsten/vinteren 74. I tillegg har jeg med meg Uncas søster Jette (til høyre). Jette er forresten mor til Ciiko, stammoren til Engholms "grønskyer".

Mitt første egne hjem ble en gammel
milorghytte som lå godt bortgjemt
i Bjørnsjøhelvete i Nordmarka.

Denne kvisthytta gikk under navnet "21".

Jeg flyttet inn midtvinters. Hytta hadde ingen
fungerende ovn så soveposen var god
å ha. :-)

I og med at den lå ganske tett inntil et
fossefall var det meget rå luft så ca annen
hver uke bar det hjem til mor for tørking
av sovepose.

For å komme til "21" var det to alternative ruter.
Det ene var en meget bratt bakke som endte i en fossende elv.

Den andre var å krysse en ca 20-30 meter lang hengebru med omtrent
30-40 meters fall under på midten. En litt nervepirrende opplevelse
når man kjørte med lass. Kjørte derfor aldri større spann helt frem
til hyttedøra. Sleden sto heller parkert på andre siden av hengebrua
mens enspannspulken fungerte best på siste etappe.

Her sees Ruggen på vei over brua mens
jeg og Barrè er på vei bort med
enspannspulken.

Min neste bolig ble en hytte i Bærumsmarka,
på toppen i mellom Kampen og Vensåsseter.

Pussig nok hadde denne hytta også blitt benyttet av milorg i sin tid. Her var det rene luksusen med vedovn og parafinlampe. Bodde her i kortere og lengre perioder i en fem års tid. Måtte ta enkelte avbrudd for å tjene til livets opphold. Bla et par sommersesonger på kennel, samt et år på Skjeldbreia, kennelen til Oslomarka Trekkhundklubb.

Her sees gjengen på tunet til
Skjelbreia sommeren 76. De er "bundet"
til hverandre, men ikke til noe annet.
Aki liggende foran sammen med
Kazan som står. Bak sees fra venstre
Ruggen, Barrè og Uncas.

Tre og en halv grønlandshund og en
og en halv siberian husky.
Alle hanner.