Erfaringsmessig vil nok mange slite med vannlatningen på vei mot Oslo. I finvær er det spesielt langvarig trykk fra setet mot underlivet, som gir en følelse av at rørleggeren har vært der og stengt en kran, lengre bak i "rør systemet". Selv med full åpning i krana fremme så kommer det ofte lite eller ingenting ut :-)

I tillegg til selve trykkproblematikken som beskrevet over, kan en ved kjølig og ikke minst i regnvær bli utsatt for relativt høy nedkjøling av nedre mage og ned mot skrittet. Denne nedkjølingen (over lang tid) bidrar ikke direkte positivt for "god" vannlatning under stoppene.

Følgende tips og råd gis:

1. Stå å trø på sykkelen, med gjevene mellomrom, under turen nedover dalen.
2. Når du nærmer deg stoppene, øker du periodene og lengden du står å trør. Dette blir viktigere og viktigere jo nærmer Oslo du kommer.
3. Plassere/legg også en ull-klut på innsiden av buksen. La denne dekke nedre del av magen og ned i skrittet inkl. "litsje karen/hi mora"
4. Vær påpasselig med å tilpasse inntak av drikke, i forhold til værforholdene og pågående vesketap.