Alfred har skrevet et lite referat fra AUstria Ironman hvor han som kjent kvalifiserte seg for deltakelse på årets VM på Hawaii
Her er en kort rapport etter at jeg har kommet hjem igjen fra ferie & Kaernten Ironman.
Ferien var flott: Kjempevær, fin natur, mye bading i 25 graders vann, lune kvelder på terassen, sykkelturer med familien....
Det var nettopp dette med familie&ferie som gjorde at det ble ny start i Klagenfurt - det er er flott feriested.
Dermed hadde jeg ingen tanker om VM-kvalifisering, dette løpet er det absolutt vanskeligste å kvalifisere seg i, er kun 50 VM-plasser - for 2700 påmeldte utøvere. (De 27 andre løpene har undet 2000 deltakere og 50-120 VM-plasser)
Uansett, forrige søndag sto jeg på startstreken i Kaernten Ironman: Der jeg har gjort 2 gode løp tidligere. Målet var en ny pers, samt et trivelig løp. Det med pers viste seg å bli vanskelig, siden løypen var forlenget med ca 8 km på sykkel og 2 km på løp (var nok litt for kort de tidligere år.)
Svømmingen foregikk med start i vannet, nødvendig med så mange deltakere. Løypa gikk rett fram i 1500m, dermed gikk det relativt greit - men fikk selvsagt noen spark og slag i "vaskemaskinen". Så ut til rekordtid for meg ved første vending, fortsette derfor i jevnt tempo innover, og nærmet med mål uten å slite meg ut. Men - jeg ble lurt av en "last minute" løypeomlegging, vendingen var flyttet 300m - dermed ble det en "standard" svømmetid på 1.09, lå dermed ca midt i feltet / nr 950.
Syklingen startet lett&fort, formelig fløy avgårde og passerte mange. Men åpningen var nok litt vel sterk, fikk det igjen på slutten i motvinden og i de lange bakkene - bein som tømmerstokker opp siste klatring lovet ikke bra før løpingen! Fikk roet litt ned de siste 20km, men beina var ennå svært tunge ved veksling. Totalt sett rask sykling: 5 timer og 3 minutt er like raskt som forrige gang, men nå 8 km lenger! 148. beste sykkeltid, var dermed kommet meg fram til ca plass nr 250.
Beina var tunge da jeg startet - 42.2. km i 30 graders varme. Kom allikevel raskt opp i marsjfart (4.25 pr km - med litt senere siste del skulle det gi 3.10 i slutt-tid). Med tusenvis av jublende tilskuere gikk det raskt - de første 6 km. Deretter krøp km-tidene forsiktig oppover, det gikk tungre, men passet på å ikke presse farten opp så tidlig i løpet.
Magen begynte å bevege seg, lå på grensen av oppkast/diare. Holdt meg så vidt, ved å hoppe over et par matstasjoner.
Selv om det stadig gikk senere, fortsatte jeg å ta igjen konkurrenter. Prøvde å bedre rytmen ved 15. km, men lårene var stokk stive, gjorde vondt i hvert steg.
Og det ble bare værre, prøvde å skikkelig presse på ved 21 km, men det hjalp ikke, km-tidene nærmet seg 5 min pr km - og lårene ble værre og værre.
Men jeg fortsatte å fokusere fremover, tok til meg næring, prøvde å løpe lett, og beit i meg smerten. Det var python - men etterhvert var det kun 10km igjen, tid for sluttspurten. Det gjorde vondt - og farten ville ikke opp. Med 5 km igjen fikk jeg skikkelig tunellsyn - så kun rett fram i ryggen på den foran meg, koblet ut smertene og løp. Plukket stadig konkurrenter - jeg var sannelig ikke den eneste som slet! (3 personer løp forbi meg, mens jeg passerte flere hundre).
Jeg visste nå at det ville være mulig med Hawaii-plass og fokuserte på det, så rett fram og løp. Hadde en stor gruppe foran meg 2 km før mål og greide endelig å få opp farten - smertene for i beina, men jeg passerte alle, og spurtet i mål: Totaltid 9.41.57, løpe-tid 3.22. Den 87. beste løpetid og plass nr 110 totalt. Uten tvil mitt beste løp. (Norsk årsbeste hittil i år)
Ble dermed nr 8 av ca 450 i min aldersklasse, og med 6 Hawaii-plasser håpet jeg det var i boks. (Det er alltid et par som allerede er kvalifisert eller ikke vil dra.)
Dagen etter var utdelingen av plasser: En blir ropt opp fra toppen av resultatlisten - og jeg kunne juble når 3. og 6. mann på listen trakk seg!
Som 2. nordmann er jeg dermed kvalifisert for Ironman VM på Hawaii: Sportens vugge og Mekka - og samtidig kanskje det aller tøffeste løpet: Bølger, kastevinder og 35 grader gir utfordringer nok....
Etter noen dager kunne jeg gå normalt, og vi kom hjem torsdag ettermiddag. tar det rolig også neste uke, før seriøs trening begynner. Vil stort sett være hjemme, ta kontakt hvis dere vil trene.
Alfred
|