Boris Arsenevitsj Sjilkov, født 28. Juni 1927 i Arkhangelsk, konkurrerte for Sovjetunionen.
Boris Sjilkov bodde i Leningrad (nå St. Petersburg), der han arbeidet som ingeniør. Han ble sovjetisk allroundmester i 1953 og gjorde sin internasjonale debut 3 uker senere i VM-allround, der han vant sølv bak landsmann og rival Oleg Gontsjarenko etter nettopp å ha blitt frisk etter en tids sykdom. Året etter (1954) ble han sovjetiske allroundmester igjen (med Gontsjarenko, nok en gang, på   sølvplass), Europamester allround (med Gontsjarenko på 4. plass) og Verdensmester allround (der Gontsjarenko tok sølv - en reversering av roller fra året før). Personlige rekorder: 500m- 41,9 (1960); 1500m - 2.10,4 (1955); 5000m - 7.45,6 (1955); 10.000m - 16.50,2(1955).

Skulle noen av våre dyktige skøyteløpere prestere en 5000 meter på 7.40-tallet i dag, ville det sikkert kunne forklares med trå is. Men i januar 2010 er det 55 år siden 7.45.6. Det er mange som er glade i sære idrettshendelser, og den snart 55 år gamle rekorden var ganske enkelt et kvantesprang.

Meldingene om Boris Sjilkovs fantastiske løp rystet, ikke bare skøyteverden, men også det som var idrettsverden den gangen - og som på sitt vis var langt mindre enn i dag. Skøytesporten var ikke så mye mer enn Norge, Sverige og Nederland. Russerne hadde ikke deltatt under de olympiske leker i Oslo i 1952, men allerede da hadde det kommet meldinger fra en bane i fjellene i Kazakstan med det fremmedklingende navnet Medeobanen - Alma Ata, om oppsiktsvekkende tider på isparketten. Russerne Sergejev, Tsjaikin og Mamonov gikk under gjeldende verdensrekorder på henholdsvis 500, 1500 og 5000 meter i 1952. Først mange år etter ble Mamonovs rekord godkjent og oppført i den offisielle rekord-statistikken.

«Russernes klokker går sakte», var omkvedet i vestlige - og norske skøytekretser. Kanskje sådde filminnslag fra Alma Ata i den norske Filmavisen tvil, de viste en bane omkranset av høye fjell og elegante russiske skøyteløpere som gled uanstrengt runde etter runde. I 1953 kom russerne tilbake til den internasjonale skøytearenaen, og gjorde rent bord. Så var de så gode likevel da!

I januar for snart 55 år siden kom altså meldingen om Sjilkovs rekordløp, en forbedring av gjeldende verdensrekord med 21 sekunder. Russeren viste seg fram i all sin eleganse under skøyteløpene i OL i Cortina året etter. 7.48.7 var Sjilkovs vinnertid på naturisen på Misurinasjøen. Et hav av tid foran nummer to. All tvil var feid til side. Hendelsen er en av mange gjennom idrettshistorien som viser hvordan nye impulser og andre måter å tenke på, kan føre til prestasjoner en tidligere ikke kunne drømme om.

Sjilkov kom med noe nytt, han gikk 5000 meter i en takt og med et tempo som på en 1500 meter. I et lukket og tradisjonsbundet nordisk skøytemiljø hadde ingen tenkt seg den muligheten. 7.45.6 ble stående til 1963 da fire nordmenn underskred tidenes mest berømte skøyterekord i Sovjetlandskampen på Bislett. Nils Aaness het nordlendingen som først gikk under med 7.42.8 men den ble siden slått av Knut Johannessen som fikk 7.38.7. En rekord som forøvrig sto i bare noen uker.

Ørnulf Samuelsen i Buskerud Idrettskrets, som har vært gen-sekr. i skøyteforbundet, forteller at han møtte Sjilkov på den da forfalne Medeobanen for noen få år siden. - Det var klasse over Sjilkov, i motsetning til flere av sine samtidige. En annen av stjernene, Kositsjkin var endt opp som alkoholvrak, sier Samuelsen. Han traff også Merkulov, en annen god løper fra denne perioden. Sjilkov trente til tross for at han var oppe i årene.

- Hva hadde han å fortelle om rekordløpet, Samuelsen?
- At det var sådd tvil om riktigheten, var helt nytt for Sjilkov. Det hadde han ikke hørt før. Men han fortalte at løpet var dårlig planlagt, sekundanten hadde kun skjemaer som gikk til 8.00. Det tok ikke lang tid før Sjilkov var langt foran dette skjemaet og det endte med at sekundanten bare sto og viftet og skyndet på ham. Det hele var altså en vanvittig forbedring, hele 21-22 sekunder. Men rekorden var overmoden, Sjilkov betegnet Mamonov, som hadde gått på 8.03 tre år tidligere, som en helt ordinær løper.

Sjilkov var eleganten av russerne og han var en typisk 1500-5000 meterløper. I 1956 vispet han unna en 1500 meter i VM på Bislett på 2.11.6. Det var lenge banerekord og en oppsiktsvekkende tid den gangen på lavlandsbane. Husk også på at luftmotstanden den gangen var noe helt annet enn i dag med den tidens ulltrikoter, i stilongs-klassen omtrent.

Hans Werp
2005

Bildet er hentet fra artikkelen på Team Løwers hjemmeside