Roald Aas, født 25. mars 1928, var gjennom det meste av 1950-tallet en god nummer to i norsk skøytesport - etter hen-holdsvis Hjalmar Andersen og Knut Johannessen. Han tok en NM-tittel i 1956; ellers ble han nr. 2 sju ganger. Han gikk for Oslo Idrettslag fram til 1956, da meldte seg inn i Oslo Skøiteklub.

Han stilte for Norge i samtlige EM og VM mellom 1951 og 1960, og var nesten alltid blant de ti beste. Han fikk bronsemedalje i ett VM (1958) og to EM (1957 og 1960). Han deltok i tre OL. I Oslo i 1952 tok han bronse på 1500 m, men i OL i Cortina ble det ingen topplassering. I Squaw Valley i 1960 gikk han omsider helt til topps, og delte gullmedaljen med Jevgenij Grisjin på 1500 m. (Kilde: Wikipedia) (Foto: Skøytesport)

Mange av oss som kjøpte Roald Aas-skøyter på 60-tallet husker vel også heftet som lå ved, der han fortalte oss om trening og teknikk.(Red.)

"Og hva var tida da jeg satte norsk rekord på 1500 meter på Notodden i NM 1958 ?"

Roald Aas satt som vanlig med wienerbrød og kaffe, blid og utadvendt, ved stambordet på Trollvanns-stua i Grefsenåsen forrige tirsdag. Nå sitter mange skøytetider fra femtiåra igjen i hjernekista.

"2.13.9", sa jeg.

Da måpte Roald litt, slo meg på skulderen og lo: "Ennå er det altså noen igjen som husker oss gamlekara". 

25. mars fylte Roald Aas 80 år. 

Jeg synes det er verdt å minnes en av de store fra femtiåra, og litt inn på sekstitallet. Tida da skøyter var stort i Norge, folk sto utendørs i timevis i kø for å skaffe billetter, Bislett var smekkfull på mester-skap og under OL, ja selv på iskalde nyttårsløp kunne det være 20-25 000 tilskuere to dager på rad.

Mange mente at Roald Aas ikke hadde anlegg for skøyteløping. Kreftene og ikke teknikken var hans styrke. I ungdommen trente han seint og tidlig. Han syklet. svømte i feriene, drev vekttrening og gymnnastikk, og hele høsten løp han i skogen. Dermed var Roald tidlig i bedre form enn de andre.

Før jul i 1954 gikk han 5000 m på 8.16.4, det var uhørt å gå så fort så tidlig i sesongen. Verdensrekorden til Hjallis var da på 8.07.3. Ledere og trenere sa at Roald måtte trappe kraftig ned på treningen for ikke å brenne seg ut. Roald hørte på dem, hvis ikke hadde kanskje rekorden fått et skubb nedover av ham den sesongen.

Han var med første sesong i 1948, men det var først i 1950 han var med i NM.I 1951 slo han gjennom for alvor. Han var en av favorittene i OL på 1500 meter, men var uheldig og fikk en kraftig sluddbyge under sitt løp og måtte nøyes med bronse. 

Roald kom først i skyggen av Hjallis, så kom russerne i 1954 og deretter Kuppern. Det ble mange annen-plasser og bronsemedaljer i mesterskap, og han har den enestående rekken å delta i alle NM, EM og VM fra 1951 til 1960. 

I 1956 var Kuppern igjen favoritt, men det året klarte Roald å knipe seg foran ham og stå øverst på pallen i et mesterskap. Samme år fikk han Egebergs ærespris for fremragende resultater på skøyter og to norske mesterskap i sykling.

1960 fikk Roald endelig sin fortjente gullmedalje.
På 1500 meter i Squaw Valley lå Grisjin 3 sekunder foran ham da klokka ringte, men da han gikk i mål hadde han tapt hele forspranget og begge fikk tida 2.10.4.  Etter dette deltok han mere sporadisk og avsluttet en sekstenårig karriere på skøytebanen i 1964. 

Det er alltid trivelig å treffe Roald, vennlig mot alle, sprek og blid.  Og 2.10.4 står som en påle i skøytehistorien!