Ironman Sør Afrika

Etter alt slitet med trening i sommervarmen i Oman (temperaturer 40+) før IM Østerrike i fjor, ville jeg satse på en IM tidlig på året i år. Valget falt til slutt på IM Sør Afrika som jo ligger i “nærheten” av Oman...., bare ca. 14 timers flytur...!!! Jeg fulgte igjen det samme trenings-opplegget som tidligere da dette fungerer greit. Etter Norseman opererte jeg i foten, og seks uker senere var jeg i full trening igjen. Det føltes mye bedre med trening om vinteren her i Oman!

Vi lot ungene bli igjen hjemme, det ble litt vanskelig å ta dem ut av skolen midt i semesteret!! Første dagen inspiserte vi sykkel-løypa, Jan i leiebil og jeg på sykkel... Deretter tok vi det litt roligere og nøt livet i sommervarmen i Sør Afrika. Traff bl.a på Jostein Trodahl fra Strik på sykkel-innsjekkingen før løpet, godt å treffe på klubbkamerater i slike sammenhenger.

Søndag 20. mars var konkurransedagen. Jeg sto tidlig opp, spiste en god frokost og prøvde å roe meg ned så godt jeg kunne. Har alltid masse sommerfulger i magen før det hele setter i gang.

Det var en opplevelse å se så mange våtdraktkledde deltakere i morgensolen på stranden i Nelson Mandela Bay som provinsen heter. Zulu-trommene lød i bakgrunnen og holdt stemningen på topp. Alt var helt fantastiskt og kan ikke beskrives...! Kl. 7.00 gikk startskuddet, som vanlig var det helt kaotisk med slag og spark fra alle kanter, vaskemaskin effekten, men etter noen minutter fikk jeg roen på svømmingen og konsentrerte meg om å holde stilen. Temperaturen var perfekt og det gikk skikkelig bra unna. Kom inn på 1.06, første etappen var unnagjort og jeg var kjempefornøyd.

Jeg skiftet raskt til sykkelklær og var igang på runde en av tre. Ganske flat løype, men med noen lange, slake bakker. Første og andre runde gikk forholdsvis lett, men den tredje ble en del hardere da vi fikk motvind. Rundt i hele løypa var det masse folk som heiet på oss og skapte en utrolig stemning rundt det hele.

Det å komme av sykkelen etter 180 km er ikke alltid like lett, jeg var helt gele i beina. Fikk imidlertid raskt kontroll over det hele, skiftet til løpesko og la ut på de siste 42 km. Løypa gikk over 3 flate 14 km’s runder. Første runden gikk bra, litt magesmerter etter 13 pakker “Power Gel” på sykkelen, men det fikset seg med litt Cola. På slutten av runden ble jeg forbiløpt av vinneren i proff-klassen, Raynard Tessink fra Sør Afrika. Et sirkus av biler med lys og klokker, motorsykler og helikopter med film teams osv. fulgte ham. Han var ferdig med sitt løp og jeg hadde enda 28 km igjen, det var litt kjekt å springe side om side med Raynard, selv om det ikke varte så veldig lenge. Etter det gikk det bare bedre og bedre og jeg tok igjen mange deltakere. Kom meg over målstreken på ny bestenotering, 10:51:52, sliten men utrolig fornøyd. Jeg vant min aldersgruppe F40 og kvalifiserte meg igjen til Hawaii, det har vært et mål siden jeg var der i 2003!!. Etter å ha fått tildelt Hawaii “slotten”, dagen etter, tok vi en god lunch med et par velfortjente flasker utsøkt vin fra Sør-Afrika, endelig kunne jeg slappe av...

Det hele var over for denne gang. Nå skal jeg ha noen uker ferie i Norge i sommer før trening og full oppkjøring til Hawaii i oktober..... Jeg gleder meg noe så vanvittig...!!

Hilsen Solveig